Fjernvarme og fjernkjøling, 2004

Videre sto flisfyringsanlegg for 12,3 prosent av nettoproduksjonen mens 5,5 prosent kom fra varmepumper, 3,9 prosent fra gass og 3,4 prosent fra spillvarme. Bruk av elektrisitet og olje i kjel avhenger av hva som til enhver tid er billigst. Mens det ble brukt mest elektrisitet i 2004, var det motsatt året før da prisene på olje og elektrisitet gjorde det mer gunstig å bruke olje.

Bruttoproduksjonen av varmt vann og damp til fjernvarme var i fjor 3 056 GWh. Av dette ble 112 GWh brukt til kraftproduksjon, mens 415 GWh ble avkjølt mot luft. Nettoproduksjonen var dermed 2 529 GWh. 209 GWh gikk tapt i fordelingsnettet slik at 2 319 GWh ble levert til forbruker. Det er en økning på 8,2 prosent fra 2003. Gjennomsnittlig årlig vekst i fjernvarmeforbruket de siste fem årene har vært 9,4 prosent.

Fjernvarmeforbruket er høyest innenfor tjenesteytende næringer. I 2004 var forbruket her 1 560 GWh, tilsvarende 67,3 prosent. Husholdninger sto for 16,4 prosent av fjernvarmeforbruket, mens industrien utgjorde 15,6 prosent.

Det totale fjernvarmeforbruket på 2 319 GWh i 2004 utgjorde om lag 1 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi (se Energibalanse for Norge ).

Stabile priser

Prisen på fjernvarme ble redusert fra 41,8 øre/kWh i 2003 til 41,2 øre/kWh i 2004, eksklusive merverdiavgift. Økt salg av fjernvarme bidro allikevel til at salgsinntektene økte med 6,7 prosent i 2004 til 957 millioner kroner.

I fjor ble det investert 465 millioner kroner i fjernvarmeanlegg. Investeringer i produksjonsanlegg utgjorde 261 millioner kroner, mens investeringene i distribusjonsanlegg var 194 millioner kroner. Andre investeringer utgjorde 11 millioner kroner.

Tabeller:

• Tabell 1 Fjernvarmebalanse. 1995-2004. GWh
• Tabell 2 Tekniske og økonomiske hovedtall. 1995-2004
• Tabell 3 Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. 1995-2004. GWh