Stadig mer bruk av fjernvarme
Publisert:
I 2019 var forbruket av fjernvarme på 5,9 TWh, som er en økning på 2 prosent fra 2018. Det var en særlig stor økning i forbruket til husholdninger.
- Tallene er hentet fra
- Fjernvarme og fjernkjøling
- Artikkelen er en del av serien
- Fjernvarme og fjernkjøling (arkiv)
Fjernvarmeforbruket fordelte seg med om lag 26 prosent på husholdninger, knapt 60 prosent i tjenesteynde næringer, mens resten gikk til industri, bygg og anlegg, jordbruk mv. Forbruk i husholdninger steg med hele 10 prosent fra året før, viser nye tall fra fjernvarme og fjernkjøling. Økningen kan ha sammenheng med at flere boliger og borettslag ble tilknyttet fjernvarmenett i 2019 på grunn av forbudet mot oljefyr som trådte i kraft i 2020. Det var samtidig en vesentlig nedgang i bruk av fyringsolje og fyringsparafin fra 2018 til 2019 som også indikerer en slik overgang. For tjenesteytende næringer var det en økning i fjernvarmeforbruket på rundt 2 prosent fra 2018 til 2019.
Bruttoproduksjonen av fjernvarme var om lag 7 TWh i 2019, og av dette ble rundt 0,4 TWh levert til strømproduksjon, mens 0,7 TWh gikk tapt i ledningsnettet. Produksjon og forbruk av fjernvarme har fire-doblet seg i løpet av de siste 20 årene, men det utgjør likevel ikke mer enn om lag 3 prosent av Norges totale energiforbruk innenlands. Siden Norge har mye spredt bosetning er det ikke like lønnsomt å bygge ut som for eksempel i Sverige og Danmark der det er langt mer utbredt. Relativt lave elpriser i Norge kan også ha hatt noe å si for lønnsomheten Fjernvarmeprisen følger elprisen, men skal være litt lavere. I 2019 var den i gjennomsnitt knapt 80 øre/kWh, men varierer for ulike forbruksgrupper. Industrinæringer betalte minst, med rundt 46 øre/kWh.
Figur 1. Forbruk av fjernvarme i ulike forbrukergrupper
Husholdninger | Industri, bygg og anlegg m.v | Tjenesteyting | |
1992 | 254 | 237 | 540 |
1993 | 268 | 253 | 557 |
1994 | 240 | 295 | 596 |
1995 | 271 | 316 | 598 |
1996 | 300 | 333 | 665 |
1997 | 255 | 273 | 753 |
1998 | 269 | 247 | 861 |
1999 | 299 | 238 | 971 |
2000 | 211 | 235 | 1012 |
2001 | 300 | 219 | 1296 |
2002 | 304 | 282 | 1346 |
2003 | 346 | 295 | 1445 |
2004 | 381 | 289 | 1560 |
2005 | 395 | 300 | 1655 |
2006 | 445 | 301 | 1749 |
2007 | 512 | 324 | 1922 |
2008 | 661 | 326 | 1930 |
2009 | 692 | 369 | 2232 |
2010 | 1023 | 473 | 2804 |
2011 | 754 | 405 | 2571 |
2012 | 913 | 482 | 2828 |
2013 | 1054 | 581 | 3065 |
2014 | 967 | 616 | 2878 |
2015 | 1007 | 847 | 2977 |
2016 | 1184 | 870 | 3192 |
2017 | 1334 | 975 | 3169 |
2018 | 1374 | 978 | 3395 |
2019 | 1513 | 905 | 3452 |
Alternative produksjonsmetoder
Fjernvarme kan produseres ved å utnytte energikilder som ellers ville gått tapt, og det leveres i rør form av damp eller varmt vann. I 2019 ble rundt 45 prosent produsert ved å utnytte varme fra lokale avfallsforbrenningsanlegg, mens rundt 11 prosent kom fra varmepumper som igjen utnytter kloakkvarme, avløpsvann, sjø- eller grunnvarme o.l. Det brukes også solfangere, spillvarme fra industri eller annen spillvarme inn i produksjonen. Flisfyringsanlegg stod for om lag 25 prosent av produksjonen, mens 10 prosent ble produsert i elkjeler, som er elektrokjeler som omformer elektrisitet til varme. Fossile kilder som olje, LPG eller naturgass stod for kun 5 prosent av produksjonen i 2019.
Figur 2. Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler. Prosent. 2019
Prosentandel | |
Varme fra avfalls-forbrenning | 45 |
Biooljeanlegg | 1 |
Oljekjeler | 1 |
Spillvarme | 3 |
Biogass/deponigass | 1 |
Varmepumpe-anlegg | 11 |
Elektrokjeler | 10 |
Flisfyringsanlegg | 24 |
Naturgass/masovngass | 2 |
LPG | 2 |
Nedgang i bruk av fjernkjøling
Rundt 20 prosent av verkene produserer også fjernkjøling, som er kaldt vann som leveres i rør til kjøleformål. Fjernkjøleforbruket utgjorde 192 GWh i 2019, som er 13 prosent lavere enn året før. Nedgangen må sees i sammenheng med at forbruket var rekordhøyt i 2018, da vi hadde en svært varm sommer. Fjernkjøling produseres blant annet ved frikjøling fra sjø og elvevann, i tillegg til varmepumper, kjølemaskiner eller ved å utnytte energi fra fjernvarmeproduksjonen. I 2019 ble 87 prosent av dette levert til tjenesteytende næringer, mens resten ble brukt i industri.
Figur 3. Forbruk av fjernkjøling
GWh | |
2003 | 46 |
2004 | 53 |
2005 | 63 |
2006 | 73 |
2007 | 84 |
2008 | 99 |
2009 | 115 |
2010 | 120 |
2011 | 136 |
2012 | 133 |
2013 | 156 |
2014 | 169 |
2015 | 169 |
2016 | 182 |
2017 | 173 |
2018 | 222 |
2019 | 192 |
Faktasider
Kontakt
-
Ann Christin Bøeng
-
Ingrid Melby
-
SSBs informasjonstjeneste