Energibruk i industrien, 1999

Bruken av innkjøpt energi gikk ned med 4,1 prosent til 64 292 GWh i 1999, mens bruk av egentilvirket energi økte med hele 8,6 prosent til 13 742 GWh. De totale energikostnadene innenfor industri og bergverk har gått ned fra 9 959 millioner i 1998 til 9 750 millioner i 1999, noe som var en nedgang på 2,1 prosent.

I 1999 har det vært en nedgang i energibruken for de fleste industrinæringene, noe som blant annet har sammenheng med mindre produksjon i industrien i fjor. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en nedgang i produksjonen, målt i faste priser, på 2,3 prosent fra 1998 til 1999.

Kraftkrevende industri og treforedling, som i hovedsak omfatter produsenter av primæraluminium, ferrolegeringer, kjemiske råvarer og papirmasse, papir og papp, sto for 48 864 GWh eller 62,6 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 1999. Energibruken i disse næringene har gått ned med 997 GWh eller 2,0 prosent sammenlignet med året før. Videre sto oljeraffineriene for 7 264 GWh eller 9,3 prosent av energibruken, noe som var en økning på 12,1 prosent sammenlignet med 1998. I næringsmiddelindustrien gikk energibruken ned med 9,0 prosent til 4 936 GWh i 1999, og stod med det for 6,3 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk.

Sammensetning i energibruken

Det samlede elforbruket innenfor industri og bergverk var på 48 308 GWh i 1999, noe som var en nedgang på 809 GWh eller 1,6 prosent sammenlignet med året før. Elektrisk kraft stod for 61,9 prosent av den samlede energibruken i 1999, mens elandelen var på 61,6 prosent i 1998.

Av næringene innenfor industri og bergverk var elandelen størst i metallindustrien, hvor elektrisk kraft utgjorde 93,2 prosent av den samlede energibruken. I denne næringen var elandelen høyest innenfor produksjon av primæraluminium med 97,2 prosent, mens elektrisk kraft stod for 94,9 prosent av energibruken i ferrolegeringsindustrien. Metallindustrien stod for 55,3 prosent av det samlede elforbruket innenfor industri og bergverk i 1999.

Innenfor forlagsvirksomhet og grafisk produksjon mm. stod elektrisk kraft for 82,0 prosent av den samlede energibruken i 1999. Elandelen var også høy innenfor produksjon av gummi- og plastprodukter med 77,8 prosent og innenfor produksjon av oljeplattformer med 77,0 prosent.

Elandelen var klart lavest innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter (dvs. oljeraffineriene) med beskjedne 7,5 prosent. I denne næringen utgjorde egenprodusert raffinerigass hele 92,4 prosent av den samlede energibruken. Også innenfor produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter var elandelen lav med 22,5 prosent. I denne næringen, som bl.a. omfatter produsenter av sement, stod steinkull og briketter stod for 37,6 prosent av den samlede energibruken i 1999.

For produsentene av trevarer stod elektrisk kraft for 30,0 prosent av energibruken i 1999, mens eget treavfall utgjorde 51,2 prosent av energibruken i denne næringen. Videre stod elektrisk kraft for 44,1 prosent av energibruken innenfor produksjon av papirmasse, papir og papirvarer og for 45,1 prosent av energibruken innenfor bergverksdrift, mens elandelen i de øvrige næringene ligger mellom 53 og 74 prosent av den samlede energibruken.

I 1999 ble det brukt 282 612 tonn tunge fyringsoljer (fyringsolje nr. 5 og 6) og 205 525 tonn lette fyringsoljer (fyringsolje nr. 1 og 2) innenfor industri og bergverk. Sammenlignet med året før gikk forbruket av tunge fyringsoljer ned med 12,2 prosent i 1999, mens bruken av lette fyringsoljer gikk ned med 18,8 prosent. I 1999 stod tunge fyringsoljer for 4,1 prosent og lette fyringsoljer for 3,2 prosent av den samlede energibruken.

Det ble videre brukt 194 175 tusen SM3 naturgass (i gassform) og 152 364 toe innkjøpt damp innenfor industri og bergverk i 1999, noe som utgjorde henholdsvis 2,8 og 2,3 prosent av den samlede energibruken. Forbruket av autodiesel gikk ned med 3,1 prosent til 90 321 tonn i 1999, mens bruken av tungdestillater (fyringsolje nr. 3A og 4A) gikk opp med 13,0 prosent til 37 851 tonn. Det ble videre brukt 83 173 tonn flytende propan og butan i 1999, noe som var omtrent det samme som året før.

Fra 1998 til 1999 har bruken av egentilvirket energi økt med 8,6 prosent. Med et forbruk på 13 742 GWh stod egentilvirket energi for 17,6 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 1999. Av dette kom 5 725 GWh fra eget avfall (treavfall, avlut , annet), 1 029 GWh fra dampgjenvinning, mens den øvrige bruken av egentilvirket energi i hovedsak var bruk av egenprodusert raffinerigass i oljeraffineriene.

Energipriser

Bedriftene innenfor industri og bergverk betalte i gjennomsnitt 15,2 øre per KWh for den samlede energibruken i 1999, noe som var en økning på 0,3 øre eller 2,0 prosent sammenlignet med året før.

Alle prisene er her oppgitt eksklusive merverdiavgift og inklusive andre avgifter.

For elektrisk kraft, som stod for 61,9 prosent av den samlede energibruken, ble det i gjennomsnitt betalt 15,8 øre per KWh (inklusive nettleie) i 1999. Dette var en økning på 0,1 øre sammenlignet med året før da strømprisen var 15,7 øre.

Av næringene i industri og bergverk var elprisen høyest innen forlagsvirksomhet og grafisk produksjon mm. med 31,6 øre per KWh (inklusive nettleie) og innenfor produksjon av metallvarer (unntatt maskiner og utstyr) med 31,5 øre. Det ble videre betalt 30,9 øre per KWh i næringen annen industriproduksjon, som bl.a. omfatter møbelproduksjon og gjenvinning.

Metallindustrien hadde den laveste strømprisen i 1999 med 11,8 øre per KWh. I denne næringen var elprisen lavest innenfor produksjon av jern og stål med 9,3 øre og høyest for produsentene av jern- og stålrør med 29,1 øre per KWh. Videre betalte produsentene av ferrolegeringer 12,8 øre per KWh for elektrisk kraft, mens elprisen var 11,0 øre innenfor produksjon av primæraluminium i 1999.

Innenfor produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter ble det i gjennomsnitt betalt 16,6 øre per KWh for det samlede elforbruket, hvorav produsentene av kjemiske råvarer hadde en strømpris på 16,2 øre. Elprisen var også lav innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter (oljeraffinneriene) med 16,8 øre per KWh i 1999.

Gjennomsnittsprisen på elektrisk kraft i næringen for produksjon av papirmasse, papir og papirvarer var 16,5 øre per KWh i 1999. I denne næringen var strømprisen 16,1 øre innenfor produksjon av papirmasse og 16,4 øre innenfor produksjon av papir og papp, mens det i gjennomsnitt ble betalt 21,4 øre per KWh for elektrisk kraft innenfor produksjon av papirvarer.

For de øvrige næringene ligger prisen på elektrisk kraft mellom 25 øre og 30 øre per KWh (inklusive nettleie) i 1999.

Prisen på fyringsoljer økte betydelig i fjor. Økningen var størst på lette fyringsoljer, der prisen gikk opp med 16,5 prosent til 2 279 kroner per tonn i 1999. Videre økte prisen på tungdestillater med 15,8 prosent, mens prisen på tunge fyringsoljer gikk opp med 9,5 prosent. I 1999 betalte bedriftene innenfor industri og bergverk 1 882 kroner per tonn for tungdestillater og 1 391 kroner per tonn for tunge fyringsoljer.

Av de spesifiserte energivarene i undersøkelsen var det størst økning i prisen på parafin. I 1999 var den gjennomsnittlige parafinprisen innenfor industri og bergverk 3 790 kroner per tonn, noe som var en økning på hele 21,2 prosent fra året før. Videre økte prisen på autodiesel (avgiftsfri og avgiftspliktig) med 11,5 prosent til 4 498 kroner per tonn i fjor For propan og butan ble det i gjennomsnitt betalt 2 518 kroner per tonn i 1999. Dette var en økning på 5,1 prosent sammenlignet med året før. For propan og butan varierer prisene i stor grad med innkjøpt mengde, noe som gjenspeiles i store prisforskjeller mellom de ulike næringene. I 1999 ble det betalt 2 178 kroner per tonn marine gassoljer innenfor industri og bergverk, mens gjennomsnittsprisen på bensin var på 8 kroner per liter (eksklusive merverdiavgift).

Bedriftene innenfor industri og bergverk betalte i gjennomsnitt 457 kroner per tusen Sm3 naturgass i 1999, noe som var en økning på 2,5 prosent sammenlignet med året før. Prisen på fjernvarme økte med 11,1 prosent til 30,0 øre per KWh, mens prisen på innkjøpt damp gikk ned med 1,8 prosent til 1 230 kroner per toe i 1999.

I 1999 ble det i gjennomsnitt betalt 112 kroner per kubikk ved og treavfall (fastmål), mens prisen på kull og koks var på henholdsvis 297 kroner og 791 kroner per tonn. Det var en nedgang i prisen på disse tre energivarene i 1999 sammenlignet med året før.

Kraftkrevende industri og treforedling

Bedriftene innenfor kraftkrevende industri og treforedling stod for 48 864 GWh eller 62,6 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 1999. Energibruken i disse næringene, som i hovedsak omfatter produsenter av primæraluminium, ferrolegeringer, kjemiske råvarer og papirmasse, papir og papp, gikk ned med 2,0 prosent fra 1998 til 1999. Elektrisk kraft stod for 35 894 GWh eller 73,5 prosent av den samlede energibruken innenfor kraftkrevende industri og treforedling i 1999, mens elandelen var på 72,4 prosent i 1998.

Produsentene av papirmasse hadde en samlet energibruk på 6 860 GWh i 1999, noe som var en nedgang på 3,0 prosent sammenlignet med 1998. Egen avlut stod for hele 3 405 GWh eller 49,6 prosent av den samlede energibruken i papirmasseindustrien i 1999, mens egen avlut stod for 48,9 prosent av energibruken i denne næringsgruppen i 1998. Forbruket av egen avlut i papirmasseindustrien gikk ned med 1,5 prosent i 1999 sammenlignet med året før. Elektrisk kraft stod for 2 295 GWh eller 33,5 prosent av energibruken i papirmasseindustrien i 1999, mens tunge fyringsoljer utgjorde 8,4 prosent av den samlede energibruken med et forbruk på 51 067 tonn. Produsenten av papirmasse betalte i gjennomsnitt 16,l øre per KWh på elektrisk kraft i 1999, noe som var den samme elprisen som året før, mens prisen på tunge fyringsoljer økte med 0,9 prosent til 1 176 kroner per tonn i 1999.

Innenfor produksjon av papir og papp gikk energibruken opp med 1,7 prosent til 7 486 GWh i 1999. I denne næringsgruppen stod elektrisk kraft for 3 888 GWh eller 51,9 prosent av energibruken i 1999, mens elandelen var 50,9 prosent i 1998. Elforbruket gikk opp med 3,8 prosent i 1999, mens bruken av tunge fyringsoljer gikk ned med hele 17,8 prosent. Produsentene av papir og papp brukte 72 420 tonn tunge fyringsoljer i 1999, noe som utgjorde 10,9 prosent av den samlede energibruken. I denne næringsgruppen gikk elprisen opp fra 16,3 øre i 1998 til 16,4 øre per KWh i 1999, mens prisen på tunge fyringsoljer gikk opp med hele 7,0 prosent til 1 245 kroner per tonn i 1999. Innkjøpt damp utgjorde 1 035 GWh eller 13,8 prosent av energibruken innenfor produksjon av papir og papp i fjor. I 1999 betalte produsentene av papir og papp 1 056 kroner per toe innkjøpt damp. Eget treavfall stod for 6,0 prosent og innkjøpt treavfall for 3,8 prosent av energibruken i denne næringsgruppen, mens dampgjenvinning utgjorde 8,4 prosent av den samlede energibruken innenfor produksjon av papir og papp i 1999.

Energibruken innenfor produksjon av kjemiske råvarer gikk ned med 7,8 prosent til 10 281 GWh i 1999, noe som utgjorde 13,2 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk. Ifølge foreløpig nasjonalregnskap gikk produksjonen ned med 2,3 prosent i denne næringen i 1999. Elektrisk kraft utgjorde 6 336 GWh eller 61,6 prosent av energibruken innenfor produksjon av kjemiske råvarer i 1999, mens elandelen var 59,6 prosent i 1998. Forbruket av elektrisk kraft gikk ned med 4,7 prosent i denne næringsgruppen i 1999. Naturgass (i gassform) stod for 1 917 GWh eller 18,6 prosent av energibruken innenfor produksjon av kjemiske råvarer i fjor. Denne næringsgruppen stod for 87,8 prosent av den samlede bruken av naturgass innenfor industri og bergverk i 1999. Videre stod tunge fyringsoljer for 7,7 prosent og innkjøpt damp for 5,6 prosent av energibruken innenfor produksjon av kjemiske råvarer. Innenfor produksjon av kjemiske råvarer ble det i gjennomsnitt betalt 16,2 øre per KWh for elektrisk kraft i 1999, noe som var en økning på 1,5 øre eller 10,2 prosent sammenlignet med 1998, mens prisen på tunge fyringsoljer gikk opp med hele 18,1 prosent til 1 503 kroner per tonn. Produsentene av kjemiske råvarer betalte videre 376 kroner per tusen Sm3 naturgass og 1 455 kroner per toe for innkjøpt damp i 1999.

Produsentene av ferrolegeringer hadde en samlet energibruk på 7 170 GWh i 1999. Dette var en nedgang på beskjedne 0,1 prosent sammenlignet med året før. Elektrisk kraft utgjorde 6 801 GWh eller hele 94,9 prosent av den samlede energibruken i ferrolegeringsindustrien i 1999. Videre stod koks og dampgjenvinning for henholdsvis 2,6 og 1,6 prosent av energibruken i denne næringsgruppen i fjor. Produsentene av ferrolegeringer betalte i gjennomsnitt 12,8 øre per KWh for elektrisk kraft i 1999, noe som var en økning på 0,6 øre eller 4,9 prosent sammenlignet med året før.

Innenfor produksjon av primæraluminium gikk den samlede energibruken ned med 0,2 prosent til 17 067 GWh i 1999. Elektrisk kraft stod for 16 586 GWh eller 97,2 prosent av energibruken i denne næringsgruppen. Det ble i gjennomsnitt betalt 11,0 øre per KWh for elektrisk kraft innenfor produksjon av primæraluminium i 1999, noe som var en økning på 0,3 øre eller 2,8 prosent sammenlignet med året før. Det ble videre brukt 17 036 tonn lette fyringsoljer innenfor produksjon av primæraluminium i 1999, noe som utgjorde 1,2 prosent av den samlede energibruken i denne næringsgruppen. Produsentene av primæraluminium stod for 21,9 prosent av den samlede energibruken og 34,3 prosent av det samlede elforbruket innenfor industri og bergverk i 1999.

Energibruken ned med 9 prosent i næringsmiddelindustrien

Den samlede energibruken i næringsmiddelindustrien var på 4 936 GWh i 1999, noe som er en nedgang på hele 9,0 prosent sammenlignet med året før. Dette har blant annet sammenheng med en nedgang i produksjonen i denne næringen. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en nedgang i produksjonen for næringsmiddelindustrien, målt i faste priser, på 3,5 prosent fra 1998 til 1999.

Elektrisk kraft stod for 2 619 GWh eller 53,1 prosent av energibruken i næringsmiddelindustrien i 1999, mens elandelen var 52,0 prosent året før. Prisen på elektrisk kraft i næringsmiddelindustrien har gått ned fra 27,2 øre per KWh (inklusive nettleie) i 1998 til 26,8 øre i 1999, mens det har vært en økning i prisen på de fleste oljeproduktene.

Av de spesifiserte næringene gikk energibruken mest ned for produsentene av kornvarer, stivelser og dyrefór. I 1999 var energibruken i denne næringsgruppen 549 GWh, noe som var en nedgang på 23,6 prosent sammenlignet med året før. Det har vært en betydelig økning i elandelen i denne næringsgruppen, fra 53,8 prosent i 1998 til 60,8 prosent året etter. Innenfor produksjon av kornvarer, stivelser og dyrefór gikk gjennomsnittsprisen på elektrisk kraft ned fra 28,1 øre per KWh (inklusive nettleie) i 1998 til 27,2 øre i 1999. Prisen på lette fyringsoljer, som stod for 32,5 prosent av den samlede energibruken i denne næringsgruppen, økte med hele 19,4 prosent til 2 298 kroner per tonn i 1999.

I fiskeindustrien gikk energibruken ned med 9,2 prosent til 1 595 GWh i 1999. Elektrisk kraft stod for 612 GWh eller 38,4 prosent av energibruken i denne næringen i 1999, mens elandelen var 38,3 prosent i 1998. Med et forbruk på 33 203 tonn stod tunge fyringsoljer for 23,5 prosent av energibruken i fiskeindustrien. Mens prisen på elektrisk kraft har økt med 1,0 prosent til 29,7 øre per KWh i 1999, har prisen på tunge fyringsoljer i fiskeindustrien gått opp med hele 14,3 prosent til 1 629 kroner per tonn i 1999.

Energibruken i bakeriene var på 344 GWh i 1999, noe som var en nedgang på 14,0 prosent sammenlignet med året før. I bakeriene har elandelen gått opp fra 67,6 prosent i 1998 til 68,5 prosent i 1999. Videre stod lette fyringsoljer for 18,9 prosent av bakerienes energibruk i fjor med et forbruk på 5 430 tonn. Fra 1998 til 1999 har prisen på elektrisk kraft gått opp ned med 0,5 øre til 30,6 øre per KWh (inklusive nettleie), mens prisen på lette fyringsoljer har økt med 15,4 prosent til 2 626 kroner per tonn i bakeriene i 1999.

I kjøtt- og kjøttvareindustrien gikk energibruken ned med 9,3 prosent til 630 GWh i 1999. Elektrisk kraft stod for 68,5 prosent av energibruken i 1999, mens elandelen var 63,8 prosent i 1998. Prisen på elektrisk kraft økte fra 26,8 øre per KWh (inklusive nettleie) i 1998 til 27,5 øre i 1999. I kjøtt- og kjøttvareindustrien ble det brukt 10 602 tonn lette fyringsoljer i 1999, noe som utgjorde 20,1 prosent av den samlede energibruken i 1999. Innenfor produksjon av kjøtt- og kjøttvarer økte prisen på lette fyringsoljer med hele 21,2 prosent til 2 409 kroner per tonn i 1999.

Den samlede energibruken i bryggeriene var på 337 GWh i 1999, noe som var en økning på 3,0 prosent sammenlignet med året før. Elektrisk kraft stod for 185 GWh eller 54,9 prosent av bryggerienes energibruk i 1999, mens elandelen var på 57,3 prosent i 1998. Videre stod lette fyringsoljer for 21,8 prosent og autodiesel for 14,7 prosent av den samelde energibruken i fjor. I 1999 ble det brukt 6 133 tonn lette fyringsoljer og 4 139 tonn autodiesel i 1999. I bryggerinæringen gikk prisen på elektrisk kraft ned med 8,3 prosent til 23,1 øre per KWh (inklusive nettleie). Videre gikk prisen på lette fyringsoljer opp med 3,3 prosent til 1 996 kroner per tonn, mens prisen på autodiesel gikk ned med 3,4 prosent til 6 993 kroner per tonn i 1999.

Energibruken i meieriene gikk ned med 9,0 prosent til 551 GWh i 1999. Elandelen i denne næringen gikk ned fra 65,9 prosent i 1998 til 65,4 prosent i 1999. Elprisen for meieriene har økt med 3,1 prosent til 23,5 øre per KWh (inklusive nettleie) i 1999. I meieriene stod autodiesel for 14,6 prosent og lette fyringsoljer for 11,4 prosent av den samlede energibruken. Prisen på autodiesel økte med 11,2 prosent til 6 091 kroner per tonn, mens meieriene i gjennomsnitt betalte 2 142 kroner per tonn lette fyringsoljer i 1999, dvs. noe som var en økning på 9,3 prosent sammenlignet med året før.

Statistikken utgis årlig. I første halvår 2001 vil SSB publisere en mer omfattende rapport over industriens energibruk.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk i alle bedrifter innen bergverk og industri etter energivare. 1999
• Tabell 2 Energibruk etter næring, 1999
• Tabell 3 Energibruk etter næring. 1998 og 1999
• Tabell 4 Energibruk, etter næring og energivare. 1999. 1000 kWh
• Tabell 5 Bruk av elektrisk kraft, etter næring. 1999
• Tabell 6 Energikostnader etter næring og energivare. 1999
• Tabell 7 Energibruk etter næring og energivare. 1999. Mengde
• Tabell 8 Energipriser etter næring og energivare. 1999
• Tabell 9 Energibruk, etter næring og energivare. 1998. 1000 kWh
• Tabell 10 Energikostnader, etter næring og energivare. 1998
• Tabell 11 Energibruk, etter næring og energivare. 1998. Mengde