Energibruk i industrien, 2010

De fleste av næringene innenfor industri og bergverk opplevde en nedgang i energibruken i 2009 som følge av finanskrisen. Ifølge SSBs produksjonsindeks har produksjonen i norsk industri gradvis økt siden sommeren 2009, og den lå 2 prosent høyere i 2010 enn året før. Det er hovedsakelig en økning i produksjonen av kjemiske produkter, metallvarer og trelast og treforedling som bidrar til økt aktivitet i industrien. Dette gjenspeiles i økt energibruk i 2010. Vi må likevel tilbake til midten av 1990-tallet for å finne tilsvarende lav energibruk, ikke medregnet kull og koks brukt som reduksjonsmiddel.

Gass- og petroleumsprodukter trakk energikostnadene opp

Energiintensiteten, som er målt ved energibruk delt på produksjonsverdi i faste 2000-priser, har gått ned for norsk industri siden 2002. Endringer i produksjonsteknologi, satsing på energieffektivisering og endringer i næringssammensetning er noen av årsakene til denne utviklingen. De totale energikostnadene for 2010 økte med hele 18 prosent fra året før. Det er spesielt kostnadene knyttet til kjøp av gass- og petroleumsprodukter som trekker opp.

55 prosent av total energibruk fra elektrisitet

Elektrisk kraft fortsetter å være den dominerende energivaren for industri og bergverksdrift, med 55 prosent av total energibruk. Innkjøpt mengde elektrisk kraft økte med 7 prosent fra 2009 til 2010. Den gjennomsnittlige elektrisitetsprisen for industri og bergverk økte med i underkant av 10 prosent, fra 29,61 øre/kWh til 32,59 øre/kWh.

Metallindustrien er den enkeltnæringen med størst forbruk av elektrisk kraft med 54 prosent av totalen. Denne industrien har også den laveste kraftprisen i 2010 med 22,88 øre/kWh. Gjennomsnittsprisen er uendret fra 2009, noe som tyder på at de fortsatt kjøper elektrisitet gjennom gunstige kraftprisavtaler. For annen kraftkrevende industri som treforedling og produksjon av kjemiske råvarer, økte derimot gjennomsnittsprisene med henholdsvis 17 prosent og 6 prosent fra 2009 til 2010.

Økte gass- og petroleumspriser

Mengden innkjøpte petroleumsprodukter til stasjonært bruk økte med 15 prosent, med en tilhørende kostnadsøking på 24 prosent, fra 2009. Gjennomsnittsprisen på lette fyringsoljer økte med 11 prosent, til 6 306 kr per tonn i 2010. Gjennomsnittsprisen på tunge fyringsoljer økte med hele 19 prosent, til 3 715 kroner per tonn. Etterspørselen etter gassprodukter har også økt. Innkjøpt mengde gassprodukter økte med 14 prosent, og kostnadene gikk opp med hele 34 prosent. Gjennomsnittsprisen på naturgass i gassform økte med 8 prosent, til 2 027 kr per 1 000 Sm3. Tilsvarende har gjennomsnittsprisen på flytende butan og propan (LPG) steget med 23 prosent, til 4 758 kr per tonn. Det bør merkes at LPG-prisen varierer i stor grad med innkjøpt mengde. Dette gir store prisforskjeller mellom de ulike næringene.

Tabeller (Rettet 28.06.2011)

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall 2010
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i GWh. Foreløpige tall 2010
• Tabell 3 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Foreløpige tall 2010
• Tabell 4 Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i øre per kWh. Foreløpige tall 2010
• Tabell 5 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall 2009
• Tabell 6 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i GWh. Endelige tall 2009
• Tabell 7 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Endelige tall 2009
• Tabell 8 Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i øre per kWh. Endelige tall 2009