Makroanalyse med klimaavgiftsregimer

Det kommer fram i rapporten Makroanalyser i tilknytning til Klimameldingen av Taran Fæhn og Karl Jacobsen, skrevet på oppdrag for Finansdepartementet (FIN) og Miljøverndepartementet (MD). Oppdraget var et ledd i arbeidet med Stortingsmelding 21 (2011-2012) (heretter Klimameldingen) som ble avsluttet i juni 2011. Utover økt petroleumsavgift, foreslår Klimameldingen ikke økning av klimaavgiftene.

Flere avgiftsscenarioer

Forskerne har analysert flere alternative scenarioer med klimaavgiftsregimer frem mot 2050. Forskerne har brukt modellen MSG-TECH, som er en likevektsmodell der muligheter for investeringer i klimavennlige teknologier er modellert. Alle scenarioene legger til grunn at bedrifter som er kvotepliktige fra 2013 deltar i EUs kvotemarked (EU ETS) i hele analyseperioden og må oppfylle sine forpliktelser ved utslippsreduksjoner eller kvotekjøp. Det er også tatt hensyn til Kyotoforpliktelsene og til de norske målsettingene om henholdsvis 30 prosents reduksjon i globale utslippsbidrag i 2020 og klimanøytralitet senest i 2050. Disse kan oppfylles gjennom fleksible mekanismer slik som finansiering av CDM-prosjekter i utviklingsland. Forskjellene mellom scenarioene ligger i forutsetningene om Norges innenlandske klimaavgifter.

Liten utslippsreduksjon

Forskerne finner at ingen av klimaavgiftsregimene er i nærheten av å oppnå ambisjonene for 2020 som ligger i Stortingets klimaforlik av 2008, det vil si innenlandske utslippsreduksjoner på 12-14 millioner tonn fra referansebanen. Scenarioene i denne rapporten oppnår reduksjoner i 2020 på mellom 1,6 og 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2050 kommer kuttene opp i mellom 5,8 og 8,9 millioner tonn.



Ett av scenarioene i rapporten antar uniform utslippsprising av alle de norske klimautslippene som samsvarer med beregnede globale marginale kostnader for å oppnå togradersmålet. Avgiften er altså på det nivået som måtte til om alle globale utslippskilder ble skattet likt. Klimautslipp er her definert som Kyoto-gass-utslippene fra alle kilder utenom jordbruket. Avgiftsnivået er anslått til 280 kr. i 2020 og 1 020 kr. i 2050 (målt i 2011-priser). For EU ETS-kildene innebærer det at kvoteprisen suppleres med en avgift slik at denne utslippsprisen oppnås. Beregningene viser en utslippsreduksjon på 2,0 millioner tonn i 2020 stigende til 8,9 millioner tonn i 2050. Kraftkrevende industri får størst utslippsreduksjon, avgiftsbelastning og nedskalering av produksjon. Sysselsettingen i denne sektoren er i utgangspunktet liten.  



Rapporten ser også på scenarioer der de kvotepliktige, kraftkrevende bedriftene ikke pålegges utslippspriser utover kvoteprisen i EUs kvotemarked. I det mest ambisiøse av disse legges utslippsprisen på 1 500 2011-kroner fra og med 2020. Til sammenligning anslo Klimakur 2020 (2010) at dersom Klimaforliket skulle nås, ville mer enn en dobbelt så høy pris være nødvendig overfor ikke-kvotepliktige i et slikt differensiert utslippsprisregime. Beregningene viser også at utslippsreduksjonene i 2020 blir på 4 millioner tonn..Dette er langt fra å oppfylle Klimaforlikets mål på 12-14 millioner tonn.



Les hele rapporten Makroanalyser i tilknytning til Klimameldingen 2012