Kjønnsforskjeller i holdninger til miljø betyr lite for atferd

Det er noen av funnene i rapporten Gender Differences in Environmental Related Behaviour av Bente Halvorsen og Hanne Marit Dalen. De tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse om miljørelatert husholdningsatferd som OECD gjennomførte i 2008. 10 000 husholdninger fra ti ulike land deltok (Norge, Sverige, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Tsjekkia, Mexico, Australia og Korea).

Undersøker fem områder

Deltakerne i OECD undersøkelsen ble stilt spørsmål om fem områder: Resirkulering, energisparingstiltak, vannsparingstiltak, forbruk av økologiske matvarer og transport. Rapporten tar sikte på å identifisere og beskrive kjønnsforskjeller i atferden til de spurte og holdningene deres til hypotetisk politiske tiltak. Forskerne har sammenlignet atferden i fire ulike grupper: Kvinner som bor alene, kvinner som bor med partner, menn som bor alene, menn som bor med partner.

Holdningsforskjeller: Kvinner mer positive

Resultatene viser klare kjønnsforskjeller i hvordan menn og kvinner svarer på spørsmål om motivasjon for atferden og holdninger til hypotetiske politikktiltak. Noen av funnene:

•    Kvinner svarer oftere enn menn at de er villige til å endre egen atferd for å bedre miljøet.

•    Kvinner og menn har ulike oppfatninger av hva som er viktig for motivasjonen på de ulike områdene. På spørsmål om hva som er viktig motivasjon for å øke resirkuleringen, svarer kvinner oftere enn menn ”bedre innsamlingsordninger for resirkulering” og ”mer praktisk informasjon om hvordan man resirkulerer”. På spørsmål om tiltak for å redusere bruken av privatbiler, svarer menn oftere enn kvinner at ”økte kostnader”, ”bedre offentlig transport” og ”bedre/sikrere sykkelstier” vil få dem til å kjøre mindre. Analysen viser også at menns miljørelaterte atferd motiveres systematisk mer av troen på at det man gjør faktisk bidrar til et bedre miljø, enn det gjør for kvinner.

•    Kvinner har en større tilbøyelighet til å svare ”vet ikke” enn menn. Spesielt på spørsmålet om de ville kjøre mindre dersom drivstoffprisene økte med 20 prosent, svarer betydelig flere kvinner ”vet ikke”.

Små atferdsforskjeller, men menn kjører mer bil

Kjønnsforskjeller i holdninger gjenspeiles imidlertid ikke i store kjønnsforskjeller i atferden på de fleste av områdene det ble spurt om. For energi- og vannsparingstiltak, samt for forbruk av økologiske matvarer, er det viktigere for atferden om man bor alene eller sammen med en partner enn om respondenten er kvinne eller mann.



Unntaket er transport, hvor det er til dels store kjønnsforskjeller:

•    Menn eier oftere bil eller motorsykkel enn kvinner, og jo høyere inntekt jo høyere er sannsynligheten.

•    Menn kjører mer enn kvinner

•    Kvinner som lever sammen med en partner kjører minst, og blant disse finner forskerne flest som ikke kjører noe i det hele tatt (sammenlignet med de andre gruppene).

Kjønn betyr lite for atferd

Når forskerne ser kjønn sammen med andre mulige forklaringsfaktorer, finner de at kjønn kan ha begrenset forklaringsverdi på adferd. Andre faktorer som inntekt, utdannelse, arbeidsmarkedstilknytning, bosted, om man har bil og antall personer i husholdningen kan ha vel så mye å si. For eksempel samsvarer atferden til kvinner i større husholdninger bedre med den til menn i større husholdninger, enn den til kvinner som bor alene.



Forskerne drøfter også hvorvidt kjønnsforskjeller i atferden bør tas hensyn til når miljøpolitikk skal utformes. Konklusjonen deres er at fokus på kjønnsforskjeller vil kunne føre til ikke-optimale politikkanbefalinger dersom målsetningen er å bedre miljøet. Det viktigste for miljøet er at det kjøres mindre bil eller spares mer energi, ikke hvem som kjører bilen eller sparer på strømmen. Et kjønnsfokus i virkemiddelbruken vil også kunne virke provoserende på enkelte, noe som kan redusere effektiviteten av virkemiddelet. Det mest effektive er å rette tiltaket mot den uønskede atferden uavhengig av kjønn.

Rapporten er skrevet på oppdrag for OECD.