Andre folketellinger:
På 1900-tallet ble det gjennomført 10 folketellinger i Norge. De ble holdt i november eller desember hvert tiende år, bortsett fra under krigen. Tellingen som skulle vært i 1940, ble ikke gjennomført før i desember 1946.
I 1946 ble det bestemt at alle kommuner skulle ha et folkeregister. Dermed ble det lettere å lage oppdaterte tall for folkemengde. Da vi i 1964 også fikk et sentralt folkeregister, ble det mulig å lage detaljert statistikk over hele befolkningen flere ganger i året. .
Dermed har også folketellingene fått en annen rolle. Mange av personopplysningene blir nå hentet ut av slike administrative og statistiske registre, og spørsmålene dreier seg mer om andre ting. Ved tellingene i 1980 og 1990 gjaldt spørsmålene på skjemaene mest sysselsetting og yrke, arbeidsreiser, husholdningssammensetning, boliger og boforhold. Opplysninger om kjønn, alder, ekteskapelig status, familietilknytning, statsborgerskap og bosted ble hentet fra Det sentrale personregister, mens opplysninger om blant annet utdanning og inntekt ble tilført tellingsmaterialene fra andre registre.
Ved folke- og boligtellingen i 1990 ble opplysninger som ikke kunne tas ut fra registre, beregnet på grunnlag av oppgaver hentet inn fra et representativt utvalg som i gjennomsnitt for landet utgjorde vel 28 prosent av befolkningen.
Fra skjema til registre
Tellingen 3. november 2001 var siste folke- og boligtelling som baserte seg på at folk skulle fylle ut skjema. Dette var først og fremst en boligtelling, og i løpet av høsten 2001 fikk alle boliger i Norge sin egen adresse. Nå som denne tellingen er gjennomført, er registrene blitt så oppdaterte og fullstendige at det heretter kan lages statistikk direkte fra dem.
Resultatene fra tellingene etter 1900 kan foreløpig bare brukes til å lage statistikk. Av hensyn til personvernet er ikke opplysninger om enkeltpersoner tilgjengelige før det er gått 100 år.
| Andre folketellinger |  |