Garantiordninger for langsiktighet kan trigge mer investeringer i klimateknologi
Publisert:
Folk må ha tillitt til at klimapolitiske virkemidler består over tid og gjennom regjeringer. Hvis ikke vil langsiktige investeringer i klimateknologier lide, og kostnadene bli unødvendig dyre. En ny studie anslår at mangel på tiltro til den fremtidige politikken øker landets kostnader med over 200 prosent.
I artikkelen «Diffusion of climate technologies in the presence of commitment problems» presenterer SSB-forskerne Taran Fæhn og Elisabeth Thuestad Isaksen (sistnevnte er nå ansatt ved Universitetet i Oslo) resultatene fra sin studie av klimapolitiske virkemidler med ulik troverdighet i befolkningen. Lav tillitt til at en langvarig klimapolitikk opprettholdes kan skyldes vekslende politiske prioriteringer. Det kan oppstå en «Catch 22»-dynamikk: Hvis kunngjøring om en stram klimapolitikk i fremtiden får investorer til å satse på klimateknologi, vil ambisjonene kunne nås uten at politikken strammes inn, likevel. Hvis investorene, derimot, velger å ikke investere, blir kostnadene ved å nå ambisjonene så store at politikerne etter hvert reduserer sitt ambisjonsnivå. Annonseringen av politikken vil dermed i liten grad lykkes i å vekke investeringslysten, selv om teknologiinvesteringene fra et samfunnsøkonomisk ståsted er kostnadseffektive klimatiltak.
Tre scenarioer for virkemidler
Fæhn og Thuestad Isaksen har sammenlignet velferdskostnadene ved norske klimapolitiske ambisjoner i tre virkemiddelscenarioer;
- • ett med bare utslippsprising i et kvotehandelssystem,
- • ett der kvotehandelen kombineres med en garantiordning som legger risikoen for svakere regulering i fremtiden på myndighetenes skuldre,
- • og ett der et subsidieringsprogram for teknologiinvesteringer supplerer kvotesystemet.
Garantiordning for langsiktighet reduserer kostnadene
Resultatene fra studien tyder på at et kvotehandelssystem som ikke oppfattes som langvarig vil kunne bli mer enn tre ganger så dyrt for landet som et system som sikres av en statlig garantiordning.
Subsidiering er et mer kjent virkemiddel for å stimulere til klimavennlige investeringer. Fæhn og Thuestad Isaksen finner at de samfunnsøkonomiske finansieringskostnadene for et slikt system er små, slik at kostnadene ikke blir vesentlig høyere enn for en garantiordning.
SSB-utviklet modell for klimapolitiske analyser
I Fæhn og Thuestad Isaksens studie har de benyttet likevektsmodellen MSG-TECH som er utviklet av forskerne i SSB. For å kunne analysere fremtidens klimapolitiske utfordringer må analysene ta innover seg teknologiske muligheter som går utover dem vi kjenner i dag. SSB-modellen MSG-TECH tar informasjon om hittil lite utforskede teknologier innover seg. Beregninger viser at dette har stor betydning for kostnadsanslag av norske klimaambisjoner; se SSB-rapporten «MSG-TECH: Analysis and documentation of a general equilibirum model with endogenous climate technology adaptations» . Den teknologiske informasjonen om mer eller mindre utforskede teknologier er hentet fra detaljerte beregninger gjort av Klimakur 2020 , en etatsgruppe satt ned av regjeringen for å vurdere tiltak og virkemidler i klimapolitikken.