Utslippskutt kan koste Norge 5 milliarder kroner i året
Publisert:
En samlet reduksjon på 12 millioner tonn CO 2-ekvivalenter eksklusiv opptak i skog kan nås ved en felles utslippspris for alle klimautslippskilder på om lag 1500 kroner per tonn CO 2-ekvivalenter i 2020. Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden ved en slik politikk er beregnet til 5 milliarder kroner.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet kostnader og makroøkonomiske virkninger av å nå målene i Klimakur 2020s mandat.
Makroanalysen legger til grunn et mål om å redusere de nasjonale utslippene i 2020 med 12 millioner tonn CO
2-ekvivalenter eksklusiv opptak i skog. Dette tilsvarer en reduksjon på 20 prosent fra referansebanen.
Helhetlig, s
ektorovergripende analyse
SSBs makroøkonomiske beregninger gjøres ved hjelp av en empirisk basert, generell likevektsmodell for hele økonomien. Beregningene
dekker hele økonomien og gir utfyllende informasjon i forhold til de sektoranalysene som er en del av Klimakur. Makroanalysen
tar hensyn til ringvirkninger i økonomien og samspillet mellom effekter i enkeltnæringer og på tvers av tiltak. Den inkluderer
en rekke teknologiske tiltak som kan tenkes å bli utløst. I tillegg viser den endringer i aktivitetsnivå og forbruk, noe som
ikke kommer med i sektoranalysene.
Hovedresultater
En samlet reduksjon på 12 millioner tonn CO
2-ekvivalenter eksklusiv opptak i skog nås ifølge beregningen ved en utslippspris for alle klimautslippskilder på om lag 1500
kroner per tonn CO
2-ekvivalenter i 2020 (målt i 2004-kroner). Dette er den prisen alle utslippskilder i Norge blir stilt overfor. Den samfunnsøkonomiske
årlige kostnaden ved å nå det innenlandske utslippsmålet på denne måten er beregnet til om lag 5 milliarder kroner. I tillegg
til det nasjonale målet er det tatt hensyn til at Norge har internasjonale forpliktelser i EUs kvotemarked og gjennom Kyoto-avtalen,
samt myndighetenes mål om globale bidrag.
Teknologitiltak og aktivitetsreduksjoner får ned utslipp
Utslippsreduksjonene som oppnås i næringslivet skjer både ved investeringer i nye, klimavennlige teknologier og ved at virksomheter
trappes ned. Husholdningene velger en forbrukssammensetning med mindre utslipp og investerer i nye kjøretøyteknologier. Alt
i alt står nye teknologivalg for om lag halvparten av utslippsreduksjonene. Dette gjelder først og fremst tiltak innenfor
prosessindustri, petroleumsvirksomhet og transport. Aktivitetsreduksjoner forklarer resten av utslippsreduksjonene. De største
nedtrappingene finner sted innenfor prosessindustrien.
De samfunnsøkonomiske kostnadene kan dobles
Hele prosessindustrien vil i 2020 være omfattet av EUs kvotemarkedssystem og være kvotepliktig. Det samme gjelder petroleumssektoren.
Prisen på CO
2-kvoter i dette markedet i 2020 er anslått til rundt 350 kroner per tonn CO
2-ekvivalenter, altså klart under den prisen som alle sektorer blir stilt overfor i alternativet nevnt ovenfor. Det er også
gjort en analyse av å oppnå det innenlandske utslippsmålet der kvotepliktig sektor skjermes for prisøkning utover kvoteprisen.
Da reduseres utslippene i kvotepliktig sektor med om lag 3 millioner tonn CO
2-ekvivalenter mot vel 8 millioner tonn CO
2-ekvivalenter i tilfellet med lik utslippspris i hele økonomien. Reduksjoner på hele 9 millioner tonn CO
2-ekvivalenter må da tas i øvrige sektorer om målet om samlet innenlandsk utslippsreduksjon skal nås. Den nødvendige utslippsprisen
overfor ikke-kvotepliktig sektor i dette alternativet beregnes til om lag 3400 kroner/tonn CO
2-ekvivalenter. En slik differensiert klimapolitikk mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige kilder sørger ikke for at de
billigste tiltakene blir utløst, og de samfunnsøkonomiske kostnadene dobles, til rundt 10 milliarder kroner årlig.
Modellberegningene som er utført tar ikke hensyn til omstilingskostnader som kan følge av endringer i næringsstrukturen i
de ulike politikkalternativene. Analysene har heller ikke forsøkt å anslå effekter på globale utslipp av norsk virkemiddelbruk.
SSB har også kommet med
egen rapport basert på Klimakur-arbeidet.
|
Mer om Klimakur
|