Økt tømmerhogst i Norge kan forsterke klimaproblemet

Det viser en analyse av forsker Bjart Holtsmark. I analysen anvender han en modell av norsk skog, og presenterer to scenarioer. Analysen tar utgangspunkt i at norske trær normalt blir hogstmodne etter 70 til 120 år.

To scenarioer

I det ene scenarioet holdes hogsten på dagens nivå, som er på rundt 10 millioner kubikkmeter trevirke per år. En slik moderat hogst vil innebære en fortsatt sterk tilvekst i norsk skog gjennom hele århundret. Skogen vil dermed fange og lagre store mengden CO ₂ i hele denne perioden.

I det andre scenarioet som presenteres, økes hogsten med 30 prosent til 13 millioner kubikkmeter per år. Dette samsvarer med hovedscenarioet i rapporten Klimakur 2020, som ble lagt frem av Klima- og forurensningsdirektoratet i februar i år. Også i dette scenarioet viser analysen at skogen vil fortsette å vokse og dermed fortsette å fange betydelige mengder CO ₂ fra atmosfæren. Men analysen viser samtidig at den økte hogsten alt i alt vil føre til en betydelig lavere biologisk fangst og lagring av CO ₂ . Dette resultatet er i godt samsvar med de resultatene som også ble presentert i Klimakur 2020.

Ser på ulike anvendelser av trevirke

Videre analyseres spørsmålet om skogens reduserte fangst og lagring av CO ₂ som følge av økt hogst vil bli mer enn kompensert av at økt tilgang på bioenergi overflødiggjør bruk av fossil energi, og på den måten eliminerer fossile CO ₂ -utslipp. For å gjøre dette ser forskeren på to ulike anvendelser av trevirke. I den ene anvendelsen lar forskeren trevirket foredles til pellets som igjen eksporteres og erstatter kull som energikilden i kullkraftverk på kontinentet. I den andre anvendelsen studeres andre generasjons biodrivstoff laget av norsk trevirke.

Ingen klimagevinst med pellets

Analysen kommer frem til at økt hogst verken for produksjon av pellets eller for produksjon av andre generasjons biodrivstoff samlet sett vil gi en klimagevinst i overskuelig fremtid. Tvert imot finner studien at økt hogst for å lage biodrivstoff vil kunne gi en karbongjeld som ikke er tilbakebetalt før etter mer enn 200 år. I mellomtiden har tiltaket forsterket klimaproblemet, ifølge denne studien. Bildet for bruk av trevirke til pellets som erstatter kull i kullkraftverk er noe gunstigere. Analysen viser en tilbakebetalingstid i størrelsesorden 150 år.

Les hele analysen i Discussion paper Use of wood fuels from boreal forests will create a biofuel carbon debt with a long payback time .