Virkninger av nedbyggingen av petroleumsvirksomheten

Det viser rapporten Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten. Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi? skrevet av Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo. Her presenterer forskerne noen av konklusjonene:

Petroleumsvirksomheten påvirker norsk økonomi gjennom to ulike hovedkanaler. Aktiviteten er kjennetegnet ved en meget høy lønnsomhet. En betydelig del av kapitalavkastningen som overstiger avkastningen i annen virksomhet – ressursrenta – tilfaller staten. Disse oljeinntektene spares. Bruken av avkastningen av oppspart ressursrente, er den ene kanalen petroleumsvirksomheten virker på norsk økonomi igjennom. Den andre kanalen er den direkte etterspørselen rettet mot norsk økonomi som aktiviteten i petroleumsvirksomheten medfører.

Oljeinntekter

Den uunngåelige nedbyggingen av petroleumsvirksomheten vil virke på norsk økonomi gjennom begge kanaler. Handlingsregelen begrenser de negative følgene kraftig, siden det bare er om lag 4 prosent av den akkumulerte grunnrenta som brukes. Svingninger i oljeinntektene fra år til år vil derfor i liten grad påvirke økonomien.

Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten

Endringer i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten dempes imidlertid ikke på noen tilsvarende måte. For 2010 antar vi at driftskostnadene og bruttoinvesteringene i petroleumsvirksomheten tilsvarer om lag 16 prosent av BNP i Fastlands-Norge. Våre beregninger antyder at andelen i 2030 vil være redusert med 10 prosentpoeng. Nedbygging til tross, innenfor 20-årshorisonten analysen dekker, vil det fremdeles være en betydelig petroleumsaktivitet i Norge, men altså langt mindre enn i dag.

Omstillinger innen leverandørindustrien

En betydelig del av etterspørselen fra petroleumsvirksomheten importeres og dette demper den norske produksjonsnedgangen. Selv om leverandørindustrien også i noen grad kan rette seg mot andre geografiske eller produktmessige markeder, regner vi med at aktiviteten i den norske leverandørindustrien kommer til å gå klart ned. I hvilken grad dette vil medføre økt arbeidsledighet, vil påvirkes av det faktiske forløpet i nedbyggingen. Ved en jevn nedbygging, vil utfordringene for norsk økonomi bli små. Naturlig avgang og vanlige omstillingsprosesser hvor annen type virksomhet relativt raskt tar over ledige ressurser, kan bli hovedbildet.

Andre og viktigere drivkrefter

I den kommende tjueårsperioden finner det sted andre prosesser som i enda større grad kan komme til å påvirke den økonomiske utviklingen i Norge. Aldringen av befolkningen vil for eksempel medføre økt etterspørsel etter pleie- og omsorgsarbeidere.

Sysselsatte fra industri og petroleumsvirksomhet til tjenesteyting

Fra 2010 til 2030 venter vi at sysselsettingen både i offentlig og privat tjenesteyting vil øke med om lag 300 000 personer. Nivået på den samlede direkte og indirekte sysselsettingen knyttet til petroleumsvirksomheten er til sammenlikning anslått til 206 000 personer i 2009. I de kommende tjue årene regner vi med at industrisysselsettingen vil falle med vel 50 000 personer.

Neppe jevn nedbygging

Vi har beregnet konsekvensene av en relativt jevn nedbygging av petroleumsvirksomheten. 40 år med norsk petroleumsutvinning, viser imidlertid at det normale har vært betydelige svingninger i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde i den kommende 20-årsperioden. Utfordringene for norsk økonomi, må derfor i perioder ventes å bli mye kraftigere enn det som går frem av vår referansebane. Naturlig avgang og økt etterspørsel fra tjenestenæringene kan komme i ufase i forhold til etterspørselsnedgangen fra petroleumsvirksomheten. Konsekvensene som må påregnes er at arbeidsledigheten i perioder vil komme høyere enn det relativt stabile nivået på 3-4 prosent vi ser for oss. Hvor mye vil blant annet avhenge av hvilken handlingsrom myndighetene har skaffet seg innenfor både finans- og pengepolitikken til å motvirke konjunktursvingningene.

Virkningen av en raskere nedbygging

I en følsomhetsberegning vises konsekvensene av en enda raskere nedbygging av petroleumsvirksomheten. Beregningen bygger på at det Oljedirektoratet i sitt ressursregnskap klassifiserer som uoppdagede ressurser og som vi i vår referansebane antar blir utvunnet, forblir uutvunnet. Petroleumsproduksjonen vil da gå langt kraftigere ned etter 2020 enn lagt til grunn i referansebanen og petroleumsproduksjonen vil i 2030 være redusert med om lag 42 prosent i forhold til referansebanen. Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten reduseres mer enn i referansebanen, og i 2030 tilsvarer reduksjonen nær 1,6 prosent av BNP Fastlands-Norge. I tillegg kommer imidlertid effekter fra reduserte petroleumsinntekter som vil kreve en finanspolitisk innstramming i forhold til referansebanen. Vi antar at innstrammingen gjennomføres i form av økt beskatning. Ledigheten kunne øke med om lag 0,5 prosentpoeng i 2030. En pengepolitisk respons i tråd med siste 10 års erfaringer, bidrar til å dempe utslagene. Svekket kronekurs vil bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen, og lavere rentenivå vil blant annet stimulere boligbyggingen. Det vil derfor være særlig i privat tjenesteproduksjon at aktivitetsnivået reduseres.

Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?

Dette er spørsmål som ofte stilles i den offentlig debatt. Svaret er ganske enkelt at vi skal arbeide da som nå. Vi lever i liten grad av oljen i dag. Så lenge forutsetningene knyttet til avkastningen i Statens pensjonsfond utland oppfylles, kan oljepengebruken opprettholdes etter at oljen og gassen har tatt slutt. Det er ikke slik at eksporten av olje og gass må erstattes med annen konkurranseutsatt virksomhet når det ikke er mer petroleum igjen.

Det går uansett bra?

Våre beregninger kan oppsummeres med at ”det går bra”. Våre analyser kan imidlertid ikke tas til inntekt for at næringslivets organisasjoner, politikere og embetsverk kan lene seg tilbake å tro at ting ordner seg selv. Beregningene med den makroøkonomiske modellen MODAG, som ligger bak våre analyser, baserer seg på at de grunnleggende mekanismene i norsk økonomi ikke endres. En fortsatt høy velstandsvekst krever en fortsatt høy produktivitetsvekst. Bestrebelsene for å oppnå det, må da ikke bli motvirket gjennom færre omstillinger og mindre bruk av ny teknologi. Evnen til effektivisering og omstilling som norsk økonomi har hatt historisk, forutsettes å være tilstede også i framtiden.

 

Rapporten er finansiert av Nærings- og Handelsdepartementet.

Les hele rapporten Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten. Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi?