Er teknologipolitikk et egnet virkemiddel i den norske klimapolitikken?
Publisert:
Omfattende teknologisk endring er avgjørende dersom verdenssamfunnet skal klare å begrense utslippene av klimagasser og dermed de globale klimaendringene. I en artikkel drøfter forskerne Brita Bye, Taran Fæhn og Tom-Reiel Heggedal hva som kan være en fornuftig politikk rettet mot klimateknologisk utvikling og spredning i Norge.
Artikkelen
Er teknologipolitikk et egnet virkemiddel i den norske
klimapolitikken? er publisert i Samfunnsøkonomen nr. 6 2009. Nedenfor er en smakebit fra artikkelen:
Utfordringer
En hovedutfordring er at både klimaproblemet og teknologisk endring er globale fenomener. Norske myndigheter kan først og
fremst ta ansvar gjennom å bidra til å få på plass internasjonale, effektive samarbeidsavtaler. Som et rikt land kan Norge
også ha gode muligheter for å bety noe i finansieringen av de globale utslippsbegrensningene og spredningen av klimateknologiske
løsninger. Det er høyst diskutabelt om enkeltland skal sette seg egne nasjonale mål i teknologipolitikken og klimapolitikken.
Hvis norske myndigheter gjør det, vil utfordringen være å velge det mest mulig treffsikre og effektive virkemiddelet for hvert
av målene de setter seg.
Virkemidler avhenger av mål
Enten utslippsmålene er globale eller nasjonale, vil de beste virkemidlene være slike som pålegger bedrifter og konsumenter
like kostnader ved å slippe ut klimagasser. Støtte til utvikling eller spredning av klimateknologier vil ikke være god klimapolitikk,
siden det bare virker selektivt overfor noen utslippskilder. Støtte til klimateknologiutvikling eller -spredning bør snarere
være motivert av dårlig fungerende markeder for teknologiene. På klimaområdet, som for teknologisk endring generelt, gjelder
det at egenskaper ved markedsprosessene kan føre til at de privatøkonomiske insentivene for å utvikle eller bruke nye teknologier
ikke er optimale for samfunnet. Dette skyldes at aktørene ikke står overfor alle gevinster og/eller kostnader ved sitt tilbud
eller sin etterspørsel.
Støtte teknologiutvikling eller teknologispredning?
Markedsvikt er ofte påvist i FoU-markedene og prosessene der teknologier utvikles. Samtidig er det vanskelig å skille ut hvor
problemene er størst. Det kan derfor være en god politikk å støtte all teknologiutvikling, inkludert på klimafeltet, i samme
størrelsesorden. Behovet for inngrep i spredningen vil gjerne være mer teknologispesifikke og dessuten lettere å identifisere,
siden teknologiene allerede er kjente. Eksempler kan være dersom det er et læringspotensial som andre kan få nytte av eller
dersom det trengs koordinering av markedsdeltakerne for å få utnyttet nettverk eller stordriftsfordeler. I slike tilfeller
vil svikten i markedene avta etter hvert som teknologiene tas i bruk, og støtte til spredning av teknologier bør fases ut
i takt med dette.
Les hele artikkel Er teknologipolitikk et egnet virkemiddel i den norske klimapolitikken?