Energibruk i industrien, 2013

Det brukes stadig mer gass i industri og bergverk. Fra 2012 til 2013 økte forbruket med hele 15 prosent, og utgjør nå 22 prosent av energibruken . Strømforbruket utgjorde 55 prosent av energibruken, men her var forbruket uendret sammenliknet med 2012. Forbruket av kull økte med 1,3 prosent, mens forbruket av biomasse og stasjonære petroleumsprodukter ble redusert med henholdsvis 7,5 prosent og 0,2 prosent.

Oppgang i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

Det er i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri vi ser den største oppgangen i energibruken fra 2012. I 2013 ble det brukt i alt 24 953 GWh i disse næringene, en øking på 8 prosent fra 2012. Gass utgjør til sammen hele 13 372 GWh av energibruken i disse næringene, og fra 2012 til 2013 økte forbruket med 17 prosent.

Gassprisen gikk ned med 9 prosent for disse næringene og var på 27,3 øre/kWh eksklusive merverdiavgift i 2013. For industri og bergverk sett under ett, gikk gassprisen ned med 3 prosent til 36,8 øre/kWh.

Små endringer i energibruken for kraftintensiv industri

Kraftintensiv industri står for hele 80 prosent av strømforbruket og i underkant av 70 prosent av total energibruk i industrien. Energibruken i kraftintensiv industri var på 51 825 GWh i 2013, omtrent uendret fra 2012 til 2013. Også strømforbruket på 34 377 GWh var omtrent uendret fra 2012.

Det er imidlertid forskjeller innad i den kraftintensive industrien. Energibruken i produksjonen av papirmasse, papir og papp var 6 011 GWh i 2013, en reduksjon på hele 13,5 prosent fra 2012. Dette skyldes i hovedsak nedleggelser. Energibruken for produsenter av kjemiske råvarer var på 15 590 GWh, en øking på 1,3 prosent fra 2012.

Produksjonen av jern, stål og ferrolegeringer hadde en oppgang i energibruken på 2,4 prosent og utgjorde 10 324 GWh i 2013, mens energibruken for produsenter av ikke-jernholdige metaller var omtrent uendret på 19 900 GWh.

For papirmasse, papir og papp økte strømprisen med 7,9 prosent til 31,4 øre/kWh. Kjemisk industri opplevde en prisøkning på 1,5 prosent til 34,5 øre/kWh. For jern, stål og ferrolegeringer var det en oppgang i prisen på 8,7 prosent til 27,6 øre/kWh, og for produksjonen av ikke-jernholdige metaller økte prisen med 4,3 prosent til 24,5 øre/kWh. For annen industri var den gjennomsnittlige prisen 51,6 øre/kWh i 2013, en oppgang på 7,2 prosent.

Nedgang i energibruken fra 2003

Energibruken i industri og bergverk var relativt stabil fra årtusenskiftet fram mot 2009. Nedleggelser og driftsstans under finanskrisen hadde stor betydning for den videre utviklingen i energibruken. Dersom man ser de siste 10 årene under ett, har det vært en reduksjon i energibruken på 10 prosent. Størst endring ser vi i produksjonen av papir og papirvarer, som er nesten halvert fra 2003 til 2013.

Metallindustrien hadde en reduksjon i energibruken på 9 prosent, mens oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri hadde en nedgang på 2 prosent. Gummi-, plast- og mineralsk industri har derimot hatt en øking i energibruken på 17 prosent.

Økt industriproduksjon med mindre energi

Tall fra Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks viser en vekst i industriproduksjonen på 3,6 prosent fra 2012 til 2013. Denne økingen bidrar til å forklare oppgangen i energibruken fra 2012. Økt økonomisk aktivitet er den viktigste årsaken til høyere energibruk, men endringer i næringsstrukturen og hvor effektivt energien utnyttes, har også betydning for størrelsen på energibruken.