Energibruk i industrien, 2002

Bruken av innkjøpte energivarer gikk ned med 6,3 prosent til 62 136 GWh, mens bruk av egentilvirket energi gikk ned med 7,2 prosent til 16 059 GWh. Fallet i industriens energiforbruk har sammenheng med lavere produksjon i flere næringer.

Kraftkrevende industri, som omfatter metallindustrien og produksjon av kjemiske råvarer, sto sammen med treforedlingsindustrien for 71 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 2002. Energibruken i disse næringene gikk ned med 6,3 prosent fra året før. Andre store energiforbrukere som produsenter av trevarer, produsenter av petroleumsprodukter og kjemiske produkter, produsenter av ikke-metallholdige varer og næringsmiddelindustrien hadde alle et lavere energiforbruk i 2002 enn i 2001.

Gass nest største energivare

Elektrisk kraft er fortsatt den dominerende energivaren for industri og bergverksdrift, og står med en energimengde på 46 267 GWh for 59,1 prosent av det totale forbruket. Metallindustrien er den største forbrukeren av strøm og sto for 54,5 prosent av elforbruket i industrien i 2002. Forbruket av elektrisitet i denne næringen gikk ned med 3,7 prosent i forhold til året før.

Summen av innkjøpt og egentilvirket gass er nå større enn forbruket av petroleumsprodukter og er den nest største energikilden innen industri og bergverk. Totalt ble det brukt 9 765 GWh gass i 2002, mens det totale forbruket av innkjøpte oljeprodukter var på 8 272 GWh. Så godt som hele forbruket av petroleumsprodukter var innkjøpt, mens mesteparten av gassen blir tilvirket av bedriftene selv. Det er produsentene av petroleumsprodukter, kjemiske produkter og kjemiske råvarer som bruker det meste av gassen. Sammen med næringsmiddelindustrien, metallindustrien, treforedlingsindustrien og produsentene av sement sto de også for det meste av forbruket av oljeprodukter.

Produsentene av trevarer, papirmasse, papir og papp får omtrent halvparten av energien fra egenprodusert ved, treavfall og avlut. Resten av energiforbruket er innkjøpt elektrisk kraft. Både bruken av innkjøpt og egentilvirket energi ble redusert i disse næringene i 2002 i forhold til året før.

Det blir brukt stadig mindre kullprodukter til energiformål innen industrien og i 2002 var det bare produsentene av andre ikke-metallholdige produkter som brukte disse energivarene. Samlet forbruk av kullprodukter var på 1 352 GWh.

Reduksjon i energiprisene

Bedriftene i industri og bergverk betalte i gjennomsnitt 17,5 øre per kWh for energien i 2002. Dette var en nedgang på 0,4 øre fra året før - alle prisene er eksklusive merverdiavgift. Nedgangen i energikostnadene kommer hovedsakelig av at energiintensive næringer som metallindustrien og treforedlingsindustrien betalte en lavere pris for elektrisk kraft i 2002 enn i 2001. Dette førte til at den gjennomsnittlige elprisen i industrien gikk ned med 0,3 øre til 17,4 øre per kWh. Det var også en prisnedgang på de fleste av de andre energivarene som ble brukt til oppvarming, produksjon og transport i 2002.

Det var store forskjeller på prisen de enkelte næringene betalte for elektrisiteten de kjøpte inn. Mens bedriftene i metallindustrien i gjennomsnitt betalte 12,7 øre per kWh, betalte produsentene av klær hele 43,1 øre per kWh. Dette har sammenheng med ulike kontraktstyper.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. 2002
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Mengde. 2002
• Tabell 3 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. GWh. 2002
• Tabell 4 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Millioner kroner. 2002
• Tabell 5 Energipriser, etter næring og energivare. 2002
• Tabell 6 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall. 2001
• Tabell 7 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Mengde. Endelige tall. 2001
• Tabell 8 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. GWh. Endelige tall. 2001
• Tabell 9 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Millioner kroner. Endelige tall. 2001
• Tabell 10 Energipriser, etter næring og energivare. Endelige tall. 2001