Effektene av EUs kvotesystem for klimagassutslipp

I studien « The impacts of the EU ETS on Norwegian plants’ environmental and economic performance» ser forskerne Marit E. Klemetsen, Knut Einar Rosendahl og Anja Lund Jakobsen på effektene av EUs kvotesystem for klimagassutslipp (EU ETS). Forskerne undersøker i hvilken grad kvotesystemet har påvirket utslipp, utslippene per produsert enhet, verdiskaping og produktivitet blant norske bedrifter.

Ikke mindre utslipp

Både kvoteprisen og tildelingen av kvoter har variert betydelig mellom de tre fasene av kvotesystemet (henholdsvis 2005-7, 2008-12, og 2013-20).

Resultatene fra studien viser noen tendenser til negative effekter på utslipp i fase 2, men ingen effekt på utslippene per produsert enhet i noen av fasene. Videre finner forskerne positive effekter på verdiskaping og produktivitet for de regulerte bedriftene i fase 2, men ikke i de to andre fasene. De positive effektene kan skyldes den store mengden gratiskvoter, og at bedriftene i noen grad har overveltet økte marginalkostnader på konsumentene. Resultatene fra denne studien indikerer at norske bedrifter i snitt ikke vil lide økonomiske tap dersom flere kvoter ble auksjonert heller enn tildelt gratis.

Hjørnesteinen i klimapolitikken

Kvotesystemet er regnet som hjørnesteinen i Norges og EUs klimapolitikk, men det har vært reist spørsmål om effektene av systemet. Dette skyldes at kvoteprisene har vært lave, og at bedriftene i stor grad har fått tildelt gratis utslippskvoter.

Tilgang til detaljerte data for årene 2001-13 gir forskerne muligheten til å studere potensielle effekter på bedrifters adferd. Resultatene gir noe støtte for at utslippene blant norske bedrifter falt som følge av kvotesystemet i fase 2, men ikke i de to andre fasene.