Samlede investering er ventet å øke i 2020

Publisert:

Virksomhetens anslag for samlede investering i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning gir indikasjoner på oppgang i 2020. Nye investeringsanslag for 2019 er betydelig oppjustert fra forrige undersøkelse, og viser vekst i forholdt til i 2018.

Forfatter: Edvard Andreassen

I investeringsundersøkelsen gjennomført i mai anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2020 til om lag 228 milliarder. Dette tilsvarer en investeringsvekst på 8,2 prosent sammenlignet med anslaget for 2019, gitt på samme tid i fjor. Veksten kan hovedsakelig tilskrives en vekst innenfor olje- og gassvirksomhet. Investering i kraftforsyning viser en moderat nedgang, mens industriinvesteringene anslås om lag uendret.

Virksomhetenes nye anslag for samlede investeringer i 2019 antyder en vekst på 17 prosent sammenlignet med tilsvarende 2018-anslag. Oppgangen i 2019 drives av en tydelig økning i investeringene innenfor olje- og gassvirksomhet samt en sterk vekst i industrien. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 2. kvartal samme år

Utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraftforsyning
2009 149245 26546 12958
2010 145447 19604 14653
2011 150104 19823 18735
2012 191543 20993 21696
2013 219668 20527 20681
2014 241387 21474 22495
2015 200262 20684 24783
2016 169896 23204 27345
2017 154381 22616 34780
2018 156454 25111 40032
2019 183738 33439 41684

Ifølge sesongjusterte tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 4. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019:

  • Olje og gass: -0,3 %
  • Industri: 15,4 %
  • Kraftforsyning: -8,0 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri Kraftforsyning Utvinning og rørtransport
1. kv. 2009 153.9 155.7 164.9
2. kv. 2009 124.5 148.7 154.7
3. kv. 2009 111.6 149.1 148.4
4. kv. 2009 99.7 147.8 141
1. kv. 2010 102.1 145.2 137.6
2. kv. 2010 100.6 164.7 148.4
3. kv. 2010 89.8 187.1 133.2
4. kv. 2010 99.4 178.1 144.7
1. kv. 2011 98.3 197.5 156.3
2. kv. 2011 99.2 204.1 161.1
3. kv. 2011 107.9 188.4 176.9
4. kv. 2011 104.5 214.5 183.4
1. kv. 2012 111 218.5 188.5
2. kv. 2012 109.3 206.8 195.9
3. kv. 2012 98.4 235 194.1
4. kv. 2012 106.1 245.3 214.9
1. kv. 2013 100.5 223 225.2
2. kv. 2013 110.7 234.9 234.9
3. kv. 2013 108.1 245 253.7
4. kv. 2013 103.5 252.9 252.8
1. kv. 2014 111.7 260 254.1
2. kv. 2014 112.1 274.6 254.8
3. kv. 2014 112.3 246.4 249.2
4. kv. 2014 117.7 248.3 236.8
1. kv. 2015 100.1 264.6 243
2. kv. 2015 103.8 268.2 230.2
3. kv. 2015 117.3 265.9 216.5
4. kv. 2015 108.3 288.3 203.2
1. kv. 2016 127.1 311.2 192.4
2. kv. 2016 123.6 285 186.8
3. kv. 2016 125.5 314.7 178.8
4. kv. 2016 128.7 323.1 171
1. kv. 2017 120.5 374.4 169.9
2. kv. 2017 110.1 308 171.7
3. kv. 2017 112.5 418.6 152.2
4. kv. 2017 122.2 375.6 165.6
1. kv. 2018 120.4 429.1 154.6
2. kv. 2018 133.8 463.4 161.5
3. kv. 2018 137.2 495.7 170.2
4. kv. 2018 135.9 479 183.8
1. kv. 2019 156.8 440.6 183.2

Vindkraftutbygging gir fremdeles investeringsvekst i kraftforsyning i 2019...

De nye investeringsanslagene for 2019 indikerer at samlede investering i kraftforsyning vil beløpe seg til om lag 41,7 milliarder kroner i år, målt i løpende verdi. Dette anslaget er 4,1 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2018. Økte investeringer i produksjonsleddet er hovedårsak til oppgangen, der det ligger an til en vekst på 14 prosent. Dette skyldes blant annet utbygging av flere nye vindparker. Lavere investeringer innenfor distribusjonsleddet bidrar til å dempe oppgangen. Denne nedgangen kan delvis knyttes til at installering av nye smarte strømmålere (AMS) ble ferdigstilt i 2018.

... men ventet investeringsnedgang for kraftforsyning i 2020

2020-anslaget for kraftforsyningsinvesteringene er 2,9 prosent lavere enn 2019-anslag, gitt i mai i fjor. Det er særlig distribusjonsleddet som bidrar til denne nedgangen, men også produksjonsleddet viser en liten nedgang. Nedgangen i produksjonsleddet har sammenheng med at flere vindparker ferdigstilles i år. Dette bildet kan imidlertid endres om det fattes beslutning om å sette i gang nye store vindparkprosjekter.

Figur 3. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2017 2018 2019 2020
Mai t-1 30402 34355 34409 33415
Aug t-1 30938 34567 38069
Nov t-1 31616 37738 38412
Feb t 33977 41168 39849
Mai t 34780 40032 41684
Aug t 34034 41737
Nov t 32688 41112
Feb t+1 31396 39981

Sterk vekst i industriinvesteringene i 2019

Industriinvesteringer for 2019 er nå anslått til 31,9 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Dette indikerer det en vekst på hele 34 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2018. Det er særlig næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som står bak investeringsoppgangen i industrien. Samtidig er det høy investeringsaktivitet næringsmiddelindustri, metallindustri samt maskinreparasjon og -installasjon, som samlet sett gir en kraftig vekst i industriinvesteringene i 2019.

Figur 4. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2017 2018 2019 2020
Mai t-1 17014 17914 20759 22136
Aug t-1 16187 18006 22554
Nov t-1 18574 21618 27315
Feb t 21618 24776 32195
Mai t 22616 25111 33439
Aug t 22310 25997
Nov t 21687 24978
Feb t+1 21982 25590

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2019/2018¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal samme år

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri 0.6
Maskinreparasjon og -installasjon 9.3
Annen verkstedsindustri -0.8
Bygging av skip og oljeplattformer 0.9
Maskinindustri 0.1
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 1.0
Metallvareindustri 0.3
Metallindustri 5.1
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -1.2
Oljeraff., kjemisk farmas. industri 11.3
Trykking, grafisk industri 0.1
Papir- og papirvareindustri 2.1
Trelast- og trevareindustri 0.0
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.3
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 5.1
Industri 34.3

Investeringsvekst i næringsmiddelindustrien i 2020

Industriens anslag for 2020 antyder om lag uendrede investeringer sammenlignet med tilsvarende 2019-anslag, men med store bransjevise forskjeller. Det anslås betydelig investeringsvekst innenfor næringsmiddelindustri, særlig innenfor bearbeiding og konservering av fisk. Samtidig fører en nedgang næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri til å trekke ned det samlede investeringsnivået for industrien i 2020. Årsaken til denne nedgangen er store enkeltprosjekter som avsluttes i 2019.

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 6. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2020/2019¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal året før

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri 0.4
Maskinreparasjon og -installasjon -0.9
Annen verkstedsindustri -0.5
Bygging av skip og oljeplattformer 0.6
Maskinindustri 3.1
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 0.5
Metallvareindustri -0.4
Metallindustri 2.6
Gummi, plast, mineralsk industri mv. 0.3
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -9.9
Trykking, grafisk industri 0.0
Papir- og papirvareindustri -1.9
Trelast- og trevareindustri -2.1
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. -0.1
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 7.8
Industri -0.5

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS essingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR hatimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblår innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.