Fjernvarme og fjernkjøling, 2003

Mens forbruket av fjernvarme i fjor var 1 445 GWh innenfor tjenesteytende næringer, var fjernvarmeforbruket i industri og bergverk 338 GWh og i husholdninger 346 GWh. Fjernvarmeforbruket innenfor jordbruk og fiske var 15 GWh. Det totale fjernvarmeforbruket på 2 144 GWh i 2003 utgjorde om lag 1 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi (se Energibalanse for Norge ).

Flere fjernvarmebedrifter og økt produksjon av fjernvarme

Antall fjernvarmebedrifter økte fra 35 i 2002 til 41 i 2003. Dette har bidratt til økt produksjon av fjernvarme - fra en total bruttoproduksjon av varmt vann og damp på 2 438 GWh i 2002 til 2 920 GWh i 2003. 124 GWh ble i 2003 levert til produksjon av elektrisitet, som nesten er en dobling fra året før, mens 469 GWh ble avkjølt mot luft. Nettoproduksjon av fjernvarme var dermed 2 327 GWh i 2003. Av dette gikk 183 GWh tapt i fordelingsnettet slik at 2 144 GWh ble levert til forbrukerne.

Investeringene i fjernvarmeanlegg var i fjor fortsatt forholdsvis høye selv om det var en reduksjon på 10,3 prosent fra 2002 da investeringene var rekordhøye. De to siste årene er det investert betydelig mer enn i de foregående år. I 2003 ble det investert 556 millioner kroner i fjernvarmeanlegg. Investeringene i produksjonsanlegg var i fjor 214 millioner kroner, mens investeringene i distribusjonsanlegg var 289 millioner kroner. Andre investeringer utgjorde 53 millioner kroner. Det relativt høye nivået på investeringene tyder på fortsatt økt fjernvarmeproduksjon.

Økt forbruk av olje, gass og avfall

Forbruket av olje i fjernvarmeproduksjonen har økt betydelig de siste to årene, mens forbruket av elektrisitet til dette formålet har blitt redusert. Dette skyldes i stor grad en mer gunstig prisutvikling for olje enn elektrisitet. Forbruket av olje til fjernvarmeproduksjon var rekordhøye 2 330 terajoule, eller 647 GWh, i 2003. Det er en tredobling fra 2001. Tilsvarende forbruk av elektrisitet er i samme periode redusert med 59,5 prosent til 854 terajoule, eller 237 GWh.

Produksjonen av fjernvarme fra olje utgjorde 24,1 prosent av den totale nettoproduksjonen av fjernvarme i fjor, mens fjernvarmeproduksjonen fra elektrisk kraft utgjorde 8,1 prosent. Den viktigste energikilden som er avfall, sto for 43,9 prosent av netto fjernvarmeproduksjon i fjor, en økning fra 2002 da andelen var 38,8 prosent. Flisfyring utgjorde i fjor 10,3 prosent, varmepumper 6,0 prosent, spillvarme 2,7 prosent , mens gass som har økt mye de siste to årene utgjorde 4,9 prosent.

Prisen på fjernvarme økte fra 38 øre/kWh i 2002 til 42 øre/kWh i 2003, eksklusive merverdiavgift. Sammen med økt salg av fjernvarme bidro dette til at salgsinntektene økte med 22,4 prosent i 2003 til 896 millioner kroner.

I fjor ble det også produsert noe fjernkjøling, som er et biprodukt fra fjernvarmeproduksjon og brukes til kjøling i stedet for oppvarming. Bruttoproduksjon av fjernkjøling var i 2003 56 GWh, som er 25,4 prosent mer enn året før. 5 GWh gikk tapt i ledningsnettet mens 52 GWh fjernkjøling ble levert til forbruker i 2003.

Tabeller:

• Tabell 1 Fjernvarmebalanse. 1995-2003. GWh
• Tabell 2 Tekniske og økonomiske hovedtall. 1995-2003
• Tabell 3 Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. 1995-2003. TJ