Sviktende oljepriser og færre industrijobber

Sett under ett har sekundærnæringene (industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg samt kraft- og vannforsyning) hatt en økende sysselsetting de siste 20 årene til dagens 530 000 sysselsatte. Relativt sett har det imidlertid vært en nedgang: Fra å utgjøre nesten en tredjedel av alle sysselsatte fram til omkring 1970 utgjør sekundærnæringene i dag om lag 20 prosent. Tallene er hentet fra kapittelet «Sekundærnæringene: Fra industri til olje» i Statistisk sentralbyrås faktahefte «Dette er Norge 2016»

Denne artikkelen er hentet fra «Dette er Norge 2016» – flere tall om det norske samfunnet her.

Siden toppåret 1974 er antallet arbeidsplasser i industri og bergverksdrift redusert med nesten en tredjedel – fra 387 000 til 252 000. Denne nedgangen skjedde på slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet. Etter en oppgang på slutten av 1990-tallet har antallet igjen sunket. Antallet sysselsatte i industrien utgjør i dag under 10 prosent av alle sysselsatte. Til tross for nedgang i sysselsettingen har produksjonsverdien i industrien økt og var i 2014 på over 800 milliarder kroner.

Nedtur i Nordsjøen

Fra den spede begynnelsen i 1972 økte sysselsettingen i olje- og gassutvinningen gradvis til 32 000 i 2014. Omtrent like mange var sysselsatt i ulike tjenester knyttet til petroleumsindustrien. De sviktende oljeprisene fra høsten 2014 har imidlertid ført til en nedgang i sysselsettingen. I 2015 var 29 000 personer sysselsatt direkte i utvinningen av olje og gass, mens 31 000 jobbet med tilknyttede tjenester.

Siden 2001 har produksjonen av olje sunket. Men fra midten av 1990­tallet økte gassproduksjonen og utgjør i dag litt over halvparten av den totale olje- og gassproduksjonen; en andel som antas å øke i årene som kommer etter hvert som produksjonen av olje avtar

Store verdier

Betydningen av petroleumsvirksomheten er imidlertid langt større enn sysselsettingen skulle tilsi. Mens sysselsettingen utgjør vel 2 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge, er petroleumsvirksomheten verdimessig den største næringen og bidrar for tiden med nesten 18 prosent av BNP. Og petroleumssektorens andel av de totale eksportinntektene er nå 39 prosent. Begge disse andelene falt imidlertid markant fra 2014 til 2015 på grunn av nedturen i oljesektoren. Industri- og bergverksdriftnæringen bidrar på sin side med vel 8 prosent av BNP, mens andelen av totale eksportinntekter ligger rett i underkant av 28 prosent.

Når oljen har fått så stor økonomisk betydning, har dette selvfølgelig sammenheng med produksjonsvolumet, men det skyldes også en tidvis høy oljepris.

Oljeprisen

Kurven over oljeprisen viser at Norge begynte sin oljeproduksjon på et meget gunstig tidspunkt. Etter å ha ligget på ca. 2 dollar per fat gjennom nesten hele århundret, økte prisen på begynnelsen av 1970-tallet. I forbindelse med den første oljekrisen i 1973–74 ble oljeprisen tredoblet, og under den andre oljekrisen i 1978–79 økte oljeprisen ytterligere. Fra midten av 1980-tallet til 2003 varierte den mellom 15 og 30 dollar per fat, for så å øke kraftig igjen etter 2004. I 2008 var oljeprisen den høyeste så langt. Etter en nedgang i 2009 passerte den 100 dollar per fat i 2011. Fram til september 2014 da oljeprisen begynte å falle kraftig, hadde den som månedsgjennomsnitt ligget på over 100 dollar per fat i alle måneder med unntak av én. Nedgangen på slutten 2014 fortsatte inn i 2015 selv om det var en liten oppgang på våren, og ved utgangen av året var oljeprisen mer enn halvert til under 40 dollar fatet.

Fortsatt olje- og gassressurser

De gjenværende påviste og uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel anslås av Oljedirektoratet å være om lag 7,6 milliarder Sm3 oljeekvivalenter (o.e.). Til sammenlikning er den samlede produksjonen fram til og med 2015 6,6 milliarder Sm3 (o.e).

Mer enn halvparten av totale utvinnbare petroleumsressurser ligger altså fortsatt igjen på norsk sokkel for framtidig utvinning. Av dette anslår Oljedirektoratet at 42 prosent er olje og 52 prosent er gass. Resten er NGL og kondensat.

Penger på bok

Fordi oljeinntekten etter hvert vil avta og fordi et økende antall eldre vil føre til økte pensjons-, pleie- og omsorgsutgifter, er det opprettet et Statens pensjonsfond utland (tidligere Statens petroleumsfond). Fondet forvaltes av Norges Bank og bygges opp av den delen av oljeinntektene som ikke blir brukt over statsbudsjettet. Siden 1996 har fondet økt fra 48 milliarder kroner til nesten 7 500 milliarder ved utgangen av 2015. Dette tilsvarer vel 1,4 millioner kroner per innbygger.