Energibruk i industrien, 2008

Nasjonalt nivå, men det kan ved forespørsel lages fylkestall

Årlig publisering. Foreløpige tall publiseres ordinært ca. et halvt år etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Statistikken inngår i energibalansen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Energibalansen brukes i årlig rapportering til Eurostat, IEA og OECD

Data lagres midlertidig i Oracle databaser og i programspråket SAS. Reviderte mikrodata og rådata lagtidslagres som tekstfiler

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden midten av 70-tallet innhentet opplysninger om energibruk som en del av strukturstatistikken for industrien. Fra 1998 ble opplysningene om energibruk skilt ut i en egen undersøkelse. Bakgrunnen for dette er et utviklingsprosjekt som SSB gjennomfører i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (Enova fra 2003), der formålet er å styrke statistikken over industriens energibruk, både når det gjelder innhold, kvalitet, aktualitet og nye statistikkprodukter.

Felles datafangst

Fra og med 2011-årgangen av statistikken ble revidert databehandlingsavtale inngått med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven brukes som grunnlag for innsamlingen av både mengde- og kostnadsopplysninger. Gjennom statistikkloven, beholder Statistisk sentralbyrå kopi av opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk. NVE utleverer mengdedata for energibruk til Miljødirektoratet og Enova. Felles innsamling på vegne av avtalepartneren er et ledd i å redusere oppgavebyrden i næringslivet.

Statistikken over industriens energibruk benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (NVE, departementene m.fl.), ulike analysemiljøer og av bransjeorganisasjoner. Internt i SSB er statistikken viktig som grunnlag for nasjonalregnskapet, energiregnskapet, energibalansen og utslippsregnskapet. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer om likebehandlingsprinsippet på ssb.no.

Statistikken over industriens energibruk har samme populasjonsavgrensing som den årlige industristatistikken. Denne koblingen gjør det mulig å fremskaffe ulike energiindikatorer, der energibruk blir sett i forhold til ulike aktivitetsmål, f.eks. utførte timeverk, sysselsetting, bearbeidingsverdi (verdiskaping), bruttoproduksjonsverdi, o.l.

Statistikken over industriens energibruk er viktig for beregning av energibruk i energiregnskapet og energibalansen. Energi brukt til transportformål (bensin, avgiftspliktig diesel, marine gassoljer) flyttes over til transportsektoren. Forbruk av energi i raffinerier og kullutvinning flyttes også ut, og havner inn under forbruk i energiproduserende næringer. Noe av forbruket av koks i jernverksnæringen, settes som input ved produksjon av jernverksgass i energisektoren. Tallene for industri og bergverk i energiregnskapet og energibalansen vil derfor ligge noe under tallene i statistikken over industriens energibruk.

Statistikken er også viktig for beregning av utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.juni 1990 nr. 50 § 10-1 tredje ledd første punktum. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Dersom SSB ikke mottar opplysningene innen fristen, vil NVE treffe vedtak som pålegger innsending av ovennevnte opplysninger og vedtak om tvangsmulkt dersom opplysningene ikke er sendt innen fristen jf. energiloven §§ 10-1 første og tredje ledd og § 10-3 første ledd.

Ikke relevant

Populasjonen i statistikken omfatter fra 1998 alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk, dvs. næring 05, 07,08, 09.9 og 10-33 etter Standard for næringsgruppering 2007. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomheter. For de øvrige virksomhetene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 18 000 virksomheter.

Før 1998 ble enkeltmannsforetak der kun eieren arbeider, og virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk hold utenfor populasjonen. Omleggingen fra 1998 gir et brudd i statistikken. Ved forespørsel kan vi levere oversikt over energibruk eksklusiv enkeltmannsforetak også for årene etter 1997.

Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomhetene innen industri og bergverk. Omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (ved foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall) benyttes ved estimering av energibruk for virksomheter utenfor utvalget. For øvrig hentes opplysninger om næringskode, adresser og andre kjennemerker om virksomhetene fra Det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret i SSB.

Det trekkes et utvalg på om lag 2 300 virksomheter. Utvalget består av de største virksomhetene i hver næring, definert ved antall ansatte, samt et utvalg av små og mellomstore virksomheter. De små virksomhetene blir trukket tilfeldig på bakgrunn av et stratifisert utvalg innenfor hver næring. Virksomhetene i utvalget står for om lag 95 prosent av den samlede energibruken og 90 prosent av de samlede energikostnadene innenfor industri og bergverk. Vi passer på at det blir inkludert et tilstrekkelig antall av små og store virksomheter i alle næringer og at et visst antall av virksomhetene blir trukket tilfeldig. Dette gjøres for å ha et best mulig grunnlag for beregning av energibruken til virksomhetene utenfor utvalget og for ikke å skape systematiske feil under estimeringen.

Undersøkelsen er skjemabasert innrapportering via Altinn klargjort for besvarelse i januar året etter referanseåret. Det benyttes samme skjema for alle virksomheter, men de største virksomhetene (om lag 25 prosent) må svare på noe mer omfattende spørsmål enn de små og mellomstore virksomhetene. Energiloven benyttes, og foretakene er oppgavepliktige til å levere opplysninger for en eller flere av sine virksomheter. Frist for innsending av opplysninger er i februar. NVE sender ut brev med vedtak om opplysningsplikt og varsel om tvangsmulkt i mars. Siste frist for å unngå tvangsmulkt er vanligvis i slutten av april. Foretakene fritas ikke fra oppgaveplikten for de utvalgte virksomhetene selv om tvangsmulkten er betalt.

Editering av rådata skjer etter "top down" prinsippet. Med dette menes at man reviderer de viktigste og største enhetene først. Virksomhetene er allerede gruppert i to grupper etter hvilken skjematype de har mottatt. De om lag 600 største virksomhetene, som står over 90 prosent av den total energibruken, sorteres og kontrolleres synkende rekkefølge etter de forskjellige energivarene og samlet energibruk.

For å selektere editeringen ytterligere, går skjemaene også gjennom et sett med kontroller. Kontrollene flagger uteliggere og andre mistenkelige verdier. Skjema med mulige feil havner da i en egen gruppe som kontrolleres nærmere. Dette gjelder omtrent 30 prosent av skjemaene. Virksomhetene kontrolleres blant annet for innsamlingsfeil og mot hva de rapporterte året før. Eksempler på innsamlingsfeil er 1000-feil (f.eks. at opplysningene er rapportert i KWh i stedet for i MWh), eller at energibruken er rapportert i feil fysisk enhet (f.eks. i liter i stedet for i tonn). Vi har også priskontroller som gir feilmelding dersom den utledede energiprisen ligger utenfor et bestemt intervall. Prisintervallene bestemmes ut ifra referansepriser i markedet og historiske priser fra tidligere årganger av statistikken. Dersom vi vurderer at opplysningene er rapportert feil, tar vi kontakt med virksomhetene.

I tillegg til mikroeditering, gjør vi også kontroll på makronivå. Da kontrollerer vi for eksempel summen av energiforbruket i forskjellige næringsgrupper mot året før. Deskriptiv statistikk som median, standardavvik og spredingsplot brukes også til å kontrollere de ulike energivarene.

For virksomhetene som ikke er med i utvalget estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til virksomhetene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).

Ikke relevant

Statistikklovens §2-6 innebærer at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver. Næringer som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer. Det samme gjelder hvis en virksomhet alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring, eller to virksomheter til sammen står for over 95 prosent av forbruket.

Fra referanseåret 1998 er statistikken over industriens energibruk utvidet til å omfatte alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk. Tidligere år ble enmannsvirksomheter og andre virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk holdt utenfor statistikken, på samme måte som i strukturstatistikken for industrien. Omlegging av editeringsrutiner og flere ressurser i editeringen gir også en bedre kvalitet i statistikken fra 1998. Det vil derfor være et brudd i statistikken fra 1997 til 1998. Det vil imidlertid være mulig å videreføre gamle tidsserier, med samme omfang og innhold, også fra 1998 og fremover.

Ny standard for næringsgruppering SN2007 (basert på NACE Rev.2) gir et brudd i statistikken over energibruk i industrien i 2003. For årene 1990-2003 er statistikken etter standard for næringsgruppering SN2002 (basert på NACE Rev. 1.1). Begge tidsseriene er publisert i statistikkbanken.

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen brukes blant annet ved produksjon av rene metaller. Dette ble tidligere betraktet som råstoff, men blir nå regnet som brensel i energibalansen. Kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2003. Kostnader for kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2011.