Vindkraften fortsetter å stige

Den rekordhøye vindkraftproduksjonen må ses i sammenheng med høye investeringer i vindkraft over flere år som har resultert i bygging av mange nye vindkraftanlegg. Vindkraftproduksjonen på 9,9 TWh i 2020 tilsvarte gjennomsnittsforbruket til rundt 620 000 husholdninger, viser nye tall fra statistikken Elektrisitet.

Rekordhøy kraftproduksjon

Produksjonen av kraft var på hele 154,2 TWh i 2020. Det er 15 prosent eller 19,6 TWh mer sammenlignet med 2019, og det høyeste nivået som er registrert i statistikken. Den store vannkraftkraftproduksjonen kan ses i sammenheng med mye nedbør og store tilsig til norske vannmagasiner i 2020. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var nyttbart tilsig til vannmagasinene på hele 160 TWh i 2020, som er rundt 27 TWh mer enn gjennomsnittet for perioden 2000-2019. Fyllingsgraden i vannmagasinene var også høyere enn medianen i store deler av året og i andre halvår lå den i perioder over historisk maksimum for perioden 2000-2019.

Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidrar også til høyere kraftproduksjon over tid. Elsertifikatordningen mellom Norge og Sverige startet i januar 2012 og har stimulert til utbygging av fornybar kraft.

Vannkraft dominerer fortsatt kraftproduksjonen

Selv om vindkraften har hatt en betydelig vekst i de siste årene, er fortsatt vannkraft dominerende i det norske kraftsystemet. Vannkraft utgjorde 91,8 prosent av den totale kraftproduksjonen på 154,2 TWh i 2020, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 1,7 og 6,4 prosent. Sammenlignet med 2019 økte andelen vindkraft i kraftproduksjonen med 2,3 prosentpoeng.

Høyeste nettoeksport registrert

Norge eksporterte 25 TWh i 2020, mens det ble importert 4,5 TWh. Det ga en nettoeksport på 20,5 TWh som er det høyeste som er registrert i statistikken. Den høye nettoeksporten kan ses i sammenheng med den rekordhøye produksjonen av elektrisitet og veldig lave strømpriser i Norge i 2020.

Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. I slutten av 2020 åpnet den nye utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) og er nå satt i prøvedrift. I tillegg er det forventet at den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) skal settes i drift i løpet av 2021.

Liten nedgang i innenlandsk forbruk

Det totale bruttoforbruket av strøm var 133,7 TWh i 2020. Det er kun en liten nedgang på 0,7 prosent sammenlignet med 2019.

Økt forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass, var 8,5 TWh i 2020. Det var 5,1 prosent høyere enn i 2019. Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet.

Oppgang i forbruket i kraftintensiv industri

Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri var 37 TWh i 2020. Det er 0,5 TWh eller 1,3 prosent høyere sammenlignet med året før.

Mindre forbruk i alminnelig forsyning

Forbruket i alminnelig forsyning var 77,8 TWh i 2020, en nedgang på 3,4 prosent sammenlignet med året før. Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Av det årlige forbruket i alminnelig forsyning utgjør husholdningenes elektrisitetsforbruk, medregnet hytter og fritidshus, om lag halvparten. En viktig forklaringsvariabel for strømforbruket i alminnelig forsyning er temperatur. Det kommer av at en stor andel av elektrisiteten brukes til oppvarming. Ifølge Meteorologisk institutt var 2020 det varmeste året som noen gang er målt i Norge med en gjennomsnittstemperatur på 2,5 grader over normalen for perioden 1961-1990.