Energibruk i husholdningene, 2006

Energiforbruk til stasjonære formål var i 2006 ca. 21 600 kWh. I perioden 1980-2000 var forbruket til sammenligning rundt 23 000-24 000, deretter har det vært en nedadgående trend.

Strøm er den viktigste energikilden i norske husholdninger, og står for tre fjerdedeler av det totale stasjonære energiforbruket, eller ca. 16 200 kWh i 2006. I perioden 1991-2001 lå strømforbruket i boliger (utenom fritidsboliger) på rundt 18 000 kWh i gjennomsnitt, men etter den betydelige prisoppgangen på strøm vinteren 2002/2003 har det vært en markert nedgang. Ved er den nest viktigste energikilden i norske husholdninger og utgjorde rundt 18 prosent av det totale energiforbruket i 2006, med ca. 3 850 kWh. Bruk av olje og parafin utgjorde om lag 6,5 prosent av forbruket. Gass og fjernvarme brukes fortsatt i relativt liten grad i Norge og utgjorde knapt 1 prosent av forbruket.

Større areal, men færre personer

Gjennomsnittlig boligareal har gradvis steget over tid. Mens boligarealet var 101 m² i gjennomsnitt i 1981, var det oppe i 119 m² i 2006. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse har imidlertid gått nedover, fra 2,7 personer per husholdning i 1980 til 2,3 i 2006. Økt areal medfører større oppvarmingsbehov og mer energibruk per husholdning, mens færre personer gir mindre behov for vasking osv. Klimaendringer kan ha hatt betydning for utviklingen i husholdningssektoren, siden en stor del av energien går til oppvarmingsformål. Siden slutten av 1980-årene har temperaturen, med unntak av 1996, ligget over normalen for perioden 1961-1990.

Mest energibruk i frittliggende boliger

Husholdninger i våningshus og enebolig bruker mest energi, med henholdsvis 32 900 og 26 700 kWh i 2006. Til sammenligning brukte husholdninger i rekkehus/tomannsbolig og blokkleiligheter henholdsvis 17 000 og 12 600 kWh. Forskjellen skyldes blant annet at eneboliger har flere yttervegger som gir varmetap og større areal som må varmes opp, mens blokkleiligheter er mindre og får varme fra boliger omkring. Dessuten brukes det vanligvis mer belysning og elektriske apparater i store boliger enn i små. Videre bor det flere personer i gjennomsnitt i eneboliger enn i blokkleiligheter, noe som bidrar til å øke energibehovet til vannvarming, vasking, matlaging og så videre. I gjennomsnitt brukte enslige ca. 15 000 kWh i 2006, mens husholdninger på 5 personer og mer brukte nesten 31 000 kWh.

Det høye forbruket i våningshus kan ha sammenheng med at mange våningshus er svært gamle, med 1936 som gjennomsnittlig byggeår i utvalget. Ved står for rundt 35 prosent av energibruken i våningshus, noe som har sammenheng med at bønder ofte har tilgang til billig eller gratis ved fra egen skog. Ved har en lavere virkningsgrad enn strøm, og omregnet til nyttiggjort energi reduseres forbruket i våningshus til 28 500 kWh. I tilfeller hvor det brukes strøm til selve gårdsdriften, kan dette ha kommet med i forbruket, siden det ikke alltid er mulig å skille dette fra forbruk til boligen.

Store regionale forskjeller i energibruken

Regionale forskjeller i energibruken har sammenheng med klimatiske forskjeller og ulik sammensetning av boligmassen. 2006 er et av de varmeste årene som er registrert, sammen med 1934 og 1990. På landsbasis lå temperaturen i 2006 1,8 grader over klimanormalen for 1961-1990, mens den var henholdsvis 1,4 og 1,5 grader over normalen i 2004 og 2005. For Vestlandet og Trøndelag var året det klart varmeste noensinne, og for Trøndelag har dette trolig bidratt til at energibruken gikk ned. Mens forbruket tidligere har ligget rundt 24 000-26 000 kWh der, var forbruket nede i ca. 21 700 kWh per husholdning i 2006. Den høye temperaturen i 2006 skyldtes dels at det var en varm sommer mange steder, noe som også kan ha bidratt til mer bruk av energi til kjøling.

Husholdninger i Oslo bruker minst energi, med rundt 15 800 kWh i 2006, mens det brukes mest i Hedmark/Oppland med knapt 26 000 kWh. Det lave forbruket i Oslo har sammenheng med at det er flere små husholdninger der enn ellers i landet, og at blokkleiligheter er mer utbredt. I Oslo bor ca. 70 prosent av husholdningene i blokk, mens denne andelen er knapt en fjerdedel på landsbasis.

Oppvarmingsutstyr

Elektrisk oppvarming er mest vanlig i norske husholdninger. 98 prosent av alle husholdninger har elektriske ovner og/eller varmekabler, mens vedovn er det nest vanligste oppvarmingsutstyret. 69 prosent av alle husholdninger har vedovn eller peis, men da gjerne i kombinasjon med elektriske ovner. Ca. 43 prosent har denne kombinasjonen, mens ca 4,5 prosent har varmepumpe i tilegg til vedovn og elektriske ovner. Pelletsovner er fortsatt lite utbredt. Bare tre av 1 000 i utvalget oppga at de hadde pelletsovn. 13 prosent av husholdningene har åpen peis, men gjerne i kombinasjon med lukket vedovn.

Omfang og effekter av bruk av varmepumpe

Rundt 8 prosent av husholdningene oppga at de hadde varmepumpe i 2006, noe som er en fordobling fra 2004. Luftvarmepumpe er mest vanlig. Ca. 7 prosent av husholdningene hadde denne typen varmepumpe, mens 1 prosent hadde sentralvarme basert på annen type varmepumpe (jord, vann og så videre). Noen hadde også begge deler. Alle varmepumper bruker strøm i driften, men ved at omgivelsesvarme utnyttes, vil energien man får ut av varmepumpen være høyere enn mengden strøm som går inn.

Det er som oftest husholdninger i store boliger, som i utgangspunket bruker mye energi, som installerer varmepumpe. Ca. 90 prosent av disse er eneboliger. Man kan derfor ikke sammenligne disse med husholdninger uten varmepumpe direkte. Vi har imidlertid sammenlignet boliger på omtrent samme størrelse med og uten varmepumpe. Den mest markerte forskjellen er at boliger med varmepumpe bruker mindre ved og olje enn de som ikke har varmepumpe, selv om hyppigheten av vedovn er omtrent den samme blant disse. Oljeovn er derimot mer sjelden blant husholdninger som har varmepumpe. Strømforbruket var gjennomgående høyere for boliger som hadde varmepumpe enn for de som ikke hadde det i 2006. For boliger mellom 100 og 150 m² var også energibruken totalt sett og per m² høyere i boliger med varmepumpe, mens total energibruk for større boliger var ca. 3 000 kWh lavere i husholdninger med varmepumpe. To tredeler av husholdningene som hadde varmepumpe bodde i boliger over 150 m², og samlet sett var det dermed en viss energigevinst med varmepumpe.

Det er derimot ikke noen helt tydelig gevinst i form av redusert strømforbruk. Resultatene tyder på at husholdningene reduserer forbruket av ved når de anskaffer varmepumpe, muligens fordi varmepumpe er mer lettvint å bruke og dessuten gir en jevnere og mer behagelig varme. Vi har imidlertid ikke data for de samme husholdningene over en lengre tidsserie. I tabellene har vi kun sammenlignet forbruksmønsteret i 2006 for lignende husholdninger med og uten varmepumpe. Det kan tenkes at de som anskaffer varmepumpe i utgangspunktet har en mer strømbasert oppvarming, eller bruker mer strøm til andre formål enn de som ikke anskaffer dette. Varmepumpen kan derfor likevel ha bidratt til en nedgang i strømforbruket, selv om det ikke fremkommer her

Økt innekomfort med varmepumpe

En annen mulighet er at husholdninger med varmepumpe heller øker innekomforten ved å øke temperaturen innendørs, eller at de bruker den til kjøling på sommeren. Dessuten er det ikke alltid mulig med automatisk temperatursenkning på natt og dagtid på luftvarmepumper. Sommeren 2006 var spesielt varm, noe som kan ha bidratt til at varmepumpen i større grad ble tatt i bruk til kjøling. For 2006 oppga ca. 25 prosent av husholdningene at de brukte varmepumpen også til kjøling, mens 98 prosent brukte den til romoppvarming. 6 prosent svarte at de også brukte den til vannvarming.

Tabeller:

• Tabell 1 Gjennomsnittlig energiforbruk, totalt og fordelt på energibærere. 1993-1995, 2001, 2004 og 2006. kWh tilført energi per husholdning.
• Tabell 2 Gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk, totalt og fordelt på energibærere. 1993-1995, 2001, 2004 og 2006. kWh tilført energi per m2 boligareal per husholdning
• Tabell 3 Gjennomsnittlig energiforbruk etter hustype, husholdningsstørrelse og nettoinntekt. kWh tilført energi per husholdning totalt og per m2 boligareal. 1995, 2001, 2004 og 2006
• Tabell 4 Forbruk av ulike energibærere etter hustype og husholdningsstørrelse. Tilført energi per husholdning i gjennomsnitt og konfidensintervaller for energibruk. 2006
• Tabell 5 Gjennomsnittlig energiforbruk, etter byggeår, region og boligareal. 1995, 2001, 2004 og 2006. kWh tilført energi per husholdning
• Tabell 6 Gjennomsnittlig energiforbruk etter hustype, byggeår og region. kWh nyttiggjort energi per husholdning. 1995, 2001, 2004 og 2006
• Tabell 7 Husholdninger med ulike typer oppvarmingsutstyr. 2001, 2004 og 2006. Prosent
• Tabell 8 Kombinasjoner av oppvarmingsutstyr i husholdningene for 2001, 2004 og etter hustype for 2006. Prosent
• Tabell 9 Energiforbruk i boliger og hytter 1. 1990-2005. kWh
• Tabell 10 Gjennomsnittlig energiforbruk for husholdninger med og uten varmepumpe. kWh tilført energi. 2004 og 2006.