Energibruk i industrien, 2006

Nedgangen i energibruken kan forklares med at flere store bedrifter innenfor kraftintensiv industri og treforedling ble lagt ned eller hadde driftsstans i løpet av 2006. Energibruken gikk mest ned innenfor treforedling og innenfor produksjon av jern, stål og ferrolegeringer, med en nedgang på henholdsvis 7,5 prosent og 12,5 prosent fra 2005. Prisen gikk derimot opp for alle energivarer. Størst betydning hadde oppgangen i kraftprisene. I gjennomsnitt var kraftprisene for industrien 16,7 prosent høyere i 2006 enn i 2005. Dette kommer av at flere bedrifter innenfor kraftintensiv industri mistet billige kraftkontrakter, og at markedsprisen på strøm var på et historisk toppnivå høsten 2006.

Mindre strøm

Det ble brukt 2 505 GWh mindre innkjøpt strøm i 2006 enn i 2005, tilsvarende en nedgang på 4,9 prosent. Flere av bedriftene som ble lagt ned i 2006 var kraftkrevende. I tillegg hadde andre kraftkrevende bedrifter produksjonsstans, eller lavere produksjon enn året før. Til sammen førte dette til en markert nedgang i forbruket av strøm innenfor kraftkrevende industri og treforedling.

Elektrisk kraft er likevel den dominerende energivaren for industri og bergverksdrift, og sto for 58,4 prosent av det totale forbruket i 2006.

Som erstatning for strøm kjøpte noen av bedriftene mer gass og bioenergi. Forbruket av flytende propan og butan økte med 11,4 prosent fra 2005 og forbruket av innkjøpt trevirke økte med 28,7 prosent. For andre energivarer var det mindre endringer i forbruket.

Kraftprisen opp

Prisen på elektrisk kraft i Norge har steget markert de siste årene. Dette kommer blant annet av at forbruket over tid har steget raskere enn produksjonen, produksjonskostnadene har gått opp og CO₂-kvoter har blitt innført. Innenfor industrien er det videre slik at alle de billige langsiktige kraftkontraktene til den kraftkrevende industrien går ut innen 2011. Mange kraftkrevende bedrifter har allerede måttet gå over til ordinære markedskontrakter, noe som har ført til at energikostnadene har mer enn doblet seg for disse bedriftene. Til sammen har disse faktorene ført til at den gjennomsnittlige prisen industrien må betale for strømmen har gått opp 60 prosent siden 2000.

Det har også vært en markert oppgang i prisen industrien betaler for petroleumsprodukter og gassprodukter de siste årene. Prisen på fyringsoljer var i snitt 30 prosent høyere i 2006 enn i 2000, mens prisen på gassproduktene i snitt var 53 prosent høyere i 2006 enn i 2000.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. 2006. Foreløpige tall
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Fysiske enheter. 2006. Foreløpige tall
• Tabell 3 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Foreløpige tall. 2006. GWh
• Tabell 4 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Foreløpige tall. 2006. Millioner kroner
• Tabell 5 Energipriser etter næring og energivare. Foreløpige tall. 2006
• Tabell 6 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall. 2005
• Tabell 7 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Fysiske enheter. Endelige tall. 2005
• Tabell 8 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Endelige tall. 2005. GWh
• Tabell 9 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Endelige tall. 2005. Millioner kroner
• Tabell 10 Energipriser etter næring og energivare. Endelige tall. 2005