Krever klimamålet fangstteknologien som er tenkt brukt på Mongstad?

Det viser en studie gjort av Mads Greaker i Statistisk sentralbyrå og Rolf Golombek ved Frisch-senteret. Forskerne er tilknyttet forskningssenteret for miljøvennlig energi CREE (Oslo Center for Research on environmentally Friendly Energy).



Studien viser at verden vil greie å redusere klimagassutslippene tilstrekkelig for å nå klimamålet, hvis alle nye kraftverk bruker integrerte karbonfangstanlegg. Innen år 2030 kan elektrisitetsproduksjonen i Europa være nesten CO2-fri uten at ettermontering av fangstanlegg tas i bruk.

Årsaken delvis teknologisk

Studien analyserer potensialet for fangstanlegg i kraftsektoren i Europa ved å legge til grunn tallmaterialet fra det internasjonale klimapanelet IPCC. Når forskerne kommer frem til at det er bedre å bygge nye kraftverk med integrert karbonfangstanlegg om noen år, fremfor å ettermontere fangstanlegg på eksisterende kraftverk i dag, er årsaken dels teknologisk: IPCC legger til grunn at om noen år vil integrerte fangstanlegg benytte en helt annen teknologi for å unngå CO2 utslipp enn den teknologien som i dag utprøves for å fjerne utslipp fra eksisterende kraftverk.

Økonomisk årsaker

Men årsaken er også økonomisk: Standardiserte løsninger er typisk billigere enn spesialdesignete løsninger. Tenk deg at du er eier av et gammelt kullkraftverk som skal legges ned om noen år. Ved å ettermontere, det vil si bygge et renseanlegg som kobles til det gamle kullkraftverket, vil du måtte betale nesten halvparten av det et nytt kraftverk koster. Hva gjør du med dette fangstanlegget når det gamle kraftverket er utslitt? Det blir antagelig stående til ingen nytte, rett og slett fordi et gammelt kraftverk krever spesialdesignete renseanlegg som er laget for dette ene kraftverket. Ettermontering høres enkelt ut, men handler ikke om å montere en liten renseboks. Ettermontering av fangstanlegg krever oppføring av store, svært kostbare anlegg med omtrent like lang byggetid som for et nytt kraftverk. Derfor er ettermontering en dyr løsning – det gjelder enten en har et slapt eller et ambisiøst klimamål.

Markedet løser ikke dette selv

For å få privateide kraftverk til å bygge fangstanlegg, enten ettermontert eller som en integrert del av et nytt kraftverk, må fangstanlegget enten være lovpålagt (teknologistandard), eller staten må dekke merkostnaden ved fangstanlegget. Alternativt må forurenserne betale for CO2-utslippene: Med tilstrekkelig høy pris på CO2-utslipp vil det bli lønnsomt å bygge et kraftverk med integrert karbonfangstanlegg fremfor å bygge et nytt kraftverk uten fangstanlegg. Studien viser at med en CO2- pris på minst 30 dollar per tonn CO2 kan investorer velge å bygge kullkraftverk med integrert fangstanlegg fremfor et nytt kullkraftverk som ikke fjerner CO2. Da vil bruk av kvotemarkeder hvor kvotetaket er satt slik at prisen blir minst 30 dollar per tonn CO2 langt på vei løse klimaproblemet. Og som påpekt ovenfor: studien tilsier at kommersielle aktører ikke vil velge ettermontering av fangstanlegg fremfor å bygge et integrert anlegg. Denne konklusjonen holder enten prisen på CO2-utslipp er lav (for eksempel 30 dollar) eller høy (for eksempel 180 dollar).



Les hele studien Carbon capture and storage technologies in the European power market