Utvinning av råolje og naturgass med rørtransport

Formålet med den årlige statistikken over næring 06 Utvinning av råolje- og naturgass og næring 49.5 Rørtransport, (oljestatistikken) er å synliggjøre den økonomiske aktiviteten innenfor de to næringene.I oljestatistikken utarbeides størrelser som produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats, mv. I tillegg er grunnlagsdataene lagt til rette for bruk i nasjonalregnskapet, analyser, mv. Oljestatistikken er en del av årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet, som i tillegg omfatter næring 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass. Den produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data, og leveres til EU etter forordning for strukturstatistikk. Det er i høy grad konsistens mot annen statistikk fra SSB og Oljedirektoratet.

Oljenæringene (utvinning og rørtransport) er viktige næringer, som bidrar med nær 20 prosent av verdiskapningen i Norge, i tillegg til ringvirkninger. Tidligere var fokus på utgiftssiden i hovedsak rettet mot investeringer, men etter år med produksjonsnedgang og lave priser er også driftskostnadene kommet i søkelyset. Statistikken omfatter all virksomhet på norsk fastland og kontinentalsokkel innenfor de aktuelle næringene. Oljestatistikken utarbeides på virksomhetsnivå, og skjemaopplysninger om virksomhetene rapporteres av foretaket. Statistikken omfatter enheter i driftsfasen. Påløpte kostnader til leting, utbygging og nedstengning dekkes ikke i den årlige statistikken, men av den kvartalsvise investeringsstatistikken for olje- og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning.

I oljenæringene regnes det enkelte felt, terminal, rør eller landkontor som produserende enhet, og utgjør dermed den statistiske enheten. Et felt kan være eid av flere foretak, hvorav ett av dem (ofte det med størst eierandel) har operatør­ansvaret. Et felt er dermed ikke en virksomhet i normal forstand, men er registrert som spesialenhet med operatøren som foretak.

Mellom 1984 og 2014 hadde SSB en undersøkelse med innhenting av opplysninger om utvinning og rørtransport, som var basert på 12 ulike skjema. Dette var en komplisert undersøkelse med innhenting av mange detaljerte opplysninger, og det var behov for endringer for bedre å reflektere hvordan oljenæringene er i dag, forenkle rapporteringen og gi nasjonalregnskapet bedre data. Som følge ble datafangsten lagt om fra 2015, med ny undersøkelse basert på ett skjema og flere nye datakilder. Datafangsten er nå mer i tråd med nasjonalregnskapets behov, og gir enklere rapportering for oljenæringene.

I skjemaundersøkelsen innhentes nesten alle driftskostnadsdataene, data på lønnskostnader, samt inntekter som er atypiske for næringen. Operatørene har oppgaveplikt for denne undersøkelsen etter Statistikkloven. Inntekter ved salg av petroleumsprodukter og transport- og prosesseringstjenester, enkelte kostnads­elementer, investeringer og sysselsetting hentes fra andre kilder. Det utføres kontroller av skjemadataene på detaljert og aggregert nivå. Dette omfatter kontroll av skjemadata mot årsregnskapet og næringsoppgaven, samt kontroll mot fjorårets data. I skjemaet er det lagt inn autosummer og en oppsummeringsside.

Produksjonsverdien innen oljeutvinning beregnes som produksjon ganger pris (dvs. salgsverdi), minus tariffer, pluss verdien av egne investeringsarbeider. For rør­transport beregnes produksjonsverdien fra tariffinntektene. De øvrige variablene beregnes fra kostnadsdata og sysselsettingsdata i de ulike kildene. Internleveranser i næringene utelates.

Produksjonsverdien i olje- og gassutvinning og rørtransport var i 2016 på 430 mrd. kroner, mens produktinnsatsen var 47 mrd. kroner. Det ga en bearbeidingsverdi (markedsverdi) på 383 mrd. kroner. Lønnskostnadene var på 39 mrd. kroner, mens påløpte investeringer var på 164 mrd. kroner. Det var sysselsatt 25 000 personer i de to næringene i 2016..