Lokalisering av vindkraftverk etter samfunnets eller private interesser?

Skal verden lykkes med et fossilfritt energisystem kreves det store investeringer i fornybar energiproduksjon, som for eksempel vindkraft. Gode vindforhold gir mye vindkraft, men kostnadene ved en overgang til mer vindenergi avhenger også av nødvendige investeringer i strømnettet. Produksjonen er avhengig av å bli fraktet fram til forbrukerne.

Investeringskostnaden vil avhenge av hvor i landet vindkraftverkene plasseres – og dermed hvor ledningsnettet må forsterkes. Et sentralt spørsmål er derfor hvordan vi bør utforme virkemidler for å sikre en samfunnsøkonomisk riktig geografisk plassering av vindkraftverkene.

En samfunnsøkonomisk riktig geografisk fordeling av vindkraftverk

I forskningsstudien « Optimal location of renewable power» har Henrik Bjørnebye fra Universitetet i Oslo, Cathrine Hagem fra Statistisk sentralbyrå og Arne Lind fra Institutt for energiteknikk, sett på virkemidler for å få en samfunnsøkonomisk riktig geografisk plassering av nye vindkraftverk, og den samfunnsøkonomiske gevinsten av å bruke slike virkemidler. Utgangspunktet for beregningen var en målsetting om å øke vindkraftproduksjonen i Norge med 5 TWh, gjennom bruk av subsidier til vindkraftprodusentene.

Subsidier bør differensieres etter geografisk plassering

Under dagens nett-tariffer vil ikke vindkraftprodusentene ta hensyn til alle kostandene i forbindelse med utbygging av ledningsnettet når de velger plassering av vindkraftverk. Private investorer legger for mye vekt på vindforhold i forhold til nettutbyggingskostnader. Det kan bety at den geografiske plasseringen av vindkraftverk gir unødvendig høye kostnader for samfunnet.

Studien viser at subsidier til vindkraft, eller elsertifikater, bør differensieres etter geografisk plassering av vindkraftverkene. Elektrisitetsproduksjon fra lokaliseringer som krever mindre nettinvesteringer bør få høyere tilskudd enn elektrisitetsproduksjon fra steder som krever store investeringer fra nettselskapene.

Resultatene fra forskningen viser at de samlede kostnadene til nettforsterkninger kan bli betydelig lavere når subsidiene er differensierte enn når de ikke er det.

Lave produksjonskostnader for elektrisitet veier opp for økte kostnader i ledningsnettet

Studien viser imidlertid også at summen av kostnader til nettforsterkning og elektrisitetsproduksjon ble ganske like enten subsidiene var differensierte eller ikke. Det skyldes at like subsidier ledet til lokalisering på steder med bedre vindforhold, og dermed lavere kostnader til produksjon av elektrisitet. Selv om de samlete kostnadene ble ganske like, ble den geografiske plasseringen av vindparkene veldig forskjellig. Like subsidier til alle gir mye utbygging i Nord-Norge, mens optimalt differensierte subsidier gir mye utbygging i Midt-Norge.