97719_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/indenergi/aar
97719
Nedgang i industriens energibruk
statistikk
2013-06-27T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
indenergi, Energibruk i industrien, industrinæringer, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsoljer, fjernvarme), energipriser, energikostnader, kraftintensiv industri, egenprodusert energi, innkjøpt energi, egentilvirket energiEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
false

Energibruk i industrien, 2012

Innhold

Publisert:

Oppdatert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Tallene for eget forbruk av egenprodusert gass viste seg å være noe mindre enn først publisert. Dette påvirket også de totale tallene. Tallene har blitt rettet, og teksten, tabellene og figurene har blitt publisert på nytt med nye tall.

Nedgang i industriens energibruk

Den samlede energibruken i industri og bergverk var på 76 618 GWh i 2012. De foreløpige tallene viser en nedgang fra 2011 på 3,9 prosent. De samlede energikostnadene var i underkant av 20 milliarder, en nedgang på 8,3 prosent.

Energibruk og kostnader for bedrifter i industri og bergverk1Publisert 15. oktober 2013
Total energibrukEnergikostnader
GWhProsentMill.krProsent
201222011 - 2012201222011 - 2012
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Foreløpige tall.
Rettet 15. oktober 2013.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk76 618-3,919 971-8,3
05,07,08,09.9 Bergverk1 717-0,51 007-1,6
10-33 Industri74 901-4,018 964-8,7
10-12 Nærings- og nytelsesmidler4 7363,22 468-2,1
16 Trelast- og trevareindustri1 880-1,7526-8,4
17 Papir- og papirvareindustri7 334-22,41 362-17,6
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri23 478-3,94 487-13,7
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 6570,21 549-3,5
24 Metallindustri29 631-0,26 831-4,7
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon3 186-3,01 742-14,6

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nedgangen i energibruken kan forklares med at flere store virksomheter innen kraftintensiv industri ble lagt ned eller hadde driftsstans i løpet av 2012. Størst nedgang ser vi i treforedling (papir- og papirvareindustri) og kjemisk industri. Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks viste også en tilsvarende nedgang i disse næringene fra 2011 til 2012. Den klare nedgangen i de totale energikostnadene kan i tillegg sees i sammenheng med lavere strømpriser i 2012 enn i 2011.

Nedleggelser gir nedgang i energibruken

Kraftkrevende industri står for hele 80 prosent av kraftforbruket og i underkant av 70 prosent av total energibruk i industrien. Nedleggelser og driftsstans i virksomheter innenfor disse næringene påvirker i stor grad den samlede energibruken i industrien. Energibruk i treforedling og kjemisk industri gikk ned med til sammen hele 2,7 TWh eller 11 prosent fra 2011 til 2012. I tillegg til å være store forbrukere av kraft er produsentene innen treforedling de største forbrukerne av egentilvirket bioenergi (bark, flis, treavfall og avlut), mens kjemisk industri er den største næringen innenfor forbruk av innkjøpt gass. Samlet sett for hele industrien gikk kraftforbruket ned 1,2 prosent til 43 100 GWh , gassforbruket gikk ned 3 prosent til 5 510 GWh og forbruket av egentilvirket bioenergi gikk ned hele 26,2 prosent til 3 840 GWh. Innenfor kraftintensiv industri var det metallindustrien som hadde minst endringer i energibruken, en nedgang i samlet energibruk på 0,2 prosent fra 2011 til 2012.

Reduserte strømpriser i 2012

Kostnader for innkjøpt elektrisk kraft utgjør i underkant av 70 prosent av de totale energikostnadene for industri og bergverk. Mens de totale energikostnadene gikk ned 8,3 prosent fra 2011 til 2012, gikk kostnaden for innkjøpt elektrisk kraft ned hele 11 prosent og var på 13,3 milliarder i 2012.

I tillegg til nedleggelser innenfor kraftkrevende industri kan reduksjonen i kostnadene forklares med lavere strømpriser i 2012 enn i 2011. Nedgangen i kraftprisen kan sees i sammenheng med rekordhøy kraftproduksjon i 2012.

I løpet av 2000-tallet fikk kraftintensiv industri en høy andel av kraften gjennom rimelige, myndighetsbestemte kraftkontrakter. I løpet av 2011 gikk de siste kraftkontraktene ut, og virksomhetene handler nå kraft på kommersielt grunnlag. Foreløpig ser det likevel ut til at den markedsbestemte utviklingen av kraftprisen har større betydning for energikostnadene enn utløpet av de myndighetsbestemte kraftkontraktene. For treforedling gikk kraftprisen ned 5,8 prosent til 29,1 øre/kWh, kjemisk industri opplevde en kraftprisreduksjon på 14,8 prosent til 33,9 øre/kWh, og for metallindustrien var det en prisnedgang på 3,2 prosent til 23,9 øre/kWh. For annen industri var den gjennomsnittlige prisen 48,1 øre/kWh, en reduksjon på hele 15,9 prosent.

Kostnader fra kull og koks som reduksjonsmiddel medregnet fra 2011Åpne og lesLukk

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen brukes blant annet ved produksjon av rene metaller. Dette er betraktet som brensel i energibalansen og er dermed inkludert i statistikken fra 2009. Kostnader for kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikken fra 2011.