84473_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/indenergi/arkiv
84473
Små endringer i energibruken
statistikk
2012-06-22T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
indenergi, Energibruk i industrien, industrinæringer, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsoljer, fjernvarme), energipriser, energikostnader, kraftintensiv industri, egenprodusert energi, innkjøpt energi, egentilvirket energiEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
false

Energibruk i industrien2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Små endringer i energibruken

Den samlede energibruken i industri og bergverk var i 2011 på 80 384 GWh. Dette er på samme nivå som i 2010, da forbruket utgjorde 80 476 GWh. De totale energikostnadene økte med 5,4 prosent, opp til 20,3 milliarder kroner.

Norsk industri og bergverk er en stor og heterogen gruppe av næringer. Energibruken i industri og bergverk påvirkes i ulik grad av endringer i produktpriser og etterspørsel, samt endringer i energipriser og andre kostnader.

Samlet for hele industrien viser Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks en svak vekst i produksjonen fra 2010 til 2011. Økte energipriser og varmere vær i 2011 sammenliknet med 2010, kan imidlertid ha bidratt til å forklare nedgangen i energibruken.

Industri og bergverk. Energibruk etter næring. 1990-2011

Slutt med myndighetsbestemte kraftkontrakter

Elektrisk kraft stod med 43,2 TWh for 54 prosent av det totale energiforbruket i 2011. Det er en svak nedgang på 1,5 prosent fra 2010. Kraftkrevende industri omfatter næringene treforedling, kjemiske råvarer og metallindustri, og disse næringene står for over 80 prosent av kraftforbruket innenfor industri og bergverk. Kraftforbruket innenfor treforedling alene gikk ned hele 11 prosent sammenliknet med 2010. Metallindustrien økte på sin side kraftforbruket med 2,5 prosent.

Elektrisitetsforbruket i kraftkrevende industri er prosessorientert og dermed ikke temperaturavhengig. For gruppen annen industri (13-15,18,25-33) går imidlertid en stor andel av elektrisitetsforbruket til oppvarming. Disse næringene hadde en reduksjon i kraftforbruket på hele 16,4 prosent, og denne nedgangen kan således i større grad sees i sammenheng med det varme været i 2011.

Den gjennomsnittlige elektrisitetsprisen for industri og bergverk økte med 4 prosent, fra 32,6 øre/kWh i 2010 til 33,9 øre/kWh i 2011. Dette er eksklusive avgifter, men inkludert nettleie. For metallindustrien økte elektrisitetsprisen med hele 8,7 prosent fra 22,9 øre/kWh til 24,9 øre/kWh. Økningen kan forklares med at de myndighetsbestemte kraftkontraktene løp ut i 2011. Kraftkrevende industri må nå inngå kraftkontrakter på kommersielle betingelser.

Nedgang i forbruket av fyringsoljer

Utenom bergverksnæringen, hadde alle næringene en nedgang i forbruket av petroleumsprodukter til stasjonære formål. Samlet sett var nedgangen på hele 11,6 prosent fra 2010 til 2011. Bruken av fyringsoljer er temperaturavhengig. Endringen fra 2010 må derfor settes i sammenheng med det varme været i 2011, og de ekstra lave temperaturene i 2010. Prisen på petroleumsprodukter steg i gjennomsnitt 16,2 prosent fra 2010 til 2011. Prisoppgangen kan også være en medvirkende årsak til nedgangen i forbruket.

Økning i andelen egenprodusert energi

Andelen egenprodusert energi av det totale energiforbruket var i 2011 19,5 prosent. Dette er en øking på 384 GWh eller 2,5 prosent sammenlinket med 2010. Det er primært bioenergi utvunnet fra egen bark, flis og treavfall som står bak denne økingen. Høye priser på strøm og petroleumsprodukter gjør det stadig mer lønnsomt for bedrifter å investere i eller utvide eksisterende egenproduksjon av bioenergi. Innkjøpt ved og treavfall økte med 7,4 prosent fra 2010 til 2011, bruk av innkjøpt damp viste også en klar øking.

Tegn på mer energieffektivisering og egenprodusert energi i årene framover

Det har vært en utflating i energibruken i norsk industri siden årtusenskiftet. Dette har sammenheng med at flere energiintensive bedrifter er lagt ned de siste elleve årene, samtidig som de gjenværende bedriftene har blitt med energieffektive.

Mer om utviklingen i energibruken og energieffektiviteten i norsk industri kan leses i rapporten Energiindikatorer for Norge 1990-2009 .

Kull og koks som reduksjonsmiddel

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen brukes blant annet ved produksjon av rene metaller. Dette er betraktet som brensel i energibalansen og er dermed inkludert i statistikken fra 2009. I 2011 ble det brukt 6,8 TWh kull og koks som reduksjonsmiddel.

Tabeller: