Energibruk i industrien, 2005

Det er høyere forbruk av elektrisk kraft i metallindustrien og økt bruk av raffinerigass i raffineriene som bidrar mest til oppgangen i den samlede energibruken. Metallindustrien brukte 3,4 prosent mer elektrisk kraft i 2005 enn i 2004, mens forbruket av egentilvirket raffinerigass økte med 8 prosent. En kraftig oppgang i energiprisene førte til at energikostnadene steg fra 13,7 milliarder kroner i 2004 til 14,8 milliarder i 2005. Prisene økte for alle energivarer, men oppgangen var særlig stor for petroleumsproduktene og gass.

Mer egentilvirket energi og bioenergi

En stadig større andel av industriens energi er egentilvirket. Det ble brukt egentilvirket energi tilsvarende 19 148 GWh i 2005, en oppgang på 6,7 prosent fra året før. Forbruket av egen gass økte med 6,6 prosent, egen damp med 11,1 prosent, egen elektrisk kraft med 16,2 prosent og egen bioenergi med 3,2 prosent. I tillegg ble det kjøpt inn mer bioenergi. Innkjøpt damp og fjernvarme gikk en del ned som følge av at det ble gjenvunnet mer egen damp.

Elektrisk kraft er den dominerende energivaren for industri og bergverksdrift, og sto for 60 prosent av det totale forbruket i 2005. Det samlede strømforbruket var på 51 843 GWh, en økning på 2 prosent fra året før. Metallindustrien er den største forbrukeren av strøm og sto for 58,5 prosent av det totale elektrisitetsforbruket i industrien.

Mens det var en oppgang i forbruket av strøm, var det en nedgang i forbruket av flere andre energivarer. Størst var nedgangen for petroleumsprodukter og for kull og koks. Forbruket av petroleumsprodukter gikk ned med 9,5 prosent og bruken av kull og koks gikk ned med 15 prosent. Forbruket av innkjøpt gass ble redusert med 7,6 prosent.

Kraftig oppgang i energiprisene

Bedriftene i industri og bergverk betalte i gjennomsnitt 22 øre omregnet til kWh for all energi i 2005. Dette var en oppgang på 1,8 øre fra året før (alle prisene er eksklusive merverdiavgift). Gjennomsnittsprisen på strøm som industrien betalte steg fra 20,5 øre per kWh i 2004 til 21,7 øre per kWh i 2005. Prisen på innkjøpt gass steg med hele 31 prosent i 2005 og prisen på petroleumsprodukter med 19,2 prosent.

Selv om prisen metallindustrien betaler for strømmen er gått opp det siste året, betaler de fortsatt minst per kWh blant næringene innenfor industri og bergverk. I 2005¹ betalte bedriftene i denne næringen i gjennomsnitt 16,5 øre per kWh. Til sammenligning betalte verkstedindustrien nesten 50 øre per kWh inklusiv nettleie. Vi har ikke tall for nettleie for 2005, men i 2003 betalte bedriftene eksklusiv kraftintensiv industri 12,7 øre i nettleie.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall 2005
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Fysiske enheter. Foreløpige tall 2005
• Tabell 3 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Foreløpige tall 2005. GWh
• Tabell 4 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Foreløpige tall 2005. Millioner kroner
• Tabell 5 Energipriser etter næring og energivare. Foreløpige tall 2005
• Tabell 6 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall 2004
• Tabell 7 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Fysiske enheter. Endelige tall 2004
• Tabell 8 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Endelige tall 2004. GWh
• Tabell 9 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Endelige tall 2004. Millioner kroner
• Tabell 10 Energipriser etter næring og energivare. Endelige tall 2004