Stadig mer bruk av fjernvarme

Publisert:

I 2019 var forbruket av fjernvarme på 5,9 TWh, som er en økning på 2 prosent fra 2018. Det var en særlig stor økning i forbruket til husholdninger.

Fjernvarmeforbruket fordelte seg med om lag 26 prosent på husholdninger, knapt 60 prosent i tjenesteynde næringer, mens resten gikk til industri, bygg og anlegg, jordbruk mv. Forbruk i husholdninger steg med hele 10 prosent fra året før, viser nye tall fra fjernvarme og fjernkjøling. Økningen kan ha sammenheng med at flere boliger og borettslag ble tilknyttet fjernvarmenett i 2019 på grunn av forbudet mot oljefyr som trådte i kraft i 2020. Det var samtidig en vesentlig nedgang i bruk av fyringsolje og fyringsparafin fra 2018 til 2019 som også indikerer en slik overgang. For tjenesteytende næringer var det en økning i fjernvarmeforbruket på rundt 2 prosent fra 2018 til 2019.

Bruttoproduksjonen av fjernvarme var om lag 7 TWh i 2019, og av dette ble rundt 0,4 TWh levert til strømproduksjon, mens 0,7 TWh gikk tapt i ledningsnettet. Produksjon og forbruk av fjernvarme har fire-doblet seg i løpet av de siste 20 årene, men det utgjør likevel ikke mer enn om lag 3 prosent av Norges totale energiforbruk innenlands. Siden Norge har mye spredt bosetning er det ikke like lønnsomt å bygge ut som for eksempel i Sverige og Danmark der det er langt mer utbredt. Relativt lave elpriser i Norge kan også ha hatt noe å si for lønnsomheten Fjernvarmeprisen følger elprisen, men skal være litt lavere. I 2019 var den i gjennomsnitt knapt 80 øre/kWh, men varierer for ulike forbruksgrupper. Industrinæringer betalte minst, med rundt 46 øre/kWh.

Figur 1. Forbruk av fjernvarme i ulike forbrukergrupper

Husholdninger Industri, bygg og anlegg m.v Tjenesteyting
1992 254 237 540
1993 268 253 557
1994 240 295 596
1995 271 316 598
1996 300 333 665
1997 255 273 753
1998 269 247 861
1999 299 238 971
2000 211 235 1012
2001 300 219 1296
2002 304 282 1346
2003 346 295 1445
2004 381 289 1560
2005 395 300 1655
2006 445 301 1749
2007 512 324 1922
2008 661 326 1930
2009 692 369 2232
2010 1023 473 2804
2011 754 405 2571
2012 913 482 2828
2013 1054 581 3065
2014 967 616 2878
2015 1007 847 2977
2016 1184 870 3192
2017 1334 975 3169
2018 1374 978 3395
2019 1513 905 3452

Alternative produksjonsmetoder

Fjernvarme kan produseres ved å utnytte energikilder som ellers ville gått tapt, og det leveres i rør form av damp eller varmt vann. I 2019 ble rundt 45 prosent produsert ved å utnytte varme fra lokale avfallsforbrenningsanlegg, mens rundt 11 prosent kom fra varmepumper som igjen utnytter kloakkvarme, avløpsvann, sjø- eller grunnvarme o.l. Det brukes også solfangere, spillvarme fra industri eller annen spillvarme inn i produksjonen. Flisfyringsanlegg stod for om lag 25 prosent av produksjonen, mens 10 prosent ble produsert i elkjeler, som er elektrokjeler som omformer elektrisitet til varme. Fossile kilder som olje, LPG eller naturgass stod for kun 5 prosent av produksjonen i 2019.

Figur 2. Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler. Prosent. 2019

Prosentandel
Varme fra avfalls-forbrenning 45
Biooljeanlegg 1
Oljekjeler 1
Spillvarme 3
Biogass/deponigass 1
Varmepumpe-anlegg 11
Elektrokjeler 10
Flisfyringsanlegg 24
Naturgass/masovngass 2
LPG 2

Nedgang i bruk av fjernkjøling

Rundt 20 prosent av verkene produserer også fjernkjøling, som er kaldt vann som leveres i rør til kjøleformål. Fjernkjøleforbruket utgjorde 192 GWh i 2019, som er 13 prosent lavere enn året før. Nedgangen må sees i sammenheng med at forbruket var rekordhøyt i 2018, da vi hadde en svært varm sommer. Fjernkjøling produseres blant annet ved frikjøling fra sjø og elvevann, i tillegg til varmepumper, kjølemaskiner eller ved å utnytte energi fra fjernvarmeproduksjonen. I 2019 ble 87 prosent av dette levert til tjenesteytende næringer, mens resten ble brukt i industri.

Figur 3. Forbruk av fjernkjøling

GWh
2003 46
2004 53
2005 63
2006 73
2007 84
2008 99
2009 115
2010 120
2011 136
2012 133
2013 156
2014 169
2015 169
2016 182
2017 173
2018 222
2019 192
 

Kontakt