Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken

Forskerne Annegrete Bruvoll og Brita Bye står bak rapporten Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken.  I rapporten foreslås konkrete metoder for vurderinger av utslippseffektene av norsk klimapolitikk. 

Ulike virkemidler

Den norske klimapolitikken består av en rekke ulike virkemidler. Avgiften på CO ₂ ble innført i 1991, og et system for omsettbare utslippsrettigheter av CO ₂ ble innført i 2005. Siden 2008 har er det norske systemet vært integrert i det europeiske kvotemarkedet EU-ETS. Det er også avgifter på andre klimagasser, i tillegg til at det er bilaterale avtaler med industrien om utslippsreduksjoner. Subsidier tildeles gjennom en rekke tilskuddsordninger til energisparing og ny energiproduksjon, for å styrke forskning, utvikling og implementering av ny teknologi for rensing og lagring av CO ₂-utslipp fra gasskraftproduksjon, og for å styrke overgangen til nye transportteknologier.



Effektene vanskelige å måle

Disse virkemidlene er svært ulike i sin utforming. De angriper problemet dels direkte, dels indirekte, og mange inneholder omfattende unntak. Effektene på samfunnsøkonomiske kostnader og utslipp kan være vanskelige å måle. Aggregering av enkelteffekter vanskeliggjøres av at virkemidler har ringvirkninger på utslipp som berøres av andre virkemidler. Dermed risikerer man dobbelttelling når man summerer partielle effekter. Noen virkemidler vil kunne ha klare og relativt avgrensede effekter, men i prinsippet vil ethvert klimavirkemiddel ha ringvirkninger gjennom hele økonomien.



Ringvirkninger gjennom hele økonomien

For å få et godt og konsistent bilde av effektene av den norske klimapolitikken bør de ulike virkemidlene analyseres etter samsvarende metoder. Generelt anbefaler forskerne at totale utslippseffekter studeres simultant i modeller som simulerer samspillseffektene. Generelle, numeriske, økonomiske likevektsmodeller (CGE-modeller) tar hensyn til mange slike effekter og er dermed godt egnede verktøy. Partielle analyser vil likevel være viktige, siden det kan være krevende å inkludere alle effekter i en CGE-modell, og analyser er vanskelige å framskaffe på kort sikt. Desto mer begrensede effekter virkemidlene har, desto mindre problematisk er det å foreta partielle analyser.



Det er også nødvendig å avklare grenselinjene mellom ulike politiske mål og at man ikke regner doble effekter av virkemidler som prinsipielt sett er rettet mot andre mål, som fiskale avgifter, ifølge forskerne Bruvoll og Bye.

Les hele rapporten Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken.