Utviklingen i energimarkedet i Norden i 2002-2003

Høsten 2002 og vinteren 2003 var det nordiske kraftmarkedet anstrengt på grunn av lite nedbør og dermed svikt i den primære energitilgangen. Ikke bare var tilsiget sviktende, svikten var konsentrert til den vanligvis så nedbørrike høstperioden fra september til november. Dette var alvorlig da forventningene om framtidig magasinbeholdning, som en ville være avhengig av utover våren 2003, stadig måtte endres på svært kort sikt. Med skiftende endringer i forventingene skiftet også priser og handelsmønstre svært raskt.

I denne rapporten går vi gjennom eksisterende datamateriale for årene 2002 og 2003 for å gi en vurdering i etterkant av hvordan markedet fungerte både på produksjons- og etterspørselssiden (inklusive handel over landegrensene).

De høye kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet høsten 2002 og vinteren 2003 skyldes i all hovedsak de lave tilsigene til de nordiske magasinene. Det har resultert i høye priser i alle Nordpools prisområder, med de høyeste spotprisene i Norge, siden det var der knappheten var størst.

Den uteblitte nedbøren høsten 2002 ga lav vannkraftproduksjon høsten 2002 og vinteren 2003. Dette har blitt kompensert med økt produksjon i termiske verk. Spesielt i Sverige har økningen vært stor, men også Finland og Danmark har produsert med høy kapasitet utnyttelse. Dette viser den gode fleksibiliteten i det nordiske systemet.

Spotprisene har vært høye i hele området, men prisene for sluttbrukerne har variert mye mellom landene. Dette ser vi igjen på forbrukerresponsen. Det er først og fremst de norske forbrukerne som har respondert på de høyere prisene. Dette skyldes at forbrukerne har stått ovenfor høye priser, men det har også sammenheng med næringsstrukturen.

Det nordiske markedet har fungert etter markedsprinsipper. Det har ikke vært gjennomført konkrete tiltak for å avhjelpe situasjonen med unntak av formaninger om å spare strøm, og støtte til alternative oppvarmingskilder. Prismekanismen har fungert som rasjoneringsmiddel. Dette har både gitt noe lavere forbruk, og gjort dyrere produksjonsteknologi lønnsomt, slik at termisk kraft har blitt utnyttet til kapasitetsgrensene. Vi går inn i en ny høst og vinter, og med normale tilsig kan magasinene nærme seg normale nivåer utover våren neste år som følge av økt termisk produksjon og lavere forbruk i det nordiske systemet.

Prosjektstøtte: Takk til Olje og energidepartementet som initierte og har finansiert utarbeidelsen av denne rapporten.