7893_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme/arkiv
7893
Betydelig økt fjernvarmeforbruk
statistikk
2002-11-01T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
fjernvarme, Fjernvarme og fjernkjøling, varmesentraler, forbruk, produksjon, priser, ledningsnett, brensel (for eksempel spillvarme, elektrisitet, fyringsolje), sysselsatte, investeringer, salgsinntekterEnergi, Energi og industri
false

Fjernvarme og fjernkjøling2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Betydelig økt fjernvarmeforbruk

Fjernvarmeforbruket i 2001 var rekordhøye 1 815 GWh. Det er drøyt 20 prosent høyere enn det forrige rekordåret 1999. Flere fjernvarmeprodusenter og økt produksjonskapasitet i eksisterende fjernvarmeverk forklarer mesteparten av økningen.

Forbruk av fjernvarme i ulike forbrukergrupper. 1991-2001. GWh

Med unntak av 1997 og 2000 som var relativt milde år, har fjernvarmeforbruket økt hvert år i siste tiårsperiode. Økningen i 2001 var imidlertid større enn vanlig. Sammenlignet med 2000 var økningen i fjernvarmeforbruket 358 GWh, tilsvarende 24,6 prosent.

Høyest fjernvarmeforbruk i tjenesteytende næringer

Selv om forbruket av fjernvarme økte mye for husholdninger i 2001, er fortsatt forbruket i tjenesteytende næringer betydelig høyere enn for husholdninger. Fjernvarmeforbruket i tjenesteytende næringer utgjorde i fjor 71,5 prosent av det totale forbruket av fjernvarme i Norge. Tilsvarende prosentandel for husholdninger var 16,4 prosent, mens det for industri og bergverk var 11,6 prosent.

Ifølge tall fra foreløpig energibalanse var netto innenlands sluttforbruk i alt 225 537 GWh i 2001. Selv om fjernvarmeforbruket økte betydelig i fjor, utgjorde dette forbruket altså bare 0,8 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi i fjor.

Stor fjernvarmeproduksjon fra avfallsforbrenning

Bruttoproduksjon av varmt vann og damp var i 2001 2 281 GWh, en økning på 18,5 prosent fra året før. Av dette ble det i 2001 levert 58 GWh til produksjon av elektrisitet, mens 227 GWh ble avkjølt mot luft. Nettoproduksjonen var dermed 1996 GWh. Av dette gikk 181 GWh tapt i fordelingsnettet slik at 1 815 GWh ble levert til forbrukerne.

Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler. 2001. Prosent

Avfall er den desidert største energikilden for produksjon av fjernvarme. 40,2 prosent av nettoproduksjonen i 2001 kom fra avfallsforbrenning. 27 prosent ble produsert i elektrokjeler, mens bare 8,9 prosent ble produsert i oljekjeler. Prisen på strøm og olje er avgjørende for valget fjernvarmeprodusentene gjør mellom elkjel og oljekjel. I 1999 da prisene gjorde det mer gunstig med olje enn elektrisitet, kom hele 30,9 prosent av nettoproduksjonen av fjernvarme fra oljekjel mens bare 4,7 prosent ble produsert ved bruk av elkjel.

Myndighetenes mål er å bruke 4 000 GWh (4 TWh) mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010. Tabellen nedenfor viser hvor stor

nettoproduksjonen av fjernvarme var i de ulike typer varmesentraler i 2000 og 2001. Selv om det er langt igjen til målsetningen, viser tabellen at utviklingen går riktig vei.

Økte salgsinntekter og investeringer

Stor økning i salg av fjernvarme i 2001 i tillegg til en prisøkning på fjernvarme gjorde at salgsinntektene økte fra 445 millioner kroner i 2000 til 678 millioner kroner i 2001. Gjennomsnittsprisen for fjernvarme, eksklusive moms, økte fra 30,6 øre/kWh i 2000 til 37,4 øre/kWh i 2001.

Investeringene økte fra 236 millioner kroner i 2000 til hele 330 millioner kroner i 2001. Dette var relativt likt fordelt mellom investeringer i produksjonsanlegg og distribusjonsanlegg.

Nettoproduksjonen av fjernvarme fordelt på
varmesentraler i 2000 og 2001. GWh
         2000        2001 Endring i prosent
Netto produksjon i alt 1 605 1 996 24,4
Spillvarme  130  152 17,0
Avfallsforbrenning  757  803 6,1
Flisfyringsanlegg 67  164  145,7
Elektrokjeler  384  540 40,4
Oljekjeler  147  178 21,2
Varmepumpeanlegg 86  105 22,5
Gass 34 54 56,7

Tabeller: