Oppgang i industrien

Definisjoner

Navn og emne: Navn: Konjunkturbarometer for industri og bergverk
Emne: Energi og industri

Neste publisering: 17. oktober 2024

Ansvarlig seksjon: Seksjon for næringslivets konjunkturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lokal enhet (virksomhet) : Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer.

Foretak : Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, for eksempel et aksjeselskap.

Bransjeenhet : Alle virksomheter i et foretak som tilhører en og samme næringshovedgruppe. Det vil si alle enheter i samme 3-sifret næring (SN2007)

Ujusterte tall : Rådata med primærinformasjon fra oppgavegiver.

Sesongjusterte tall : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.

Glattet sesongjustert (trend) : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter samt tilfeldig variasjon (irregulær komponent) er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA. Trenden er et uttrykk for den langsiktige tendensen som påvirker tidsserien og har en forholdsvis jevn og monoton karakter.

Svarfordeling : Sysselsettingsveide prosentvise andeler for tillatte svaralternativer i et enkelt spørsmål. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er disse henholdsvis "større" , "uendret" og "mindre" . Svarfordelingen har da følgende sammenheng:

(1) S + U + M = 100

der

S = prosentandel som har svart: Større

U = prosentandel som har svart: Uendret

M = prosentandel som har svart: Mindre

Nettotall : Differansen mellom prosentandelene til de ekstreme svaralternativene. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er disse henholdsvis "større" og "mindre" . Nettotallet, N, er da definert som:

(2) N = S - M

Normalt fluktuerer nettotallet omkring verdien 0 som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for nettotallet slik det framstilles i litteraturen:

Dersom N-verdien er større enn 0 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
Dersom N-verdien er mindre enn 0 indikerer dette fall i kjennetegnet.
Dersom N-verdien stiger fra et nivå under 0 til et nivå over 0 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
Dersom N-verdien faller fra et nivå over 0 til et nivå under 0 har kjennetegnet gått fra vekst til fall.
Dersom N-verdien er over 0 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
Dersom N-verdien er over 0 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
Dersom N-verdien er under 0 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
Dersom N-verdien er under 0 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.

Diffusjonsindeks : Andelen som har svart "større" pluss halvparten av andelen som har svart "uendret" . For spørsmål av typen "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er diffusjonsindeksen, D, definert som:

(3) D = S + 0,5* U

Diffusjonsindeksen har en enkel intuitiv tilnærming ved at den ser i sammenheng alle som har svart "større" og halvparten av dem som har svart "uendret" . Enkelheten ligger i at indikatoren bygger på en forutsetning om at halvparten av dem som har svart "uendret" i praksis har hatt vekst i kjennetegnet, mens den andre halvparten har hatt fall. Diffusjonsindeksen har 100 som maksimalverdi når alle aktive enheter velger alternativet "større". Minimumsverdien er lik 0 når alle aktive enheter velger alternativet "mindre" . Normalt fluktuerer diffusjonsindeksen omkring verdien 50, som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for diffusjonsindeksen slik det framstilles i litteraturen:

Dersom D-verdien er større enn 50 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
Dersom D-verdien er mindre enn 50 indikerer dette fall i kjennetegnet.
Dersom D-verdien stiger fra et nivå under 50 til et nivå over 50 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
Dersom D-verdien faller fra et nivå over 50 til et nivå under 50 har kjennetegnet gått fra vekst til fall.
Dersom D-verdien er over 50 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
Dersom D-verdien er over 50 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
Dersom D-verdien er under 50 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
Dersom D-verdien er under 50 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.

For mer om sammenhengen mellom nettotall og diffusjonsindeksen, se kapittel 4.4.1 og 4.4.2 i Rapporter 2003/10 .

Sammensatt konjunkturindikator (SKI) : Det aritmetiske gjennomsnittet av tallverdiene (nettotall) til tre av spørsmålene i Konjunkturbarometeret. Disse er:

Faktisk utvikling i samlet ordrebeholdning jevnført med foregående kvartal (X)
Forventet produksjonsutvikling i neste kvartal jevnført med inneværende kvartal (Y)
Vurdering av lagerbeholdningen av egne produkter bestemt for salg (Z).

SKI skal være en ledende indikator på utviklingen i industriproduksjonen siden:

Høyere ordrebeholdning antyder større aktivitet ved effektuering av ordrer.
Lavere ordrebeholdning antyder redusert aktivitet ved effektuering av ordrer.
Forventninger om økt produksjon antyder høyere aktivitet i neste kvartal.
Forventninger om redusert produksjon antyder lavere aktivitet i neste kvartal.
Lageroppbygging antyder lavere omsetning og dermed redusert aktivitet i neste kvartal.
Lagernedbygging antyder høyere omsetning og dermed økt aktivitet i neste kvartal.

Vi får dermed følgende sammenheng:

(4) SKI = (X+Y-Z)/3

SKI er harmonisert med EUROSTAT sin "Industrial Confidence Indicator" . Mer informasjon om denne indikatoren er tilgjengelig i Economic Paper, nummer 151, se DG ECFIN (2001).

Standard klassifikasjoner

Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.

I tillegg benyttes EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Denne standarden tar utgangspunkt i produktets sluttanvendelse.

Kode	Norsk beskrivelse	Engelsk beskrivelse
E1	Innsatsvarer	Intermediate goods
E2	Investeringsvarer	Capital goods
E3	Varige konsumvarer	Consumer durables
E4	Ikke-varige konsumvarer	Consumer non-durables
E5	Konsumvarer (E3+E4)	Consumer goods

Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:

Varetype	Hovednæringer
Innsatsvarer	Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri
Investeringsvarer	Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon
Varige konsumvarer	Møbelindustri
Ikke-varige konsumvarer	Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri
Konsumvarer, i alt	Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene, se Kommisjonsforordning 656/2007 .

Administrative opplysninger

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et aktuelt bilde av konjunktursituasjonen for industri og bergverksdrift. Dette oppnås ved å kartlegge virksomhetsledernes vurdering av de faktiske forhold samt deres forventninger til kommende kvartal. Undersøkelsen har blitt publisert siden 1974, og den finansieres i sin helhet over statsoppdraget. Spørreskjema er tilgjengelig kun via Altinn.

Undersøkelsen gjennomgikk en større revisjon i 1995 da spørsmål og svaralternativer knyttet til begrensende faktorer i produksjonen (flaskehalser) ble modernisert. I 2011 valgte man å gjøre nye endringer i spørreskjemaet. Denne gangen ble spørsmål om leveringstid og lagerbeholdning erstattet av spørsmål om innsatspriser, lønnsomhet og begrensende faktorer for investeringer i realkapital.

Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes SN2007 som offisiell standard ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev. 2 som er EU sin standard for næringsgruppering.

Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1990, og resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. For perioden 1990 til 2003 er det benyttet en makrotilnærming der man har splittet opp gamle resultater basert på SN2002 og aggregert disse på nytt etter SN2007. For perioden 2004 til 2008 er det benyttet en mikrotilnærming der resultatene er beregnet på nytt etter SN2007 med utgangspunkt i mikrodata. Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge i Statistikkbanken, men disse blir ikke oppdatert.

Brukere og bruksområder: Statistikken benyttes internt ved utarbeiding av økonomiske prognoser. Eksterne brukere inkluderer privatpersoner, massemedia, bank- og finansnæringen, ulike interesseorganisasjoner samt offentlige institusjoner som Finansdepartementet og Norges Bank m.fl.

Likebehandling av brukere: Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandlingsprinsippet av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk: Konjunkturbarometeret er en av flere indikatorer som brukes til å overvåke konjunkturforløpet. Andre konjunkturindikatorer er tilgjengelige under Økonomiske nøkkeltall. Undersøkelsen har ingen direkte kopling til annen statistikk.

Lovhjemmel: Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54 , §2-1 (frivillig)

EØS-referanse: Ikke relevant

Produksjon

Omfang: Populasjonen defineres av Virksomhet- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bransjeenheter innenfor bergverksdrift (SN05, SN07-08, SN09.9) og industri (SN10-33), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Analyseenhet er bransjeenheten, det vil si alle bedrifter innenfor et foretak som er klassifisert i samme 3-sifret næring. Innsamlingsenhet er i all hovedsak virksomhet, men kan også være foretak.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsen benytter bedriftsopplysninger fra Virksomhet- og foretaksregisteret, skjemadata fra bedriftene i utvalget og sysselsettingsdata fra Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift . Virksomhet- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle bedrifter og juridiske enheter i privat og offentlig sektor i Norge.

Bruttoutvalget består av rundt 800 enheter og utgjør om lag 3,5 prosent av bransjeenhetene i populasjonen. Utvalgsenhetene dekker cirka 40 prosent av den totale sysselsettingen.

Alle bransjeenheter med flere enn 300 sysselsatte inngår fast i undersøkelsen. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bransjeenheter i utvalget med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på bransjeenheten målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke enheter med mindre enn 10 sysselsatte.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen foregår elektronisk via Altinn-portalen på Internett. Oppgavegivere som har registrert en e-postadresse i Altinn-portalen mottar informasjon per e-post når spørreskjema frigis for en ny periode.

Det er den største virksomheten innenfor bransjeenheten som skal motta spørreskjemaet, men av praktiske grunner kan det også være foretakets hovedkontor. Ansvarlig for utfyllingen av spørreskjemaet er daglig leder eller en medarbeider tett knyttet til ledelsen.

Følgebrev sendes ut rundt den 10. i kvartalets siste måned. Svarfrist er ved utgangen av kvartalet. Oppgavegiverne som unnlater å svare innen fristen mottar «Vedtak om tvangsmulkt» rundt 5 dager etter svarfrist. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 14 dager etter vedtaksfrist.

Elektroniske data blir maskinelt registret ved hjelp av filoverføring i fra Altinn-portalen.

Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og logiske feil. Deretter editeres det på aggregert nivå ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes tidsserier med ekstreme forløp, blir det foretatt en ytterligere gransking av mikrodata.

Svarfordelingen til spørsmålene i undersøkelsen beregnes på stratumnivå, bransjenivå og videre opp til totaler. I forkant av beregningene deles hver bransje (tresifret næring) inn i fire strata med utgangspunkt i sysselsettingen. Deretter tildeles svarene til hver enkelt bransjeenhet en vekt lik antall sysselsatte. Svarfordelinger i prosent på stratumnivå fremkommer ved å legge sammen antall sysselsatte for hvert enkelt svaralternativ, gange summen med 100 og dele på totalt antall sysselsatte innenfor stratumet.

Aggregering til bransjenivå utføres ved at resultatene for hvert enkelt stratum blåses opp med utgangspunkt i populasjonssysselsettingen. Svarfordelinger i prosent på bransjenivå fremkommer ved å legge sammen antall sysselsatte i de fire strataene for hvert enkelt svaralternativ, gange summen med 100 og dele på totalt antall sysselsatte innenfor bransjen. De samme prinsippene benyttes ved videre aggregering. Vennligst se " Dokumentasjon om sesongjustering " for mer informasjon.

Sesongjustering: Sesong og trend beregnes for de fleste spørsmål som publiseres. Til denne oppgaven benyttes X12-ARIMA og i hovedsak standard parametere. Vennligst se " Om sesongjustering " for en detaljert oversikt over sesongjusteringsrutinene. Utfyllende innformasjon om beregningsmetoder er tilgjengelig i kapittel 4 i " Rapporter 2003/10 " .

Konfidensialitet

Innsamlede data er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og vil bli oppbevart og tilintetgjort på en forsvarlig måte. All bruk skal skje i samsvar med gjeldene krav fra Datatilsynet.

Offentliggjøring skjer i samsvar med §2-6 i Statistikkloven samt SSB sine interne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke frigir data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der en oppgavegiver står for 90 prosent eller mer av verdien eller tall der to oppgavegivere står for 95 prosent eller mer av verdien. For Konjunkturbarometeret gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007) samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå.

Tall som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at disse ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning. Slike særavtaler gjelder kun for interne brukere.

Sammenlignbarhet over tid og sted

SN2007 erstattet SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med 1. kvartal 2009. Dermed er det viktig å ta utgangspunkt i en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil kun være tilgjengelige for perioden 1988 til 2008. Endringer ved bytte av næringsstandard beskrives i artikkelen " Næringsstandard og næringskoder ".

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. Misforståelser knyttet til definisjoner kan gi opphav til målefeil i Konjunkturbarometeret. For å unngå dette, er det lagt stor vekt på klarhet i veiledningen.

Med bearbeidingsfeil menes feil i data som oppstår under databehandlingen i SSB. Elektronisk rapportering via Altinn-portalen reduserer faren for bearbeidingsfeil.

Spørreskjemaet har faste svaralternativer for hvert spørsmål. For de fleste spørsmålene er det kun tillatt å velge ett av svaralternativene. I tilfeller der oppgavegiver har krysset av for flere svaralternativer, må revisor korrigere for dette. Korreksjoner baseres enten på antatte logiske sammenhenger med andre spørsmål i samme spørreskjema eller ved bruk av erfaringsmateriale fra tidligere kvartaler. Denne type vurderingen kan gi opphav til feil ved at revisor velger et svaralternativ som ikke stemmer med oppgavegivers oppfatning av kjennetegnet. Omfanget av denne typen revisjon er imidlertid minimalt.

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Partielt frafall kodes automatisk som uoppgitt og imputeres normalt sett ikke. Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger vanligvis på om lag 7 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si virksomheter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er gjennomført beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen (se Notat 2003/81 ). Disse har ikke avdekket systematiske skjevheter. Enhetsfrafallet anses som nøytralt, og inngår indirekte i aggregeringen ved oppblåsing til populasjonsnivå.

Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg av enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Undersøkelsen benytter et fast panel. Periodisk ajourhold sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med strukturen i populasjonen. Nedleggelse av utvalgsvirksomheter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på at utvalget dekker større enheter i populasjonen der hvor disse er dominerende. Det er foretatt beregninger av usikkerhet i populasjonsestimatet. Se Notat 2003/81 for en detaljert fremstilling av denne analysen.

Dekningsfeil skyldes feilaktig informasjon i registeret som benyttes som populasjonsbærer. Erfaringsvis vil en viss andel av enhetene i Virksomhet- og foretaksregisteret være feilklassifisert. Det er ikke gjennomført beregninger for å tallfeste betydningen av denne typen feil i undersøkelsen. Omfanget av dekningsfeil antas imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ statistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsklassifiseringen til utvalgsvirksomhetene revideres i 1. kvartal.

Modellfeil oppstår først og fremst i forbindelse med sesongjustering av tidsserier. Dette skyldes avvik fra modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes i sesongjusteringen. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Imidlertid vil slike problemer være større i månedlige undersøkelser enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten på sesongjusteringen vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall.

Revisjon: Ikke relevant

CSS-filen ble ikke lasted ned korrekt, skjermleseren støtter ikke CSS, eller din versjon av Internet Explorer er for gammel for dette nettstedet.

Konjunkturbarometer for industri og bergverk, 1. kvartal 2004

Om statistikken

Definisjoner

Administrative opplysninger

Bakgrunn

Produksjon

Nøyaktighet og pålitelighet

Relevant dokumentasjon

Finn flere tall

CSS-filen ble ikke lasted ned korrekt, skjermleseren støtter ikke CSS, eller din versjon av Internet Explorer er for gammel for dette nettstedet.

Du er her:

Konjunkturbarometer for industri og bergverk, 1. kvartal 2004

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Administrative opplysninger

Bakgrunn

Produksjon

Nøyaktighet og pålitelighet

Relevant dokumentasjon

Finn flere tall