Elbilen: Ingen klar klimagevinst

Det viser analysen Elbilpolitikken – virker den etter hensiktenav forsker Bjart Holtsmark, publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomen nr 5. 2012.

Betydelig offentlig subsidiering av elbil

Norge har i dag verdens sterkeste virkemidler for støtte til elbiler. Følgelig er det bare i Norge at elbiler utgjør mer enn en marginal andel av bilsalget. Andelen var i 2011 på 2 prosent, mens elbilsalget ellers i verden er på promillenivå.  

Klimameldingen av 2012 og det nye klimaforliket varsler at elbilpolitikken skal videreføres. Sentralt i virkemiddelbruken er fritaket for merverdiavgift ved anskaffelse, som innebærer en skattelette på rundt 50 000 kroner for de rimeligste elbilene. Videre nyter elbileiere godt av gratis parkering på offentlige p-plasser, gratis passering ved de fleste bomstasjoner og flere fergesamband, samt kjøretillatelse i kollektivfeltene.

Elektrisitet fra fossile kilder

Holtsmark drøfter flere grunner til at det er usikkert om elbiler representerer en global og lokal miljøløsning på sikt. Han trekker blant annet frem at fossil energi står for om lag 67 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon i dag, mens fornybare kilder står for 19 prosent. Dette bildet vil ikke endre seg sterkt de nærmeste tiårene, for ifølge referansescenariet til International Energy Outlook vil andelen fossile kilder være 63 prosent i 2035. Fangst og lagring av CO2 fra kullkraftverk vil ikke spille noen stor rolle i et slikt tidsperspektiv. I så fall får verden ikke nødvendigvis lavere CO2-utslipp med elbiler enn med bensin- eller dieselbiler. I områder der kullkraft dominerer kommer elbiler til å bidra til mer utslipp enn de mest drivstoffgjerrige diesel – og bensinbiler.

Motiverer til bil nummer to?

Dagens tilrettelegging for elbiler kan føre til at det blir utført transport som ikke ville blitt utført uten dagens støtteordninger. Det kan også føre til at bruk av elbil erstatter transport som ellers ville skjedd med tog eller sykkel. Holtsmark viser til en undersøkelse av Asplan Viak som tyder på at elbilpolitikken kan se ut til å gi mer individuell bilbruk på bekostning av kollektivtransport. Undersøkelsen viser blant annet at 93 prosent av husholdningene som skaffet seg elbil allerede hadde en konvensjonell bil fra før, samt at elbileierne reduserte bruken av kollektivtransport og at de kjører mer bil til arbeid enn før. Det kan se ut som at elbilpolitikken stimulerer til at flere husholdninger får to biler. Hvis to biler per husholdning blir mer vanlig i fremtiden, vil det kunne utgjøre en miljømessig utfordring langs mange dimensjoner.



Elbiler vil – i likhet med andre biltyper - innebære store samfunnmessige kostnader knyttet til transport, som forurensing, ulykker, kø, og beslagleggelse av verdifulle arealer. Disse kostnadene bør – i henhold til prinsippet om at forurenser betaler – løses ved å gjøre det kostbart å bruke veiene, ikke ved å gjøre det billig å kjøpe og bruke elbiler. I likhet med konklusjonene i NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene , konkluderer Holtsmark at også elbileiere bør betale for bruk av veier, parkeringsplasser og den energien de bruker.

Les hele artikkelen Elbilpolitikken – virker den etter hensikten ? I Samfunnsøkonomen nr 5. 2012