Energibruk i industrien, 2000

Bruken av innkjøpt energi gikk opp med 0,8 prosent til 66 798 GWh i 2000, mens bruk av egentilvirket energi gikk ned med 2,4 prosent til 13 490 GWh. Samlet ga dette en oppgang i industriens energiforbruk på 0,3 prosent. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var det en flat utvikling i det samlede produksjonsvolumet innenfor industri og bergverk i 2000.

Kraftkrevende industri, som omfatter produsenter av primæraluminium, ferrolegeringer og kjemiske råvarer, sto sammen med treforedlingsindustrien for 66,2 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 2000. Energibruken i disse næringene har gått opp med 3 604 GWh, eller 7,3 prosent sammenlignet med året før. Denne oppgangen kan i all hovedsak tilskrives høyere produksjonsaktivitet innenfor næringen kjemiske råvarer i 2000. Videre sto oljeraffineriene for 7,9 prosent av energibruken, noe som var en nedgang fra 1999. I næringsmiddelindustrien gikk energibruken ned med 12,4 prosent og sto dermed for 5,9 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk.

Kraftig prisøkning på olje og gass

Oppgangen i energikostnadene kan forklares ut fra den kraftige økningen i olje- og gassprisene i 2000. Gjennomsnittsprisen på råolje steg fra 141 kroner i 1999 til 250 kroner i 2000 og prisen på fyringsoljer steg over 40 prosent. Prisøkningen var størst på lette fyringsoljer (fyringsolje nr. 1 og 2), der prisen gikk opp med 44,5 prosent. Prisen på naturgass steg i samme periode med 37 prosent.

Gjennomsnittlig pris på elektrisk kraft gikk ned fra 16,0 øre per kWh (inklusiv nettleie) i 1999 til 15,7 øre per kWh i 2000. Siden elektrisk kraft er den klart største energikilden innenfor industri og bergverk, ble ikke den samlede prisøkningen større enn 5,6 prosent, til tross for oppgangen i olje- og gassprisene.

Over 60 prosent var elektrisk kraft

Elektrisk kraft var den dominerende energikilden for de fleste næringsområdene i industrien og sto for 63,5 prosent av den samlede energibruken i 2000. Forbruket av elektrisk kraft (innkjøpt og egenprodusert) gikk opp med 3 prosent til 51 015 GWh.

Av næringsområdene innenfor industrien var elandelen størst for produksjon av metall, hvor elektrisk kraft utgjorde 93,1 prosent av den samlede energibruken. Metallindustrien sto for 53,5 prosent av det samlede elforbruket innenfor industri og bergverk i 2000.

Lavest elandel finner vi innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter, produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter og i trevareindustrien. Innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter (det vil si oljeraffineriene) sto egenprodusert raffinerigass for over 80 prosent av den samlede energibruken. Elektrisk kraft utgjorde også en liten del av energiforbruket innenfor produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter ( 23,4 prosent ). I denne næringen, som blant annet omfatter produsenter av sement, var steinkull og briketter dominerende energikilder. I trevareindustrien utgjorde eget treavfall 49,1 prosent av den tilførte energien, mens elektrisk kraft sto for 33,4 prosent.

Elektrisk kraft var også den viktigste energivaren innenfor bergverksdrift, med 45,4 prosent av den totale energibruken. Diesel var også viktig her og sto for 38,8 prosent av den brukte energien. Bergverksdrift omfatter blant annet produksjon av kull, torv og metallholdig malm.

Lavere forbruk av fyringsoljer

I 2000 ble det brukt 183 294 tonn tunge fyringsoljer (fyringsolje nr. 5 og 6) og 199 965 tonn lette fyringsoljer (fyringsolje nr. 1 og 2) innenfor industri og bergverk. Tunge fyringsoljer sto for 2,6 prosent og lette fyringsoljer for 2,9 prosent av den samlede energibruken. Sammenlignet med 1999 gikk forbruket av tunge fyringsoljer ned med 40,7 prosent, mens bruken av lette fyringsoljer gikk ned med 11,3 prosent. Den store nedgangen i bruken av fyringsoljer må ses i sammenheng med den kraftige prisstigningen på olje i 2000. Det gjorde at bedriftene skiftet ut fyringsoljer til fordel for andre energikilder som elektrisk kraft.

Bruken av egentilvirket energi gikk ned med 2,4 prosent. Med et forbruk på 13 490 GWh sto egentilvirket energi for 16,8 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 2000. Av dette kom 5 326 GWh fra eget avfall (treavfall, avlut, annet), 1 999 GWh fra dampgjenvinning og resten var stort sett egenprodusert raffinerigass i oljeraffineriene.

16 øre per kilowattime

Bedriftene innenfor industri og bergverk betalte i gjennomsnitt 16,2 øre per kWh for innkjøpt energi i 2000. Dette var en økning på 0,7 øre fra året før (alle prisene er eksklusive merverdiavgift og inklusive andre avgifter).

Gjennomsnittsprisen på elektrisk kraft var 15,7 øre per kWh i 2000 (inkludert nettleie), men varierte mye mellom de ulike næringsområdene.

I industrien var elprisen høyest innenfor næringsområdet annen industriproduksjon, med 31,4 øre per kWh i gjennomsnitt og innenfor produksjon av metallvarer (unntatt maskiner og utstyr) med 30,9 øre per kWh. Annen industriproduksjon omfatter blant annet produksjon av møbler.

Metallindustrien hadde den laveste strømprisen og betalte 12,0 øre per kWh i gjennomsnitt. Elprisen var også lav innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter (oljeraffineriene) med 13,4 øre per kWh. For de øvrige næringsområdene i industrien varierer prisen på elektrisk kraft fra 16 til 30 øre per kWh i 2000.

Innenfor bergverksdrift varierte elprisen fra 11,5 øre per kWh for produksjon av metallholdig malm til 57,4 øre for produksjon av kull og torv.

Prisen på lette fyringsoljer (fyringsolje nr. 1 og 2) gikk opp fra 2 303 kroner per tonn i 1999 til 3 326 kroner per tonn i 2000. Tunge fyringsoljer (fyringsolje nr. 5 og 6) gikk tilsvarende opp fra 1 401 kroner per tonn i 1999 til 2 011 kroner per tonn i 2000. Naturgass (i gassform) kostet industrien 627 kroner per 1 000 Sm³ i 2000.

Av andre energivarer, kan det nevnes at prisen på innkjøpt damp steg med 24,5 prosent til 1 532 kroner per toe i 2000. Steinkull og briketter gikk opp 2 kroner til 299 kroner per tonn, mens prisen på propan og butan økte med 20,2 prosent til 2 877 kroner per tonn i 2000. For propan og butan varierer prisene i stor grad med innkjøpt mengde, noe som gjenspeiles i store prisforskjeller mellom de ulike næringene.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. 2000. Oversikt
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter, etter næring. 2000
• Tabell 3 Energibruk for bedrifter, etter næring. 1999 og 2000
• Tabell 4 Energibruk i 1000 kWh for bedrifter, etter næring og energivare. 2000
• Tabell 5 Bruk av elektrisk kraft i bedrifter, etter næring. 2000
• Tabell 6 Energikostnader for bedrifter, etter næring og energivare. 2000
• Tabell 7 Energibruk i bedrifter, etter næring og energivare. Mengde. 2000
• Tabell 8 Energipriser, etter næring og energivare. 2000
• Tabell 9 Energibruk i 1000 kWh for bedrifter, etter næring og energivare. 1999
• Tabell 10 Energikostnader for bedrifter, etter næring og energivare. 1999
• Tabell 11 Energibruk i bedrifter, etter næring og energivare. Mengde. 1999