Satsing på fornybar kraft vil gi økt kullkraftsatsing

Det viser en artikkel av forskerne Christoph Böhringer og Knut Einar Rosendahl som kommer i årets oktoberutgave av Samfunnsøkonomen. Artikkelen baserer seg på discussion paperet Green Serves the Dirtiest. On the Interaction between Black and Green Quotas. Nedenfor gjengis deler av artikkelinnholdet.

Vindkraft og klimaproblemet

I artikkelen diskuterer forskerne hvordan økt satsing på fornybar kraft vil påvirke kraftmarkedet, gitt at det allerede er satt et tak på utslippene av CO ₂. Et av de store spørsmålene i energipolitikken i Norge er hvordan og hvor mye man skal støtte fornybar energiproduksjon, som for eksempel vindkraft. Argumentene som brukes for å fremme slik støtte er flerfoldige, men det aller viktigste virker å være klimaproblemet. Fram til 2020 er det imidlertid satt et tak på utslippene av CO ₂ fra kraftmarkedet og andre viktige sektorer i EU og Norge. Støtte til fornybar kraft vil derfor ikke føre til reduserte CO ₂-utslipp det kommende tiåret. På enda lengre sikt kan det likevel påvirke utslippsmålene som settes.

Gir økt kullkraftproduksjon

I artikkelen fokuserer forskerne på effekten av å støtte fornybar energi på markedsandeler for ikke-fornybar energiproduksjon. Ved hjelp av en enkel teoretisk modell for kraftmarkedet viser forskerne at økt støtte til fornybar kraft vil være gunstig for de mest utslippsintensive kraftteknologiene (typisk kullkraft), gitt at et kvotemarked for CO ₂-utslipp allerede er på plass. Årsaken er at økt produksjon av fornybar kraft vil lette presset i kvotemarkedet og føre til lavere pris på CO ₂, noe som er mest gunstig for produsentene med høyest CO ₂-utslipp. Simuleringer på en numerisk modell for det tyske kraftmarkedet bekrefter at økt andel fornybar kraft øker produksjonen av kraft fra brunkull.

Gir lavere gasskraftproduksjon

De ikke-fornybare teknologiene med lavest eller ingen CO ₂-utslipp vil derimot tape på en slik satsing. Ifølge de numeriske simuleringene er det først og fremst gasskraftproduksjonen som rammes av satsing på fornybar kraft.

Kan øke lokal- og regional luftforurensning

Er det et problem at kullkraftproduksjonen vokser? De samlede CO ₂-utslippene forblir jo uendret. En negativ bieffekt er at det i stor grad er en positiv sammenheng mellom CO ₂-intensiteten og intensiteten av andre utslipp som SO ₂, NO _x og partikler. Gasskraft har for eksempel betydelig lavere utslipp av disse komponentene enn kullkraft. Økt satsing på fornybar kraft kan dermed paradoksalt nok føre til økt lokal og regional luftforurensning.

Reduserer importavhengigheten

På den annen side vil økt produksjon av kullkraft på bekostning av gasskraft i Europa redusere behovet for import av gass fra Russland og stimulere den innenlandske produksjonen av kull. Økt satsing på fornybar kraft kan dermed redusere importavhengigheten både direkte via økt fornybar kraft og indirekte via økt kullkraft. Mon tro om politikerne i EU hatt dette i tankene når de har vedtatt sine ambisiøse mål for 2020, spør forskerne avslutningsvis.

Mer informasjon:

Les Discussion paper med beregninger Green Serves the Dirtiest. On the Interaction between Black and Green Quotas.

Se preprint av hele artikkelen og beregningene i Satsing på fornybar = satsing på kullkraft som kommer i tidsskriftet Samfunnsøkonomen nr. 7 2009.