Elektrisitet, 2017

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Kommune og fylke.

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag 15-17 dager etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årleg. Statistikken publiseres med et etterslep på 11 måneder.

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS.

Elektrisitet måned

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 henta inn årlige oppgaver fra e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

Elektrisitet måned

Statistikkloven §10 og §20.

Elektrisitet år

Statistikkloven §10 og §20

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar hver måned et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjonsstørrelsene, pumpekraftforbruket og forbruket i utvinning av råolje og naturgass samt kraftintensiv industri. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes direkte av SSB.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass er for om lag 10 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri er for om lag 50 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge rundt seks dager etter referansemånedens utløp. Siden tall for Svalbard ikke inngår i Elhub-systemet, mottar SSB informasjon om varmekraftproduksjon på Svalbard separat. I tillegg mottar vi datasett med import og eksport av Statnett via sikker filoverføring.

Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem. Det gjøres likevel kontrollerer av totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon og forbruksgruppene samt sjekk for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. Dette gjøres for å sikre at det ikke har oppstått feil i forbindelse med aggregering og oversendelse av dataene. 

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt ein kontroll mot tidlegare årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Ikke relevant

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §8) og konfidensialitet (statistikkloven §7) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for kraftproduksjon og pumpekraftforbruk. Tidsseriene for produksjon og pumpekraft påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for oktober 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass. Tidsseriene for utvinning påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for januar 2020 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i kraftintensiv industri. Tidsseriene for produksjon av papir, papirmasse og papp, kjemiske råvarer m.m, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller påvirkes ikke av endringen. 

 Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigaste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er: 

• I note 1.1 hvor everkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
• Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
• For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
• Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993 med tilpassing til energiloven er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigaste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringa gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i fleire elområde. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportane fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har retta seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under ein ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.