Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2009

Formålet med denne rapporten er å beskrive og analysere utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2009. I det norske kraftmarkedet er tilgang av kraft gitt ved summen av innenlandsk produksjon og import, mens anvendelse er definert som eksport og innenlandsk forbruk. Datagrunnlaget er i hovedsak hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. For året 2009 er det også benyttet data fra månedlig elektrisitetsstatistikk og fra statistikken om industriens energibruk i Statistisk sentralbyrå.

Det norske kraftsystemet har i hovedsak vært basert på vannkraft over hele perioden 1993-2009. Av den totale kraftproduksjonen i 2009 utgjorde vannkraft 95,7 prosent, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 3,6 og 0,7 prosent. Sammenlignet med 1993 var det en reduksjon i vannkraftens andel av den samlede produksjonen på 3,9 prosentpoeng, mens varme- og vindkraftandelen økte med henholdsvis 3,2 og 0,7 prosentpoeng.

Utveksling av kraft bestemmes av regionale forskjeller i produksjons- og forbruksforhold og kapasiteten på overføringslinjene. I perioden 1993-2009 har Norge hatt nettoeksport i 10 år og nettoimport i 7 år. Akkumulert over hele perioden har Norge hatt en nettoeksport på 50 TWh. I perioden 1993-1999 hadde Norge nettoeksport i 4 år og nettoimport i 3 år. Den samlede nettoeksporten var 0,2 TWh. Det betyr at nettoeksporten var vesentlig større i perioden 2000-2009 enn i tidsrommet 1993-1999.

I siste del av rapporten drøfter vi utviklingen i strømforbruket for følgende grupper: (i) kraftintensiv industri, (ii) bergverk, utvinning og industri utenom kraftintensiv industri, (iii) bygge- og anleggsvirksomhet og tjenesteyting og (iv) husholdninger og jordbruk. Vi presenterer også utviklingen i strømforbruket for viktige undergrupper til de fire forbruksgruppene ovenfor. Det er vanlig i studier av strømforbruk å analysere om forbruket blir mer effektivt over tid. Når produksjon, antall sysselsatte, antall husholdninger etc. stiger, øker behovet for elektrisitet. Elektrisitetsforbruket kan imidlertid effektiviseres, slik at vi bruker stadig mindre strøm målt i forhold til relevante aktivitetsvariabler. For kraftintensiv industri og bergverk, utvinning og industri utenom kraftintensiv industri dividerer vi strømforbruket på produksjon i faste priser for å få et bilde på den underliggende utviklingen. For bygge- og anleggsvirksomhet og tjenesteyting og for husholdninger måles imidlertid strømforbruket i forhold til henholdsvis antall normalårsverk og antall husholdninger.

Strømforbruket målt i forhold til produksjonsverdi i faste priser i kraftintensiv industri gikk ned fra 397 MWh/mill.kr i 1993 til 294 MWh/mill.kr i 2007. En viktig grunn til nedgangen er at det innenfor aluminiumsproduksjonen har vært et skifte fra Søderbergteknologi til mer effektiv prebaked teknologi.

Strømforbruket målt i forhold til produksjonsverdi i faste priser i bergverk, utvinning og industri utenom kraftintensiv industri var 26 MWh/mill.kr i 1993, mens den var redusert til 16 MWh/mill.kr i 2007. Reduksjonen i strømforbruket per produsert enhet kan ha sammenheng med at maskiner og elektrisk utstyr har blitt mer effektivt over perioden. En annen grunn til nedgangen kan skyldes at det har blitt mer vanlig innenfor industrien å sette bort produksjon i utlandet de senere årene.

Mens elektrisitetsforbruket per årsverk i bygge- og anleggsvirksomhet og tjenesteyting gikk ned fra 16 GWh/1000 årsverk i 1993 til 14 GWh/1000 årsverk i 2009, ble strømforbruket per husholdning redusert fra om lag 18000 kWh i 1993 til rundt 16000 kWh i 2009. Stigning i realprisen på elektrisitet for de to forbruksgruppene siden 2000 kan ha stimulert til elektrisitetsøkonomiserende tiltak som for eksempel bedre isolasjon av bygninger og mindre energikrevende utstyr.