Usikkert om dyre gjenvinningstiltak gir miljøeffekter
Publisert:
Det er satt ambisiøse mål om å øke gjenvinningsgraden for den totale avfallsmengden til 80 prosent på nasjonalt nivå. Flere kommuner har iverksatt nye omfattende avfallsplaner for å nå disse målene, og Oslo kommune satser nå rundt en milliard kroner på økt kildesortering og gjenvinning. Men gjenvinningsmålene er ikke begrunnet i kostnadseffektive utslippsreduksjoner eller effektiv ressursforvaltning.
Det er resultatet i analysen ”Hvorfor plastgjenvinning?” av forskningsleder Annegrete Bruvoll og Sana Hasane, publisert i
Samfunnsøkonomen nr. 1 2010.
Uklare miljøgevinster
Med utgangspunkt i økonomisk teori for markedssvikt analyserer forfatterne de ulike argumentene som fremmes for reguleringer
med vekt på å øke graden av kildesortering og gjenvinning. Plast analyseres som et spesielt eksempel. Gjennomgangen viser
at reguleringene som er satt for økt gjenvinning ikke er tuftet på samfunnsøkonomiske prinsipper selv om man tar hensyn til
miljøkonsekvensene. Utgangspunktet for offentlige inngrep er generelt at det eksisterer en type markedssvikt (for eksempel
et miljøproblem) man ønsker å løse med mest mulig effektive virkemidler. Dagens avfallspolitikk starter i motsatt ende. Mål
for kildesortering og gjenvinning er satt uten at problemene er klart identifisert, og uten at annen virkemiddelbruk er vurdert.
Utslipp er allerede regulert
Forskerne diskuterer en rekke argumenter som hevdes i favør av økt materialgjenvinning, og noen av disse omtales nedenfor.
Til argumentet om at gjenvinning reduserer utslipp fra forbrenning og deponering, viser forskerne til at utslipp fra avfallsbehandling er ivaretatt igjennom sluttbehandlingsavgifter og utslippskrav, og dels overregulert sammenlignet med virkemidler rettet mot andre tilsvarende utslippskilder. En egen politikk for å øke materialgjenvinningen kan derfor ikke begrunnes i utslipp fra sluttbehandling av avfall.
Et annet argument er at gjenvinning er viktig for å redusere forurensende utslipp fra uttak og/eller videreforedling av naturressurser. Tanken er at mer gjenvinning vil redusere uttakene av nye ressurser. Forskerne viser at miljøskader knyttet til uttak og videreforedling av naturressurser er regulert på linje med andre utslippskilder. Dersom man har som mål å redusere de samlede utslippene ytterligere, vil det være mer kostnadseffektivt å stramme politikken som er rettet direkte mot utslippene, for eksempel ved å øke de generelle avgiftene. Dette gjelder også for oljeproduksjon, som er råstoff for plastproduksjon, og for selve videreforedling av oljeproduktene til plastprodukter.
Ubetydelig reduksjon av oljeuttaket
Forskerne gjennomgår også påstanden om at gjenvinning er viktig for å redusere selve uttaket av naturressurser. De gjennomgår
ulike typer markedssvikt som kan tenkes å begrunne plastgjenvinning for å redusere oljeuttaket. Gjennomgangen viser ingen
bestemte begrunnelser for at selve uttaket av oljeressurser er for høyt. Et forhold som virker i motsatt retning er OPECs
utøvelse av markedsmakt, som bidrar til saktere uttak. Forskerne illustrerer at om det likevel er et politisk mål å redusere
oljeuttaket, er potensialet i plastgjenvinning svært begrenset. I 2006 utgjorde plastavfallet 5 prosent av norske avfallsmengder,
og 13 prosent av dette ble materialgjenvunnet. Den gjenvunne plastmengden utgjør 0,04 prosent av uttaket av råolje på norsk
sokkel. Om en tenker seg at en gjenvinner 100 prosent, vil det maksimalt kunne redusere oljeproduksjonen tilsvarende 0,3 prosent
av totalt årlig råoljeuttak på norsk sokkel. Potensialet for å påvirke uttaket av oljeressurser gjennom gjenvinning av plast
kan dermed sies å være forsvinnende lite. Dersom det er en avklart målsetting å redusere uttaket av oljeressursene, er det
mest effektive virkemiddelet å redusere uttaket direkte. Den norske materialgjenvinningen av plastavfall i 2006 tilsvarer
3,5 timers oljeuttak.
Klare målsettinger
og direkte virkemidler
På bakgrunn av analysen mener forskerne det er uklart hvorfor økt utnyttelse av avfall utover det som er privatøkonomisk lønnsomt
er et selvstendig politisk mål. De påpeker at utgangspunktet bør være avklarte utslipps- eller ressursproblemer. Om de nasjonale
utslippene skal ytterligere ned, er direkte virkemidler i form av generelle avgifter eller reguleringer mest effektive. Tilsvarende
bør ressursuttaket reguleres direkte, om det er grunner for at dette er for høyt.
Les hele artikkelen Hvorfor plastgjenvinning?
Kontakt
-
- Telefon
- 21094948