Stalheim fram mot tellingen i 1900
Ved folketellingen i 1865 var Stalheim fortsatt delt i to halvparter. På den ene bodde Nils Nilsen på 55 år sammen med kone, to sønner og to døtre. De hadde 2 hester, 12 kyr, 20 sauer og en gris. En husmandsenke bodde i eget husvære. I motsetning til i 1801 er det altså ikke lenger rene tjenere på gården. Se detaljene i Digitalarkivet
På det senere bnr 7 bodde Ole Knutsen på 57 år sammen med kone, seks sønner, en
tjenestejente, et legdslem (blind), en føderådsenke og hennes to sønner. De tre
siste hadde sin egen husholdning. På gården var det 4 hester, 14 kyr, 24 sauer,
2 geiter og 2 griser, altså en betydelig buskap.
Se detaljene i Digitalarkivet
Ole Knutsen var ingen direkte
etterkommer (slektlig sett) av eieren i 1801. Fra 1881 ble denne gårdparten
splittet videre opp og etter hvert fullstendig solgt inn i hotelleiendommen.
Under Stalheim er det i 1865 også oppført tre navngitte
husmannsplasser, Stalheimshaugen (to husmannsplasser) og Senjen. På disse bodde tre husmannsfamilier på
5, 7 og 5 personer.
Se detaljene i Digitalarkivet
I 1865 bodde det i alt 37 personer
på og under Stalheim, altså en økning på 15 fra 1801.
|
I 1865-tellingen tar vi også en tur innom Stalheims nabogård
Brekke.
Der finner vi gårdbruker Bottolf Bottolfsen (55), kona Brytheva
Rognaldsdatter (41), sønnen Ole (20), fostersønnen Peder Erichsen (9),
tre tjenere og et husmannsektepar i eget husvære.
Se detaljene i Digitalarkivet
Denne fostersønnen Peder var ingen ringere enn dikteren Per
Sivle (født i 1857 i Flåm i Aurland), som vokste opp hos fjerne
slektninger på Brekke fra han var 6 år gammel. Faren Erich, som var fra
Sivle, en annen nabogård til Stalheim og Brekke, reiste omkring som
fehandler, og moren Susanna Ryum fra Flåm døde da Per var to år gammel.
En kort biografi om ham kan du lese
her.
Per Sivle tok sitt eget liv i 1904. I 1909 reiste norsk ungdom et
minnesmerke over ham, den 8 meter høye Sivlesteinen, i nærheten
av Stalheim Hotel.
Kilder: Folketellingen 1.2.1801 i Digitalarkivet, Torstein Hellesnes og Johannes Gjerdåker: Gardssoge for Oppheim sogn (1980), Cappelens leksikon
Følg Stalheim videre: Stalheim Hotell |