7777_om_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/elkraftpris/kvartal
7777_om
statistikk
2019-11-18T08:00:00.000Z
Energi og industri;Priser og prisindekser
no
false

Elektrisitetspriser3. kvartal 2019

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Elektrisitetspriser
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Priser på elektrisk kraft eksklusive offentlige avgifter (forbruksavgift på elektrisk kraft, merverdiavgift og tilskudd til Enova) og eksklusive nettleie. Dette er nærmere spesifisert i notene til tabellene i statistikken.

Statistikken måler dermed bare den konkurranseutsatte delen av kraftforsyningen.

Engrosmarkedet: Kraftprodusenter, kraftleverandører, større industriforetak og andre større aktører kjøper og selger kraft i store volum for videresalg til kunder.

Sluttbrukermarkedet: Den enkelte forbruker inngår avtale om kraftkjøp fra en fritt valgt kraftleverandør. I Norge er sluttbrukermarkedet inndelt i husholdninger, industri og andre mellomstore forbrukere.

Nettleie: Betales til det lokale nettselskapet for transport av elektrisk kraft frem til forbruker.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2018, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Spotpris: Områdepris fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Spotprisen kan variere fra prisområde til prisområde. 

Kontrakttyper i sluttbrukermarkedet

Fastpriskontrakter: Alle kontrakter hvor prisen er fast, eller knyttet til en fast prisbane, anses som fastpriskontrakter.  Kontrakter som justeres med jevne mellomrom ved hjelp av en prisindeks, regnes også som fastpriskontrakter.

Kontrakter tilknyttet elspotprisen: Alle kontrakter hvor prisen er avledet av elspotprisen. Under denne kategorien kommer blant annet kontrakter hvor prisen følger elspotprisen, men hvor energiverket legger til et påslag i prisen. Også kontrakten tilknyttet elspotprisen med pristak kommer inn under denne kategorien. Både pristak og påslaget inkluderes i gjennomsnittsprisen.

Variabel pris kontrakter: Kontrakter der kunden betaler en varierende kraftpris gjennom året. Denne kontraktstypen vil i stor grad følge prisutviklingen i kraftmarkedet. Normalt innebærer dette prisjustering noen ganger i året. I følge retningslinjer fra Norges vassdrags- og energiverk kan justeringer av tariff med flytende pris skje med minimum 14 dagers varsel.

Kontrakter med priser ikke bestemt av marked: Priser som ikke er avgjort av markedet, det vil si kontrakter hvor kraft selges til selvkost og hvor staten eller kommunen har fastsatt en pris som er lavere eller høyere en det markedet er villig til å betale for kraften til de aktuelle betingelsene. Under denne kategorien kommer blant annet konsesjonskraft.

Kontrakttyper i engrosmarkedet

Fastpriskontrakter: Alle kontrakter hvor prisen er fast, eller knyttet til en fast prisbane, anses som fastpriskontrakter. Fastpriskontraktene er inndelt etter full brukstid eller fritid. I kontrakter med full brukstid skal volumet som kontrakten gjelder for tas ut med jevn last over leveringsperioden. For kontrakter med fritid er det kunden som definerer uttak i leveringsperioden. Langsiktige kontrakter som justeres årlig ved hjelp av en prisindeks, regnes som en fastpriskontrakt.

Elspot og regulerkraft: Direkte brutto salg over Nord Pool ASA rapporteres under denne kategorien. Posten gjelder det fysiske volumet som var handlet i elspotmarkedet og regulerkraftmarkedet.

Kontrakter med priser som ikke bestemt av marked: Priser som ikke er avgjort av markedet, dvs kontrakter hvor kraft selges til selvkost og kontrakter hvor staten eller kommunen har fastsatt en pris som er lavere eller høyere en det markedet er villig til å betale for kraften til de aktuelle betingelsene. Under denne kategorien kommer blant annet konsesjonskraft. 

Standard klassifikasjoner

Kundekategoriene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på NACE Standard for næringsgruppering . Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter. SN2007 avløser SN2002 og blir tatt i bruk i Statistisk sentralbyrås årsstatistikker for 2008, og i korttidsstatistikkene fra 2009. På det aggregerte nivået som den kvartalsvise kraftprisstatistikken er, vil overgangen fra SN2002 til SN2007 i liten grad påvirke hvordan kraftsalget skal grupperes i kundekategorier.

Kraftintensiv industri

  • 17.1 Produksjon av papirmasse, papir og papp
  • 20.1 Produksjon av kjemiske råvarer, gjødsel og nitrogenforbindelser, basisplast og syntetisk gummi
  • 24.1 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer
  • 24.4 Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Industri m.v. utenom kraftintensiv industri

  • 5-9 Bergverksdrift og utvinning
  • 10-33 Omfatter industri som ikke er nevnt ovenfor
  • 35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
  • 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
  • 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet

Tjenesteytende næringer

  • 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner
  • 49-53 Transport og lagring
  • 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
  • 58-63 Informasjon og kommunikasjon
  • 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
  • 68 Omsetning og drift av fast eiendom
  • 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
  • 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
  • 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
  • 85 Undervisning
  • 86-88 Helse- og sosialtjenester
  • 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
  • 94-96 Annen tjenesteyting
  • 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
  • 99 Internasjonale organisasjoner og organer

Videre er det benyttet en inndeling i noen av de mest brukte kontraktstypene for kjøp og salg av kraft. Disse grupperingene finner man igjen i statistikkens tabeller.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Statistikken er kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal og publiseres i første del av den andre måneden etter kvartalets utløp.

Internasjonal rapportering

Halvårlig statistikk leveres i hht. Rådsdirektiv 90/377/EØF

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet lagres i Excel-filer, en fil per kvartal. Reviderte mikrodata lagres også i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Kraftprisstatistikken er en kvartalsstatistikk som viser et tverrsnitt av kraftprisene i sluttbruker- og engrosmarkedet og skal gi opplysninger om den faktiske prisutviklingen. Statistikken startet opp første kvartal 1998. Måleperioden var da bare en dag i kvartalet. Fra og med andre kvartal 1998 ble måleperioden økt til en uke midt i kvartalet, i tillegg til at skjema for datainnhenting ble noe endret. I 1. kvartal 2012 ble måleperioden ytterligere utvidet, og omfatter nå hele kvartalet.

Brukere og bruksområder

Statistikken nyttes av myndighetene for å følge utviklingen i kraftmarkedet. også ulike analysemiljøer og  bransjeorganisasjoner bruker statistikken i tillegg til at noen e-verk ser på kraftprisstatistikken når de selv setter sine priser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.


Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

Internt benyttes statistikken i kvartalsvis nasjonalregnskap og til en viss grad i produsentprisindeksen. I tillegg brukes statistikken til å beregne halvårlige kraftpriser til industrien som rapporteres til Eurostat. Foreløpige anslag på årlige gjennomsnittspriser for kraft beregnes fra den kvartalsvise statistikken. Dette er vektede gjennomsnittspriser basert på kvantum og pris rapportert fra oppgavegiverne i denne statistikken.

Lovhjemmel

Statistikkloven §10 Opplysningsplikt og §20 Tvangsmulkt

EØS-referanse

Rådsdirektiv 90/377/EØF

Produksjon

Omfang

Populasjonen i statistikken omfatter e-verkene i elektrisitetsforsyningen, dvs næring 35.1 etter Standard for næringsgruppering 2007. En totaltelling vil representere om lag 350 e-verk. Det innhentes opplysninger fra et utvalg av e-verkene.

Datakilder og utvalg

Egen undersøkelse for kvartalsvise kraftpriser.

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg på om lag 60 kraftselskaper. 40 av disse selskapene mottar skjema for engrosmarkedet, mens 45 av selskapene mottar skjema for sluttbrukermarkedet. Utvalget er slik at man har forsøkt å best mulig dekke både store og små e-verk, ulike geografiske områder, samt ulike kundegrupper e-verkene selger kraft til. Om lag 20 prosent av enhetene i populasjonen er med i utvalget. Men fordi de største e-verkene er med er dekningsgraden for sluttbrukermarkedet drøyt 60 prosent.

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen er skjemabasert. Skjema rapporteres gjennom Altinn. Om lag 95 prosent av skjemaene leveres elektronisk via Altinn. Purring skjer ved e-post og telefon. Det er en svarprosent på rundt 98 prosent.

De innleverte oppgavene editeres for konsistens mellom kontraktstyper og kjøpegrupper innad i hver enkelt oppgave, og sammenliknes med andre innleverte oppgaver. E-verkene med størst kvanta editeres ekstra nøye da disse påvirker den veide gjennomsnittsprisen mye. Maks- og minverdier kontrolleres. Det kontrolleres også til en viss grad mot tidligere oppgitte data fra de enkelte e-verk. Desimalkomma, tusenskille og data i forhold til benevning følges godt opp. Prisene sammenholdes med spotprisene hos Nord Pool og interne statistikker som energibruk i industrien og den årlige elektrisitetsstatistikken. Oppgitte kvanta sammenholdes noen ganger med årlig elektrisitetsstatistikk. Oppgavegivere kontaktes for å verifisere innleverte data hvis priser virker urimelige i forhold til markedet forøvrig.

Manglende skjema imputeres ikke. Omsatt kvantum og gjennomsnittlig pris hentes inn for flere ulike kontraktstyper og kundegrupper. Vektede gjennomsnittspriser og spredningsmål lages ut fra dette.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §8) og konfidensialitet (statistikkloven §7), og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken startet opp første kvartal 1998. Det var en endring i skjema fra første til andre kvartal det året. Frem til 1. kvartal 2012 var det ikke endringer i statistikken slik at man kan sammenligne kvartalene.

Fra 1. kvartal 2012 er grupperingen av fastpriskontrakter for husholdninger endret og måleperioden er økt fra en uke midt i kvartalet til å omfatte hele kvartalet. Endringen i måleperiode påvirker ikke sammenligning med tidligere kvartaler.

F.o.m. 4.kvartal 2019 omfatter nettleie eksl. avgifter ikke enova-avigt. F.o.m. samme periode har også en dobbeltføring av enova-avgiften på 1 øre/kWh knyttet til nettleien inkl. avgifter blitt korrigert.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved editering av oppgavene.

Salg plassert under feil kontraktstype eller kundegruppe, uklarheter i spørreskjema og rettledning, ulike tolkninger av postene i spørreskjemaet og bruk av anslag ved utfyllingen gir en viss usikkerhet omkring resultatene i undersøkelsen.

Til tross for at det har blitt gjennomført kontroller under editering, kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Prisene som skal oppgis skal være uten offentlige avgifter. I den grad noen ikke vet dette kan prisene bli for høye. Prisene skal imidlertid også rapporteres inklusive eventuelle fastledd. I den grad noen rapporterer eksklusive fastledd kan prisene bli for lave.

Frafall: Svarprosenten i undersøkelsen er på om lag 98 prosent. Manglende innkomne skjema imputeres ikke. Det gjøres heller ingen beregninger for å prøve og blåse opp tallene til en slags totaltelling.

Revisjon

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.