Norge kan tjene på klimaavtale

Forskerne Finn Roar Aune og Bjart Holtsmark presenterer modellberegningene i Samfunnsøkonomen nr 9/2008. Beregningene viser at Norge samlet sett kan komme til å tjene på internasjonale tiltak mot CO ₂-utslipp.

Lav CO ₂-pris

Forskerne har studert en internasjonal klimaavtale med en forholdsvis lav global pris på CO ₂, stigende lineært fra 13 USD per tonn i 2013 til 50 USD per tonn i 2050. En årsak til at man kan få en CO ₂-pris på dette nivået, er at prisen skal implementeres over hele verden, inklusive alle u-land, allerede fra og med 2013.

Økt naturgassetterspørsel

I tillegg regner forskerne med at en klimaavtale vil gi økt etterspørsel etter naturgass, fordi kull og olje er mer CO ₂-intensive energikilder. Beregningene tilsier at prisen til naturgassprodusenter kan øke med over 20 prosent. Mot 2050 kan Norge som naturgassprodusent komme til å tjene opp mot 10 milliarder USD ekstra hvert år.

Begrenset fall i oljepris

Samtidig kan OPEC som følge av klimaavtalen finne det lønnsomt å redusere sin produksjon for å sikre omtrent den samme prisen på olje som man ville hatt også uten en klimaavtale. Dessuten slår en pris på CO ₂ langt sterkere inn i kullprisen enn i oljeprisen, både fordi kull er mer karbonholdig enn olje, men også fordi olje i utgangspunktet representerer vesentlig dyrere energi enn kull. Dermed vil et prispåslag som står i forhold til CO ₂-innholdet slå mindre ut på sluttbrukerprisen på olje enn på kull, i relative termer.

Utelukker ikke regimeskifte

Beregningene indikerer at en såpass moderat pris på CO ₂ som forskerne her legger til grunn langt fra er sterk nok lut dersom man ønsker å stabilisere eller redusere globale utslipp. På den annen side presiserer forskerne kan en slik CO ₂-pris kan komme til å utløse regimeskifter i energimarkedene og gi effekter som modellberegningene ikke fanger opp. Det er for eksempel ikke tatt hensyn til at karbonfangst og lagring kan bli kommersielt lønnsomt når CO ₂-prisen overstiger et visst nivå Aune og Holtsmarks analyse ignorerer karbonfangst og lagring fordi det er knyttet stor usikkerhet til lønnsomheten, omfanget av tilgjengelig og velegnede geologiske formasjoner for lagring av CO ₂ og metodens sikkerhet. Videre er det usikkert i hvilken grad en klimaavtale vil gi økte investeringer i kraftproduksjon basert på fornybare kilder, som vind- og solkraft. Dette vil kunne dempe etterspørselen etter naturgass til kraftproduksjon, og dermed redusere lønnsomheten i produksjon av naturgass.