Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, 2013, endelige tall

Foreløpige tall er på nasjonalt nivå.

Endelige tall er på nasjonalt nivå, men viser også hovedtall for næringshovedområde etter fylke. Øvrige tall på kommunenivå finnes i statistikkbanken.

Årlig.

Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets slutt. Bare foretakstall. 
Endelige tall publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets slutt. Både foretaks- og bedriftstall.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og informasjon og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS, langtidslagres som tekstfiler.

Strukturstatistikken for industri og bergverksdrift er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken skal vise strukturen i næringshovedområdene B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, på bakgrunn av tall fra det aktuelle regnskapsåret. Statistikken ble første gang publisert i 1876, og har blitt publisert på dagens form siden 1997.

Første år for publisering av foreløpige tall er 2007.

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for industri og bergverksdrift på oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Datainnhenting til industristatistikken omfatter også opplysninger om sysselsetting. Som for andre kjennemerker innhentes disse på bedriftsnivå. Opplysningen i strukturstatistikken for industrien om sysselsatte i alt, omfatter summen av sysselsatte personer på hel- og deltid og gjelder gjennomsnittstall for året. Opplysninger om sysselsettingen i industrien finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Mens industristatistikken kan gi sysselsettingstall på detaljert næring og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variable, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvise tall med kort produksjonstid. AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

Statistikkloven §§2-2, 2-3 og 3-2.

Rådsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 angående strukturstatistikk for foretak i næringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Strukturstatistikken for industri og bergverk er inndelt etter standard for næringsgruppering SN 2007 (se pkt. 4.2) og omfatter næringene:

Alle foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskap og andre norske brukere er det også utarbeidet bedriftsstatistikk for de endelige tallene.

For et utvalg av foretakene, herunder alle flervirksomhetsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggsskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle envirksomhetsforetak som ikke er med i utvalget bli hentet fra følgende kilder:

• Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
• Regnskapsregisteret i Brønnøysund
• Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

• Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Foretak uten bedrifter holdes utenfor til endelige tall, men kan i enkelte tilfeller komme med til foreløpige tall. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendige sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningene av de økonomiske strukturene i næringen.

Det er hentet inn fullstendige sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn elektronisk, med mulighet for å sende inn spørreskjemaet postalt. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen bli fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

For foreløpige tall er særlig viktige kjennemerker som næringskode, sysselsetting og omsetning kontrollert, men datamaterialet vil ikke være like grundig revidert som ved publisering av endelige tall.

For endelige tall er særlig kritiske kontrollstørrelser næringskode, sysselsetting, omsetning, timeverk, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat, samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg kontrolleres og revideres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer.

For foretak i utvalget, hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema, blir ingen variabler estimert. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

I de foreløpige tallene er tall for totalt kjøp av varer og tjenester, lønn og totale anskaffelser hentet fra administrative kilder der det er mulig. Dersom administrative kilder ikke er tilgjengelig brukes nøkler basert på forholdstall fra fjorårets endelige tall for å beregne totalt kjøp av varer og tjenester og lønn. Totale anskaffelser beregnes ikke. Produksjonsverdien er beregnet med bakgrunn i forholdet mellom produksjonsverdi og omsetning fra forrige årgang.

Nøklene lages på et tresifret næringsnivå. Dersom dette ikke er tilgjengelig lages nøkkelen på et tosifret næringsnivå.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskap utenom utvalget er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningen i NO og kan derfor hentes direkte.

De øvrige postene beregnes med hensyn til foredlingen i utvalget (ordnet etter næringsundergruppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftskostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret

NO-postene og postene i tilleggskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Ikke relevant

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller flere enheter dominerer, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette bli løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra de endelige tallene som publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

For endelige tall foreligger hovedfiler på maskinlesbart medium tilbake til 1966. Disse dataene er i hovedsak sammenlignbare med hensyn til dekning, og sammenhengende med hensyn til begrep.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med editeringen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år. Også endringer i regnskapslovgivning, klassifiseringspraksis, utvalg, detaljer i begrepene med mer, bidrar til at sammenlignbarheten begrenses noe.

Vi gjør også oppmerksom på at næringsstandarden er endret fra SN2002 til SN2007 fra og med statistikkåret 2008, hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

For 2009-årgangen har 9 foretak blitt omklassifisert fra industriforetak til tjenesteytende foretak, og er dermed blitt flyttet til næringen ´´Tjenester tilknyttet råolje og naturgass´´. For å få sammenlignbare tall i publiseringen har disse også blitt omklassifisert i 2008-tallene. Tabellen under viser endringstall fra 2008 til 2009 med og uten omklassifisering av disse ni enhetene i 2008:

I forbindelse med kontrollen av 2010-tallene har 2009-tallene blitt korrigert og oppdatert.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater