409880_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar
409880
statistikk
2020-12-21T08:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
elektrisitet, Elektrisitet, kraftstasjoner, elektrisitetsproduksjon, elektrisitetsforbruk, strømforbruk, energibruk, strømproduksjon, vannkraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, alminnelig forsyning, pumpekraft, nettleieEnergi, Energi og industri, Energi og industri, Svalbard
true

Elektrisitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

93,4 %

vannkrafts andel av total elektrisitetsproduksjon i 2019

Elektrisitetsbalanse (GWh)
2019ProsentandelEndring i prosent
2018 - 2019
Produksjon i alt134 882100,0-8,3
Vannkraftproduksjon126 03093,4-9,8
Varmekraftproduksjon3 3282,5-4,3
Vindkraftproduksjon5 5254,142,5
 
Import12 35348,1
Eksport12 309-33,4
 
Bruttoforbruk134 926-1,4
Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk1 8794,6
Tap og statistisk differanse6 996-7,5
Nettoforbruk126 051100,0-1,2
Bergverksdrift og industri m.m.56 29044,7-1,6
Tjenesteyting m.m.26 75521,2-1,4
Husholdninger og jordbruk43 00934,1-0,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW

Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW
Alle krafttyperVannkraftVarmekraftVindkraft
KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)
201081031 68876629 693301 57014425
201193332 08288329 969341 60116512
201299432 86093730 509361 64621705
20131 02533 48696831 033341 63523818
20141 03833 69797731 240361 59825859
20151 06533 8371 00331 372361 59826867
20161 12533 8081 06631 817321 10827883
20171 13134 2271 07031 912321 108291 207
20181 18835 3481 12132 530311 108361 710
20191 22236 8201 14332 797331 109462 914

Tabell 2 
Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh

Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon i altVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonImportEksportBruttoforbrukForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbrukTap og statistisk differanseNettoforbruk
2003107 245106 08494321813 4725 587115 1304888637 950105 829
2004110 472109 29192925215 3343 842121 9645697289 335111 332
2005137 811136 4528604993 65315 695125 7696351 0919 995114 048
2006121 400119 7291 0356369 8028 947122 25556751510 073111 100
2007137 164134 7361 5368925 28415 320127 1285581 54310 417114 610
2008142 108139 9811 2149133 41417 291128 2316371 3389 948116 308
2009131 773126 0774 7199775 65014 633122 7906591 1358 629112 367
2010123 630117 1525 59987914 6737 123131 1805605749 490120 556
2011127 631121 5534 7951 28311 25514 329124 5575441 8077 263114 943
2012147 716142 8103 3581 5484 19022 006129 9005601 5369 098118 706
2013133 975128 6993 3951 88110 13515 140128 9706207868 024119 540
2014141 968136 1813 5702 2176 34721 932126 3836929977 637117 057
2015144 511138 4503 5462 5157 41122 038129 8846931 6127 530120 049
2016148 989143 4173 4562 1165 74122 151132 5795638727 697123 447
2017149 402143 1123 4362 8546 11221 276134 2387181 0657 625124 830
2018147 057139 7043 4763 8778 34018 489136 9087651 0317 564127 548
2019134 882126 0303 3285 52512 35312 309134 9268251 0546 996126 051

Tabell 3 
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh

Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh
2019
Produksjon i altAndel av total kraftproduksjonVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
I alt134 882100,0126 0303 3285 5258251 054
 
Østfold (-2019)5 2463,95 1124131100
Akershus (-2019)8480,683414050
Oslo1510,122129000
Hedmark (-2019)2 8102,12 4563831570
Oppland (-2019)6 5004,86 5000034
Buskerud (-2019)9 8557,39 85500530
Vestfold (-2019)320,0320000
Telemark (-2019)13 2319,813 213190674
Aust-Agder (-2019)4 5613,44 561003664
Vest-Agder (-2019)8 6316,48 1861572881134
Rogaland10 5707,89 087441 438101513
Hordaland (-2019)16 95612,615 75181539013634
Sogn og Fjordane (-2019)14 08110,414 01007175324
Møre og Romsdal7 7885,87 2551963363538
Trøndelag - Trööndelage9 7267,27 9681521 6063764
Nordland16 92612,516 72502011024
Troms - Romsa (-2019)3 1652,32 835160171230
Finnmark - Finnmárku (-2019)3 7522,81 6281 547577141
 
Svalbard530,0053070

Tabell 4 
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og eiergruppe. GWh

Produksjon av elektrisk kraft, etter art og eiergruppe. GWh
2019
Produksjon i altAndel av total kraftproduksjonVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
I alt134 882100,0126 0303 3285 5258251 054
 
Stat51 92738,548 9122 358656319331
 
Fylke/kommune66 07249,064 4744311 167375700
...Fylkeskommunalt4 4323,34 43101939
...Felleskommunalt52 18738,750 879390919341390
...Kommunalt9 4527,09 1644124626271
 
Privat16 88412,512 6445393 70113023

Tabell 5 
Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh
Forbruk i alt2019
20182019Ordinært forbrukFleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER127 548126 054122 2273 826
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI37 73937 25935 5621 697
Produksjon av papirmasse, papir og papp3 5673 4652 1671 298
Kjemiske råvarer7 1986 8806 531348
Jern, stål og ferrolegeringer5 2964 9964 9960
Ikke-jernholdige metall21 67721 91821 86750
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING9 1858 8148 8140
Bergverksdrift3544124120
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten8 8318 4028 4020
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI7 8857 8497 342507
Næringsmiddelindustri2 8312 8412 580261
Annen industri5 0545 0084 762246
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET2 4152 3681 755612
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett6506626584
Fjernvarme1 1021 031427604
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6636756704
 
TRANSPORT OG LAGRING1 8581 8311 80724
Jernbane, sporveis- og forstadsbane5735685680
Annen transport og lagring1 2191 2001 17624
Post og distribusjonsvirksomhet6663630
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING25 27724 92424 260665
Bygge- og anleggsvirksomhet1 5281 5061 49610
Varehandel, reparasjon og motorvogner4 4524 3134 29122
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 5941 5661 54719
Informasjon og kommunikasjon1 1851 2811 117164
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser2101941923
Omsetning og drift av fast eiendom4 6024 5294 45673
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting7967597526
Forretningsmessig tjenesteyting72971469618
Offentlig administrasjon og forsvar4 8904 8784 735144
Gate- og veilys4664554550
Undervisning1 4531 3981 34058
Helse- og sosialtjenester1 8231 7991 674125
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid77376675115
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner5445355305
Tjenesteyting ellers2322312283
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK43 19043 00942 688322
Jordbruk, skogbruk og fiske2 0952 1331 935198
Drivhus/veksthus16216811256
Husholdninger38 51638 32438 25768
Hytter og fritidshus2 4172 3842 3840

Tabell 6 
Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh1
2019
Forbruk i altAndel av totalt strømforbrukKraftintensiv industriBergverksdrift og utvinningIndustri utenom kraftintensiv industriDiverse forsynings- og renovasjonsvirksomhetTransport og lagringBygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteytingHushald og jordbruk
1Store endringer i forbruket til «Husholdninger og jordbruk» samt «Bygg og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting» på Svalbard i 2018 i forhold til tidligere år må ses i sammenheng med opprydning i energiverkets kunderegister.
I alt126 051100,037 2578 8147 8482 3711 83124 92043 011
 
Østfold (-2019)5 9834,71 89311539127761 1062 231
Akershus (-2019)8 3366,676283713023642 5094 686
Oslo8 7046,95872545702883 4104 116
Hedmark (-2019)3 2362,6196379128178811 805
Oppland (-2019)3 6522,998739082461 0531 977
Buskerud (-2019)4 8523,82071044797861 4752 530
Vestfold (-2019)3 7823,01331145774859932 029
Telemark (-2019)5 7084,52 856640058218181 550
Aust-Agder (-2019)1 8851,524671393414502943
Vest-Agder (-2019)6 3525,03 25438446553357751 386
Rogaland12 2079,74 4281 1717081182391 9223 621
Hordaland (-2019)13 86111,03 0423 2269041381432 2844 124
Sogn og Fjordane (-2019)7 0005,65 006193543427644917
Møre og Romsdal12 2189,76 5001 613647107671 1372 146
Trøndelag - Trööndelage9 9737,93 02924678213952 1643 770
Nordland10 5848,45 666112484871311 5692 535
Troms - Romsa (-2019)3 8413,07468182116381 0471 705
Finnmark - Finnmárku (-2019)3 8323,002 150503357606936
 
Svalbard450,0014002254

Tabell 7 
Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh1
2019
1Rekna ut på grunnlag av folkemengda ved byrjinga av året.
I alt7 192
 
Østfold (-2019)6 813
Akershus (-2019)7 278
Oslo6 034
Hedmark (-2019)7 752
Oppland (-2019)7 924
Buskerud (-2019)7 336
Vestfold (-2019)7 406
Telemark (-2019)7 722
Aust-Agder (-2019)7 203
Vest-Agder (-2019)6 719
Rogaland6 656
Hordaland (-2019)7 100
Sogn og Fjordane (-2019)7 003
Møre og Romsdal7 254
Trøndelag - Trööndelage6 773
Nordland8 935
Troms - Romsa (-2019)9 041
Finnmark - Finnmárku (-2019)10 728

Tabell 8 
Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh

Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
2019
Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnittNettleige, ordinært forbrukNettleige, fleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER63,240,822,423,06,6
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI32,629,82,82,82,2
Produksjon av papirmasse, papir og papp34,031,72,32,42,1
Kjemiske råvarer40,934,46,56,63,9
Jern, stål og ferrolegeringer34,331,92,42,4..
Ikke-jernholdige metall29,427,81,61,62,0
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING48,642,06,66,6..
Bergverksdrift59,741,318,418,4..
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten48,943,45,55,5..
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI59,841,018,819,58,9
Næringsmiddelindustri62,142,120,020,910,9
Annen industri58,640,518,118,76,8
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET59,242,316,920,27,4
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett61,144,316,816,813,8
Fjernvarme58,245,512,720,57,3
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet61,538,123,423,520,0
 
TRANSPORT OG LAGRING62,742,819,920,014,5
Jernbane, sporveis- og forstadsbane55,539,915,615,6..
Annen transport og lagring64,843,021,821,914,3
Post og distribusjonsvirksomhet70,547,423,123,134,6
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING67,742,525,225,513,3
Bygge- og anleggsvirksomhet73,945,728,228,314,0
Varehandel, reparasjon og motorvogner67,042,724,324,413,9
Overnattings- og serveringsvirksomhet68,544,923,623,616,2
Informasjon og kommunikasjon56,739,617,118,38,9
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser67,942,825,125,220,0
Omsetning og drift av fast eiendom69,643,725,926,114,6
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting64,239,924,324,413,7
Forretningsmessig tjenesteyting68,141,426,727,014,5
Offentlig administrasjon og forsvar65,939,826,126,317,7
Gate- og veilys67,940,127,827,8..
Undervisning68,943,125,826,217,2
Helse- og sosialtjenester64,142,022,123,09,8
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid73,143,729,429,617,9
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner76,646,330,330,414,4
Tjenesteyting ellers79,348,830,530,715,8
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK81,248,832,432,611,0
Jordbruk, skogbruk og fiske67,544,023,524,810,2
Drivhus/veksthus58,739,619,122,013,3
Husholdninger80,649,031,631,611,6
Hytter og fritidshus106,551,055,555,5..

Tabell 9 
Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh

Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
2019
Total pris for kraft, nettleie og avgifterKraftprisNettleieAvgifter
Heile landet118,449,031,637,8
 
Østfold (-2019)119,449,629,140,7
Akershus (-2019)116,148,727,440,0
Oslo118,648,729,440,5
Hedmark (-2019)127,949,436,142,4
Oppland (-2019)121,949,231,541,2
Buskerud (-2019)120,649,929,840,9
Vestfold (-2019)122,849,032,441,3
Telemark (-2019)124,047,634,841,6
Aust-Agder (-2019)123,151,030,741,4
Vest-Agder (-2019)122,350,630,441,3
Rogaland121,348,132,141,1
Hordaland (-2019)119,049,429,040,6
Sogn og Fjordane (-2019)132,648,141,243,3
Møre og Romsdal123,047,334,341,4
Trøndelag - Trööndelage124,550,732,141,7
Nordland104,048,538,716,8
Troms - Romsa (-2019)94,848,631,215,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)84,146,236,91,0

Tabell 10 
Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh

Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
2004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019
A. Bilaterale kontrakter i alt18,919,126,424,131,428,132,728,221,224,023,319,824,526,433,531,7
A.1 Kontakter som varer inntil 1 år23,823,636,024,233,930,042,435,023,729,224,119,524,226,940,538,0
A.2 Kontrakter som varer 1-5 år18,818,523,731,037,831,639,834,424,228,624,524,124,728,733,132,6
A.3 Kontrakter som varer over 5 år12,412,120,615,520,025,126,423,619,421,322,719,024,725,622,821,7
 
B. Markedskraft i alt23,824,739,524,340,132,545,637,424,230,624,719,525,227,641,638,8
B.1 Elspotmarknaden24,924,739,624,340,132,545,937,424,330,524,619,425,227,641,638,7
B.2 Regulerkraftmarknaden23,824,338,424,436,230,243,138,523,830,625,220,025,127,641,739,6
 
C. Konsesjonskraft7,67,56,87,69,69,310,311,110,610,911,911,511,411,812,712,2

Tabell 11 
Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner

Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner1
2010201120122013201420152016201720182019
1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel
Lønnskostnader5 8647 4658 0007 9617 0057 9428 5998 6788 7588 447
Produksjonsverdi70 02962 18356 85563 66358 39157 75467 96968 65687 82979 856
Produktinnsats15 42415 87015 03316 02717 06717 18518 29218 62122 28920 618
Bearbeidingsverdi54 60546 31341 82247 63641 32440 56949 67750 03565 54059 238
Brutto investering11 84014 38916 71819 11619 23420 70824 75627 58833 28234 017
Innkjøp av varige driftsmiddel12 49615 21017 71120 40820 31522 23525 83629 80636 92736 932
Sal av varige driftsmiddel6568219931 2921 0811 5271 0802 2183 6452 915

Tabell 12 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner
I alt2019
20182019...Felleskommunalt...Fylkeskommunalt...KommunaltStatPrivat
Driftsinntekter i alt170 524163 40684 9455 52310 15638 44824 334
Energisalg121 156117 91761 0853 9956 51526 15820 165
Salg av overføringstjenester35 40734 55618 6061 2953 06410 3191 272
Andre driftsinntekter13 96210 9335 2542345781 9702 897
 
Driftskostnader i alt126 552124 03468 6623 9947 03221 83722 509
Energikjøp68 03566 97039 4511 9612 4226 71616 420
Kjøp av overføringstjenester14 12914 5188 7793591 4212 978982
Annet varekjøp4 3393 0051 25623578482954
Lønnskostnader8 7588 4473 9042218382 4121 072
Avskrivinger10 82511 0294 9664777103 8561 021
Andre driftskostnader20 46620 06510 3067421 5635 3932 060
 
Driftsresultat43 97239 37316 2841 5293 12516 6111 825
 
Finansinntekter i alt4 5193 480998472494533982
Aksjeutbytte/del av overskudd1 6681 40131243335927269
Renteinntekter628644292273519199
Andre finansinntekter2 2231 43439411100315615
 
Finanskostnader i alt5 1225 0931 9192525851 417920
Rentekostnader2 8332 7691 353197375519326
Andre finanskostnader2 2902 32456656210898594
 
Resultat av finansposter-603-1 613-921220-91-88463
 
Ordinært resultat før skattekostnad43 36937 75915 3631 7483 03415 7271 887
 
Skattekostnad20 14616 5886 2637931 2137 506813
 
Ordinært resultat23 22421 1719 0999551 8218 2211 074
 
Ekstraordinære inntekter i alt45518214001680
Nedskriving på anleggsmiddel8326260000
Andre ekstraordinære kostnader177000000
 
Resultat ekstraordinære poster195156-12001680
 
Skattekostnad ekstraordinære poster-2820117402205
 
Årsoverskot23 44721 1268 9139551 7998 3891 069
 
Avsatt til utbytte8 1673 7092 638143235538155

Tabell 13 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner1
I alt2019
20182019ProduksjonsverkEngrosverkDistribusjonsverkLavintegrerte verkHøyintegrerte verkNettselskapStrømleverandører
1’På grunn av omklassifisering av everkstyper er tallene for nettselskap og distribusjonsverk for 2018 ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Lågintegrerte verk har mindre enn 20 prosent eigen produksjon av total mengd selt til sluttbrukar. Høgintegrerte verk har meir enn 20 prosent eigen produksjon av total mengd selt til sluttbrukar.
Driftsinntekter i alt170 524163 40666 38216 9432 0959505 05232 37339 611
Energisalg121 156117 91761 21616 7957106122 70042335 461
Salg av overføringstjenester35 40734 55614121 1362041 73829 9131 422
Andre driftsinntekter13 96210 9335 0261462491346142 0372 728
 
Driftskostnader i alt126 552124 03437 13816 5651 9068784 05525 88237 609
Energikjøp68 03566 97016 84616 2586125321 53335130 840
Kjøp av overføringstjenester14 12914 5183 08103536747310 085458
Annet varekjøp4 3393 00587335344966361 300
Lønnskostnader8 7588 4472 9931863431026833 0731 066
Avskrivinger10 82511 0294 2854214404925 404591
Andre driftskostnader20 46620 0659 059115332937796 3333 355
 
Driftsresultat43 97239 37329 244378189729976 4912 002
 
Finansinntekter i alt4 5193 4801 57265992281232404239
Aksjeutbytte/del av overskudd1 6681 40164542652341193986
Renteinntekter62864442991144137113
Andre finansinntekter2 2231 434497223292447232841
 
Finanskostnader i alt5 1225 0932 48642753172621 625223
Rentekostnader2 8332 7691 714813213196622112
Andre finanskostnader2 2902 324773346215661 003112
 
Resultat av finansposter-603-1 613-91523239264-30-1 22016
 
Ordinært resultat før skattekostnad43 36937 75928 3306102283369675 2702 018
 
Skattekostnad20 14616 58814 52811630143501 107444
 
Ordinært resultat23 22421 17113 8024941983226174 1631 574
 
Ekstraordinære inntekter i alt4551821400001680
Nedskriving på anleggsmiddel832626000000
Andre ekstraordinære kostnader17700000000
 
Resultat ekstraordinære poster195156-1200001680
 
Skattekostnad ekstraordinære poster-28201189100414
 
Årsoverskot23 44721 12613 6004931983226134 3301 571
 
Avsatt til utbytte8 1673 7091 2861442271801 552609

Tabell 14 
Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner

Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
2019
InnkjøpSalg
Driftsmidler i alt36 9322 915
 
Vannkraftanlegg1 21810
¬ Fallretter1010
¬ Reguleringsanlegg1 2080
 
Vannkraftstasjoner5 11859
¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner2 65719
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner2 46240
 
Varmekraftanlegg544
¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg10
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg534
 
Vindkraftverk9 7150
¬ Bygningsmessig, vindkraftverk2 8670
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk6 8490
 
Overføringsanlegg15 7542 123
¬ Sentralnett7 4041 514
¬ Regionalnett2 799163
¬ Distribusjonsnett5 551446
 
Fjernvarme253
¬ Produksjonsanlegg251
¬ Distribusjonsanlegg02
¬ Annet, fjernvarme00
 
Andre driftsmiddel i alt5 047715
¬ Driftsentraler840
¬ Gate- og veilys60
¬ Biler og andre transportmiddel265116
¬ Anleggsmaskiner80
¬ Kontormaskiner og utstyr ellers47937
¬ Administrasjonsbygg24818
¬ Tjenestebolig10
¬ Grunn171
¬ Andre faste eiendommer1 76610
¬ Veianlegg2140
¬ Tele828283
¬ Driftsmidler, annet1 131250

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og omfatter også elektrisitetspriser, resultatregnskap og investeringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Elektrisitet måned

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Forbruk knytting til pumping av vann og industriprosesser skal rapporteres separat og inngår i netto produksjon.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Beregnet tap i linjenettet

Tap i linjenettet i den månedlige elektrisitetsstatistikken beregnes ved å bruke en fast tapsandel i forhold til produksjonen basert på nettapet i sentral, regional- og distribusjonsnett som rapporteres inn i den årlige elektrisitetsstatistikken. Tapsandelen som benyttes er et gjennomsnitt av de fem siste årene og er på rundt 6 prosent i 2016.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri 

Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller.

Det utgjør følgende forbruksgrupper etter standard for næringsgruppering (2007):

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp
20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer m.m.
24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 
24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

 

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan beregne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen. I 2012 og 2013 lå elsertifikatkostnaden på rundt 1 øre per kWh (NVE og Energimyndigheten (2014)).

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2014, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

 

Regnskapspost

Energisal – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisal – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstenester/leieinntekter

340

(+) Tilbakeført meir (+) / mindreinntekt (-) inkl. renter

340,5

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets meir (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisal – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Andre enøk-inntekter

380

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tenester

389,5

(+) Internprisede tenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstenester

430

(=) Produksjonsverdi

 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

 

Erapp-oppgavepost

Systemtenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(+) Internprisede tenester

798

(=) Produktinnsats

 

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Tilverkingsverdi

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om straumforbruk i norske kommuner har følgjande innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utanom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsverksemd.

Tenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsverksemd og anna tenesteyting.

Hushald og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, hushald og hytter og fritidshus.

Everkstype

Produksjonsverk: Kraftverk med egen produksjon som ikke overfører strøm til sluttbrukere. Produsert mengde selges i engrosmarkedet/spotmarkedet  til Nord Pool.

 Engrosverk: Everk som kjøper og selger strøm i engrosmarkedet.

Integrerte verk: Energiverk med egen produksjon som overfører og selger kraft direkte til sluttbrukere. Integrerte verk deles opp i høy- og lavintegrerte verk. Dette gjøres etter følgende prinsipp:

Høyintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mer enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Lavintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mindre enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Nettselskap: Omfatter rene nettselskaper som i all hovedsak overfører kraft.

Distribusjonsverk: Everk som kjøper kraft fra andre verk og overfører strøm direkte til sluttbrukere via egne distribusjonsnett.

Strømleverandører: Everk som kjøper kraft i engrosmarkedet og selger direkte til sluttbrukere. 

Standard klassifikasjoner

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) i vedleggstabeller og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket. Regnskapstall med noter er delt inn etter virksomhetsområde kraftproduksjon, fellesvirksomhet, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televirksomhet, annen virksomhet og avstemming.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Regionalt nivå

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Kommune og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag 15-17 dager etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årleg. Statistikken publiseres med et etterslep på 11 måneder.

Internasjonal rapportering

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS.

Bakgrunn

Formål og historie

Elektrisitet måned

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 henta inn årlige oppgaver fra e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Brukere og bruksområder

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Likebehandling av brukere

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

 

Lovhjemmel

Elektrisitet måned

Statistikkloven §10 og §20.

Elektrisitet år

Statistikkloven §10 og §20

EØS-referanse

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Produksjon

Omfang

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Datakilder og utvalg

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar hver måned et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjonsstørrelsene, pumpekraftforbruket og forbruket i utvinning av råolje og naturgass samt kraftintensiv industri. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes direkte av SSB.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass er for om lag 10 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri er for om lag 50 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge rundt seks dager etter referansemånedens utløp. Siden tall for Svalbard ikke inngår i Elhub-systemet, mottar SSB informasjon om varmekraftproduksjon på Svalbard separat. I tillegg mottar vi datasett med import og eksport av Statnett via sikker filoverføring.

Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem. Det gjøres likevel kontrollerer av totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon og forbruksgruppene samt sjekk for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. Dette gjøres for å sikre at det ikke har oppstått feil i forbindelse med aggregering og oversendelse av dataene. 

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt ein kontroll mot tidlegare årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §8) og konfidensialitet (statistikkloven §7) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for kraftproduksjon og pumpekraftforbruk. Tidsseriene for produksjon og pumpekraft påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for oktober 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass. Tidsseriene for utvinning påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for januar 2020 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i kraftintensiv industri. Tidsseriene for produksjon av papir, papirmasse og papp, kjemiske råvarer m.m, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller påvirkes ikke av endringen. 

 Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigaste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er: 

  • I note 1.1 hvor everkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993 med tilpassing til energiloven er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigaste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringa gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i fleire elområde. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportane fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har retta seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under ein ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

 

Revisjon

Elektrisitet måned

Tallene for kraftproduksjon revideres ikke etter publisering. Mindre revisjoner kan forekomme for kraftutveksling og forbruk når det mottas oppdatert informasjon i løpet av året.

Elektrisitet år

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.