Naturindeks for Norge

Det er Iulie Aslaksen, Per Arild Garnåsjordet og Magnar Lillegård som står for SSBs bidrag til arbeidet med Naturindeksen for Norge 2010, der bidrag fra en rekke naturvitenskapelige forskningsmiljø er samordnet av Direktoratet for naturforvaltning. Samarbeidet mellom SSB og naturindeksprosjektet er del av et større forskningsprosjekt om bærekraftig utvikling og behovet for ny kunnskap for å kunne ivareta føre-var perspektiver i miljøpolitikken.

Tverrfaglig nybrottarbeid

Over 100 ledende forskere fra ulike fagfelt har bidratt. Dette er første gang en helhetlig naturindeks er presentert for Norge. Naturindeksen for 2010, som viser tilstanden for biologisk mangfold i de store økosystemene i norsk natur, har høy verdi i havet, i kystvann, i ferskvann og i fjellet, og lavere verdi i kulturlandskapet - det åpne landskapet i lavlandet - og i skog. Tilstanden har forbedret seg vesentlig i ferskvann og i havet siden 1990. Viktige tiltak har vært bedre forvaltning av fiskebestander i havet, reduksjon av forurensning og kalking av vassdrag. Gjengroing og mangel på skjøtsel og husdyr på beite, truer artsmangfoldet i det gamle kulturlandskapet.

Fange opp føre-var signaler

I utredningen fra Direktoratet for naturforvaltning har SSB-forskerne blant annet skrevet artikkelen Hva tror forskerne om den framtidige utviklingen for biologisk mangfold, sett i et føre-var-perspektiv? sammen med Erik Framstad ved Norsk institutt for naturforskning. Artikkelen baserer seg på en tilleggsundersøkelse til naturindeksen. Målet med undersøkelsen var å få forskerne som har bidratt med data til naturindeksen til å uttale seg om en framtidig situasjon, illustrert ved biologisk mangfold i 2020, for å fange opp føre-var signaler på en måte som kunne gi grunnlag for handling allerede nå. Forskerne er spurt om de vurderer det som mulig å iverksette tiltak for å opprettholde nåværende tilstand for biologisk mangfold. Forskerne er også bedt om å peke på hvor mye det haster å gjennomføre tiltak, og om det vil være lett eller vanskelig å gjennomføre tiltak.

Mest bekymret for åpent landskap

Undersøkelsen viser blant annet at:

- Forskerne som har vurdert indikatorer for åpent lavland er mest bekymret for utviklingen. De mener det haster med å få gjennomført tiltak for å opprettholde en god tilstand her. Samtidig mener de slike tiltak vil være forholdsvis enkle å gjennomføre hvis de gjennomføres nå.

- For andre hovedtyper av økosystemer er forskerne dels mindre bekymret for utviklingen eller mer usikre på hvordan utviklingen vil bli, samtidig som de ikke er sikre på at tiltak for å gjenopprette en gunstig tilstand er mulig eller haster.

- For skog og kulturlandskap svarer ekspertene i stor grad at det er mulig å iverksette tiltak, og at tiltakene vil være forholdsvis enkle å gjennomføre hvis de gjennomføres nå.

Naturindeks og politikk

Det videre arbeidet med naturindeksen i sammenheng med bærekraftig utvikling vil fokusere på analyse av politiske mål og virkemidler for å bevare biologisk mangfold. Naturindeksen er et forsøk på å synliggjøre naturens mangfold i en felles målestokk, på tilsvarende vis som brutto nasjonalprodukt skal synliggjøre samfunnets økonomiske verdier. Naturindeksen kan bidra til å vise avveininger mellom å ivareta biologisk mangfold og andre samfunnsinteresser. Hva som er en god tilstand for biologisk mangfold, vil variere mellom naturtyper og landsdeler. Naturindeksen er ikke bare et tall – den er et rammeverk for kunnskapsoppbygging og kan bidra til å styrke grunnlaget for politisk debatt om vern og bruk av naturen og helhetlig forvaltning av biologisk mangfold.

 

Les mer om naturindeksen og hele artikkelen Hva tror forskerne om den framtidige utviklingen for biologisk mangfold, sett i et føre-var-perspektiv? i utredningen Naturindeks for Norge 2010 på nettsidene til Direktoratet for Naturforvaltning.

Les mer om SSBs forskningsprosjekt Sustainable development indicators in the context of the precautionary principle.