Internasjonalt system for verdsetting av naturgoder

På det årlige møtet til FNs statistikk-kommisjon i mars 2021 ble det godkjent en statistisk standard for å kartlegge økosystemer og økosystemtjenester (naturgoder). Det ble i tillegg enighet om internasjonalt anerkjente prinsipper for hvordan naturgoder kan verdsettes økonomisk som del av nasjonalregnskapet. Metoder for kartlegging og verdsetting av økosystemer er dermed samordnet internasjonalt, og statistikkbyråer verden over har tatt et viktig skritt for å kunne utvikle både et arealregnskap og et naturregnskap for hvert enkelt land.

FNs sjeføkonom Elliot Harris kalte de nye prinsippene en «game changer», og han sa videre at «økonomien trenger en redningsplanke, men det gjør også naturen». Hans syn på bedre statistikk for naturen er at «det vi måler, verdsetter vi, og det vi verdsetter, tar vi vare på». FNs generalsekretær Antonio Guterres uttalte om den nye standarden at «No longer will we allow mindless environmental destruction to be considered economic progress».

Standarden og anbefalingene inngår i det som kalles FNs System of Environmental-Economic Accounting - Ecosystem Accounting, på norsk naturregnskapet. FNs standard for naturregnskapet har blitt utviklet over en 10-årsperiode i et internasjonalt samarbeid der om lag 100 eksperter fra hele verden har deltatt. De statistiske standardene og anbefalingene i naturregnskapet gir alle lands statistikkbyråer et rammeverk og metodegrunnlag for rapportering om tilstanden til og bruken av økosystemer over tid. Dette vil også gjelde for Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge.

Et overveldende flertall av deltakerlandene i FNs statistikk-kommisjon ønsket at hele naturregnskapet skulle bli vedtatt som statistisk standard, inkludert de delene som omhandler økonomisk verdsetting av økosystemtjenester. Det var en sammensatt gruppe av land som ønsket økonomisk verdsetting som statistisk standard. Deres syn var at økonomisk verdsetting av naturgodene, som samfunnet er avhengig av, vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for avveininger mellom tap av økologiske verdier og verdiskaping fra økonomisk utvikling. Videre vil det kunne styrke muligheten for internasjonal finansiering av tiltak for å bevare naturmangfoldet, samt bidra til å opprette et system for revisjon og videre utvikling av hele naturregnskapet.

Men et mindretall av landene i FNs statistikk-kommisjon mente det var for tidlig å vedta økonomisk verdsetting av økosystemtjenester som en statistisk standard. Dette var delvis begrunnet med at det fortsatt er mye debatt om verdsettingsmetoder, og at mange alternative metoder er i bruk i dag. Landene i FNs statistikk-kommisjon valgte derfor å godkjenne økosystemregnskap i fysiske måleenheter som standard, mens regnskap for økonomisk verdsetting av økosystemtjenester ble vedtatt som «internasjonalt anerkjente statistiske prinsipper og anbefalinger».

Økonomisk verdsetting av naturgoder, som ikke kjøpes og selges i markeder, er et aktivt forskningsområde som er godt beskrevet i The Economics of Biodiversity: The Dasgupta Review, publisert i februar 2021 av det britiske finansdepartementet. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) gjennomfører også en gjennomgang av økonomisk verdsetting av naturens bidrag til mennesket og samfunnet. Dette arbeidet omfatter tverrfaglige perspektiver, fra økologi og økonomi, filosofi og etikk, og inkluderer verdiperspektiver fra underrepresenterte befolkningsgrupper, som urfolk.

Debatten omkring videre utvikling av metoder for økonomisk verdsetting i naturregnskapet vil fortsette, men enighet blant verdens statistikere om prinsippene for verdsetting er et viktig skritt for å få bedre statistikk om betydningen av naturgrunnlaget for samfunnet og økonomisk utvikling. Statistikk om naturregnskap kan for eksempel brukes som grunnlag for tiltak for å stimulere til bærekraftig bruk og vern av natur.

Statistikkbyråer verden over kan nå bruke naturregnskapet til å føre statistikk over hvordan økonomisk aktivitet påvirker våre økosystemer, som igjen kan bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning av naturgrunnlaget vi er avhengige av. Her etableres en standard for hvordan man skal beskrive både omfang og tilstand av de ulike økosystemene, hvilke naturgoder de gir grunnlag for og hvem som har nytte av dem. Naturregnskapet skal i prinsippet være kartfestet og vil derfor kunne bli et viktig verktøy i fysisk planlegging både lokalt, regionalt og nasjonalt. Tall fra naturregnskapet vil også være et viktig bidrag når samfunnet skal vurdere fremgangen mot de globale bærekraftsmålene.