Energibruk i industrien, 2001

Bruken av innkjøpt energi gikk ned med 2,9 prosent til 65 564 GWh i 2001, mens bruk av egentilvirket energi gikk opp med 2,4 prosent til 14 579 GWh. Samlet ga dette en nedgang i industriens energiforbruk på 1,9 prosent. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall falt produksjonen i industri og bergverk med 1,6 prosent, målt i faste priser, fra 2000 til 2001.

Kraftkrevende industri, som omfatter produsenter av primæraluminium, ferrolegeringer og kjemiske råvarer, sto sammen med treforedlingsindustrien for 65,6 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 2001. Energibruken i disse næringene gikk opp med 0,6 prosent fra året før. Videre sto oljeraffineriene for 7,4 prosent av energibruken. Det totale energiforbruket viste her en nedgang på 5,9 prosent fra år 2000. I næringsmiddelindustrien gikk energibruken ned med 8,4 prosent. Denne næringen sto for 5,9 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk.

Over 60 prosent var elektrisk kraft

Elektrisk kraft var den dominerende energikilden for de fleste næringsområdene i industrien og sto for 60,6 prosent av den samlede energibruken i 2001. Forbruket av elektrisk kraft (innkjøpt og egenprodusert) gikk ned med 5,7 prosent til 48 565 GWh.

Av næringsområdene innenfor industrien var elandelen størst for produksjon av metaller, hvor elektrisk kraft utgjorde 92,3 prosent av den samlede energibruken. Metallindustrien sto for 54 prosent av det samlede elforbruket innenfor industri og bergverk i 2001. Lavest elandel finner vi innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter, produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter og i trevareindustrien. Innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter (det vil si oljeraffineriene) sto egenprodusert raffinerigass for over 90 prosent av den samlede energibruken. Andre ikke-metallholdige mineralprodukter, sement, betong, murstein med mer, hadde kullprodukter som sin viktigste energikilde, mens eget treavfall var den største energikilden i trevareindustrien.

Elektrisk kraft var også den viktigste energivaren innenfor bergverksdrift, med 40,8 prosent av den totale energibruken, men det ble her også brukt mye avgiftspliktig diesel til transport. Bergverksdrift omfatter blant annet produksjon av kull, torv og metallholdig malm.

Mer bruk av egentilvirket energi

Bruken av egentilvirket energi gikk opp med 2,4 prosent. Med et forbruk på 14 579 GWh sto egentilvirket energi for 18,2 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 2001. Av dette kom 6 205 GWh fra eget avfall (treavfall, avlut , annet), 2 360 GWh fra dampgjenvinning, og resten var stort sett egenprodusert raffinerigass i oljeraffineriene.

Det ble brukt 741 865 tonn innkjøpte petroleumsprodukter (eksklusiv til transport) innenfor industri og bergverk i 2001. Lette fyringsoljer (fyringsolje nr. 1 og 2) og tunge fyringsoljer (fyringsolje nr. 5 og 6) er de største petroleumsproduktene, og mens forbruket av lette fyringsoljer gikk noe ned, økte forbruket av tunge fyringsoljer med 30 prosent.

Prisen på elektrisk kraft gikk opp i 2001

Bedriftene innenfor industri og bergverk betalte i gjennomsnitt 17,7 øre per kWh for innkjøpt energii 2001. Dette var en økning på 1,1 øre fra året før (alle prisene er eksklusive merverdiavgift). Oppgangen i energikostnadene kommer hovedsakelig av at prisen på elektrisk kraft gikk opp i 2001.

Gjennomsnittsprisen på elektrisk kraft steg fra 15,9 øre per kWh i 2000 til 17,6 øre per kWh i 2001.

Av andre energivarer kan det nevnes at prisen på naturgass, i gassform, steg med 46 prosent til 911 kroner per 1 000 Sm³ i 2001. Steinkull og briketter gikk opp 20 prosent til 360 kroner per tonn, mens prisen på propan og butan gikk ned med 12 prosent til 2 542 kroner per tonn. For propan og butan varierer prisene i stor grad med innkjøpt mengde, noe som gjenspeiles i store prisforskjeller mellom de ulike næringene. For resten av petroleumsproduktene var det små endringer i prisen fra 2000 til 2001.

Store variasjoner i elpris mellom næringene

Prisen på elektrisk kraft varierte mye mellom de ulike næringsområdene i industrien. Den var høyest innenfor næringsområdet annen industriproduksjon (blant annet møbler), med 35,1 øre per kWh i gjennomsnitt, mens metallindustrien hadde den laveste strømprisen og betalte 13,4 øre per kWh i gjennomsnitt. For de øvrige næringsområdene i industrien varierer prisen på elektrisk kraft fra 18 til 33 øre per kWh i 2001.

Innenfor bergverksdrift varierte elprisen fra 17,9 øre per kWh for produksjon av metallholdig malm til 55,1 øre per kWh for produksjon av kull og torv.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. 2001. Oversikt
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter, etter næring. 2001
• Tabell 3 Endringer i energibruk for bedrifter, etter næring. 2000-2001
• Tabell 4 Energibruk i MWh for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. 2001
• Tabell 5 Bruk av elektrisk kraft i bedrifter, etter næring. 2001
• Tabell 6 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. 2001. 1 000 kr
• Tabell 7 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Mengde. 2001
• Tabell 8 Energipriser, etter næring og energivare. 2001
• Tabell 9 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall. 2000
• Tabell 10 Energibruk i MWh for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Endelige tall. 2000
• Tabell 11 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. 1 000 kr. Endelige tall. 2000
• Tabell 12 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Mengde. Endelige tall. 2000