Fjernvarme og fjernkjøling, 1998

Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til husholdninger og andre forbrukere. Det brukes hovedsakelig til oppvarming og varmt tappevann. Varmen produseres i stor grad ved å utnytte energikilder som ellers ville gått tapt, som avfall, kloakk og spillvarme/spillgass fra industrien. I tillegg benyttes varmepumper, elektrisitet, gass, olje, flis og kull. I fjor ble om lag halvparten av nettoproduksjonen produsert i avfallsforbrenningsanlegg, mens vel 8 prosent ble produsert av spillvarme fra industrien. Det ble brukt nesten 30 prosent mer olje i produksjonen i fjor enn året før, noe som kan ha sammenheng med at reduserte oljepriser gjorde det mer lønnsomt å bruke olje.

Bedre utnytting av fjernvarme

En viss andel av det som produseres av avfall og spillvarme blir avkjølt mot luft og går tapt. I fjor ble dette tapet redusert og en større andel av produksjonen ble dermed utnyttet i forhold til året før. Nettoproduksjonen, som er total produksjon eksklusiv dette tapet og det som leveres til kraftproduksjon, utgjorde i fjor 1 515 GWh. Mens bruttoproduksjonen økte med vel 3 prosent fra året før, steg nettoproduksjon med hele 8 prosent. Forbruket av fjernvarme var på 1 377 GWh i fjor. Av dette ble rundt 63 prosent brukt innen tjenesteytende sektorer, mens husholdninger og industri brukte henholdsvis 20 og 17 prosent hver.

Fjernvarme lite utbredt i Norge

Fjernvarme er mest utbredt i Oslo, Fredrikstad og Trondheim. I disse områdene leveres rundt 80 prosent av fjernvarmen som brukes i Norge. De siste ti årene har forbruk av fjernvarme steget med rundt 6 prosent årlig, men det er fortsatt en relativt ubetydelig energikilde i norsk energiforsyning. Sammenlignet med andre skandinaviske land utnyttes fjernvarme i svært liten grad til oppvarming i Norge. Mens fjernvarme utgjør rundt 2 prosent av energileveransen til oppvarmingsformål i Norge, er den tilsvarende andelen i Danmark og Sverige på rundt 50 og 35 prosent. Årsaker til at fjernvarme ikke er mer utbredt i Norge er høye investeringskostnader, og at det ikke har vært konkurransedyktig med olje og elektrisitet som historisk sett har hatt lave priser.

Økte investeringer

I fjor var det 21 fjernvarmeverk som distribuerte fjernvarme, og disse hadde en salgsinntekt på vel 360 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen eksklusive merverdiavgift var 26 øre/kWh, ned om lag 8 prosent fra året før. I de eksisterende fjernvarmeverkene ble det investert for om lag 211 millioner kroner i fjor, noe som er 74 prosent mer enn året før. Av dette ble 119 millioner investert i distribusjonsanlegg og 76 millioner i produksjonsanlegg. Det har skjedd visse omorganiseringer innen fjernvarmeverkene de siste årene gjennom nedleggelser, sammenslåinger og nyetableringer. Blant annet er det to relativt nystartede anlegg på Gardermoen. Det er også planlagt og/eller foretatt nyinvesteringer i fjernvarmeanlegg blant annet i Bergen, Buskerud og Kristiansand. I fjor ble det også produsert noe fjernkjøling, som er et biprodukt fra fjernvarmeproduksjon og brukes til kjøling i stedet for oppvarming. Det er foreløpig bare to fjernvarmeverk som produserer fjernkjøling.

Tabeller:

• Tabell 1 Fjernvarmebalanse. 1993-1998. GWh
• Tabell 2 Tekniske og økonomiske hovedtall. 1994-1998
• Tabell 3 Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. 1993-1998. TJ