Energibruk i husholdningene, 2001

Resultatene er basert på en utvalgsundersøkelse med opplysninger fra ca. 1 000 husholdninger.

Store forskjeller i energibruk mellom ulike hustyper

Det er store forskjeller i gjennomsnittlig energiforbruk blant ulike boligtyper og husholdningsgrupper. Mens det ble brukt om lag 27 450 kWh i en enebolig i 2001, var forbruket i en blokkleilighet under halvparten, om lag 12 000 kWh. Dette skyldes blant annet større boligareal og flere personer i gjennomsnitt i en enebolig enn i en blokkleilighet, og at eneboliger har mange yttervegger, mens blokkleiligheter får varme fra leiligheter omkring. Spesifikt energiforbruk, det vil si energiforbruk per m², var 214 kWh/m² i enebolig i 2001, mens det i blokkleiligheter var 174 kWh/m².

Gjennomsnittlig energiforbruk for rekkehus/tomannsbolig var 19 700 kWh i 2001, mens spesifikt energibruk var 193 kWh/m². Gjennomsnittlig boligareal og husholdningsstørrelse i slike boliger er over gjennomsnittet for blokk, men under gjennomsnittet for eneboliger. I likhet med blokkleiligheter får de varme fra andre boliger slik at de sparer noe energi til oppvarming.

Høyest energibruk har husholdninger i våningshus på gårdsbruk, med et gjennomsnittsforbruk på om lag 31 200 kWh i 2001. Forbruk av ved er høyt i våningshus og utgjorde 34 prosent av energiforbruket. Ved har en virkningsgrad på 65 prosent, mens elektrisitet har en virkningsgrad på 100. Ved å regne om til nyttiggjort energi reduseres forskjellen mellom forbruket i våningshus og eneboliger, se tabell 5. En årsak til at det fortsatt er forskjell kan være at mange våningshus er gamle og antakelig dårlig isolert. Noe av elektrisitetsforbruket til selve gårdsdriften kan også ha kommet med.

Boligarealet viktig for energiforbruket

Energiforbruket avhenger i stor grad av boligarealet. Mens energiforbruket til en bolig under 60 m² er ca. 9 300 kWh per år, brukes det i gjennomsnitt 32 300 kWh i en bolig over 150 m². Tabell 4 viser at spesifikt energibruk er lavest blant boliger med boligareal under 60 m² og over 150 m², med henholdsvis 198 og 171 kWh/m². Dette kan forklares med at de fleste boliger under 60 m² er blokkleiligheter, som får varme fra omliggende leiligheter. Boliger over 150 m² er ofte eneboliger, men spesifikt energibruk blir likevel lavt pga. "stordriftsfordeler". Energibehovet til en del elektrisk utstyr som for eksempel kjøleskap, fryseboks og komfyr avhenger ikke i særlig grad av boligarealet. Man kan videre anta at en mindre del av boligarealet varmes opp i store hus enn i små hus.

Flere oppvarmingsmuligheter i frittliggende boliger

Eneboliger og våningshus er mer fleksible enn andre boligtyper når det gjelder oppvarmingsmuligheter, se tabell 8. 49 prosent av alle blokkleiligheter har kun mulighet til å fyre med elektriske ovner og/eller varmekabler, mens 22 prosent kun har felles sentralfyr. Blant våningshus er det kun 4,7 prosent som bare har elovner og/eller varmekabler, mens det gjelder 7,5 prosent av eneboliger. For frittliggende boliger og rekkehus er det mest vanlig med en kombinasjon av elektriske ovner/varmekabler og vedovn/peis. 61 prosent av alle eneboliger/våningshus og 57 prosent av rekkehus med videre har denne kombinasjonen av oppvarmingsutstyr. Strømandelen av det totale energiforbruket er størst i blokk, og utgjør om lag 91 prosent. For eneboliger utgjør strøm 78 prosent av energiforbruket. Husholdninger i eneboliger bruker likevel mest strøm med et gjennomsnittsforbruk på ca. 21 350 kWh i 2001, som er nesten det dobbelte av strømforbruket i en blokkleilighet.

Energiforbruk etter husholdningsstørrelse og inntekt

Husholdninger med bare en person bruker om lag halvparten så mye energi som en husholdning med fem eller flere. I gjennomsnitt brukte en enpersonhusholdning ca. 15 700 kWh i 2001, mens husholdninger med over 4 personer brukte omkring 31 400 kWh. Dette er en effekt av at store husholdninger har større boligareal enn små husholdninger, og at en stor andel av disse bor i enebolig, mens mange små husholdninger bor i blokk. Energibruk til dusjing, klesvask osv. stiger med husholdningsstørrelsen, og flere husholdningsmedlemmer vil derfor isolert sett føre til økt energiforbruk. Tabell 3 viser at spesifikt energiforbruk stiger med antall husholdningsmedlemmer opp til 3 personer, for deretter å avta. Grunnen til at det avtar er at disse husholdningene har størst areal og at de som nevnt har stordriftsfordeler.

Tabell 1 viser at energiforbruket øker med inntekten, noe som har sammenheng med at boligareal og husholdningsstørrelse er korrelert med inntekten. Boligarealet øker vanligvis med inntekten for alle husholdningsstørrelser. Dette er trolig en effekt av at høyere inntekt gir mulighet til å bo romsligere. Spesifikt energiforbruk er lavest for de med under 200 000 kroner i inntekt og de over 500 000 kroner, med hhv. 192 og 193 kWh/m². Dette har sammenheng med at vi i den første gruppa finner mange enslige i blokkleiligheter, mens det i den siste gruppa er husholdninger i store boliger.

Regionale forskjeller i energiforbruk

Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i relativt kalde regioner, som Trøndelag, Nord-Norge og Hedmark/Oppland brukte mest energi i 2001, med et gjennomsnittlig forbruk på henholdsvis 27 000, 26 100 og 25 300 kWh per husholdning. Husholdninger i Trøndelag har størst vedforbruk, noe som bidrar til at tilført energimengde blir særlig høyt her, mens nyttiggjort energi blir noe lavere. I varmere landsdeler, som Agder/Rogaland og Vestlandet, var energiforbruket henholdsvis 22 800 og 21 400 kWh i 2001. Husholdninger i Oslo bruker minst energi, med et gjennomsnittlig forbruk på om lag 15 000 kWh. Dette kan forklares med at det er mange små husholdninger i Oslo og at ca. 73 prosent av befolkningen i Oslo bor i blokkleiligheter/forretningsbygg med videre ifølge folke- og boligtellingen for 2001. På landsbasis er andelen som bor i slike leiligheter ikke større enn 22 prosent.

Forskjeller i energibruk etter boligens byggeår

Tabell 4 viser at spesifikt energibruk er lavere i nye boliger enn i eldre boliger. Mens det brukes over 200 kWh/m² i en bolig som er bygd før 1980, er det spesifikke energiforbruket på 185 kWh/m² for boliger bygd etter 1990. Dette skyldes blant annet bedre isolasjon av nye boliger, men kan også ha sammenheng med forskjeller i boligareal og fordeling på hustyper i ulike perioder. Mellom 1981 og 1990 ble det for eksempel bygd relativt mange eneboliger og få blokkleiligheter, noe som medfører høyt gjennomsnittsforbruk for boliger bygd i denne perioden (se tabell 2). Samtidig er eneboliger bygd etter 1980 større enn eldre eneboliger, og vil derfor ha "stordriftsfordeler", som trekker energibruk per m² ned. Olje- og parafinforbruket i nye boliger er betydelig lavere enn i eldre boliger. Mens olje-/parafinforbruket i en bolig bygd etter 1990 kun er 119 kWh i gjennomsnitt, utgjorde det 2 509 kWh for boliger bygd i perioden 1931-1954. Dette har sammenheng med at relativt få boliger er bygd med opplegg for oljeovn etter 1980 ifølge folke- og boligtellingen for 2001.

Enøk-tiltak i boliger

Det har de siste årene vært mye fokusering på strømsparing i Norge, samtidig som strømprisene har vært økende. I 2000 var strømprisen for husholdninger 42,2 øre/kWh, mens den i 2001 steg til 49 øre /kWh (inkl. nettleie og forbruksavgift, uten mva.). Dette kan ha bidratt til å motivere husholdningene til å spare energi. 85 prosent av husholdningene i denne undersøkelsen har svart at de har gjennomført tiltak for å spare energi, som for eksempel å sette inn sparedusj, senke temperaturen om natten, etterisolere boligen og så videre. Andelen som har gjennomført sparetiltak er høyere for husholdninger bosatt i våningshus, eneboliger og rekkehus enn for blokkleiligheter, som er den hustypen hvor energibruken er lavest. Husholdninger i eldre boliger har gjennomført flere tiltak i gjennomsnitt enn husholdninger i nyere boliger.

Utvikling i husholdningenes energiforbruk over tid

Resultatene som fremkommer her er ikke sammenlignbare med resultatene i den forrige undersøkelsen om energibruk i husholdningene, som ble gjennomført for årene 1993-1995. Dette skyldes blant annet at opplegget for frafallskorrigering er endret.

En alternativ måte å se på utviklingen i husholdningenes energiforbruk, er å koble tall for energibruk i husholdningen fra den årlige energibalansen mot antall husholdninger. Dette er gjort i figur 3, der tall for antall husholdninger hentet fra folke- og boligtellingen for 1990 og 2001, og er ekstrapolert for de mellomliggende årene. Figuren indikerer at energiforbruket per husholdning i 2001 lå på omtrent samme nivå som i 1990, men at det har vært visse årlige variasjoner i perioden, som kan tilskrives blant annet temperatursvingninger. Av figuren ser vi at forbruket per husholdning steg i 1996 som var et relativt kaldt år, mens forbruket gikk mye ned i 2000, som var et svært varmt år. Figuren viser også at olje- og parafinforbruket per husholdning har gått ned siden 1990, noe som kan ha sammenheng med endringer i oppvarmingsutstyr i boliger, som nevnt ovenfor. Elektrisitetsforbruket har ligget innenfor intervallet 17 000-19 000 kWh per husholdning i hele perioden. Energiforbruk per husholdning i figur 3 inkluderer også forbruk i fritidshus, mens kun energiforbruk til boligen er med i de øvrige resultatene for 2001 som er presentert i denne artikkelen.

Tabeller:

• Tabell 1 Gjennomsnittlig energiforbruk, etter hustype, husholdningsstørrelse og nettoinntekt. kWh tilført energi per husholdning. 2001
• Tabell 2 Gjennomsnittlig energiforbruk etter byggeår, region og boligareal. kWh tilført energi per husholdning. 2001
• Tabell 3 Gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk, etter hustype, husholdningsstørrelse og nettoinntekt. 2001. kWh tilført energi per m2 per husholdning
• Tabell 4 Gjennomsnittlig årlig spesifikt energiforbruk, etter byggeår, region og areal. 2001. kWh tilført energi per m2 per husholdning
• Tabell 5 Gjennomsnittlig energiforbruk, etter hustype, byggeår og region. kWh nyttiggjort energi per husholdning. 2001
• Tabell 6 Kombinasjoner av oppvarmingsutstyr i husholdningene. 2001. Prosent
• Tabell 7 Oppvarmingsutstyr i boligene. 2001. Prosent
• Tabell 8 Kombinasjoner av oppvarmingsutstyr i husholdningene. 2001. Prosent
• Tabell 9 Husholdninger etter hovedoppvarmingskilde. 2001. Prosent