Forskning i SSB: Historikk
Statistisk sentralbyrå er ett av få statistikkbyråer i verden med en egen forskningsavdeling. Avdelingen ble etablert i 1950. De første årene preget nasjonalregnskapet virksomheten. Senere ble makroøkonomisk modellutvikling en sentral del. Etter hvert også analyser av demografi og levekår, ressursregnskap og energi- og miljøøkonomi, mikroøkonometri og utvikling av mikrosimuleringsmetoder. Det utføres vel 100 forskningsårsverk i Statistisk sentralbyrå.
Statistisk sentralbyrås (SSB) første administrerende direktør, Anders N. Kiær (1876-1913) var aktivt involvert i internasjonalt statistikksamarbeid og en foregangsfigur innen representative utvalg, spesielt innen inntektsstatistikk. I sine første år var SSBs forskningsaktivitet beskjeden og hovedsakelig knyttet til analyser av data fra folketellinger og inntektsstatistikk. Etter århundreskiftet ble statistiske undersøkelser innen levekår- og fattigdomsforskning et viktig forskningsområde. Etter første verdenskrig startet SSBs med utgivelser av økonomiske analyser.
En egen forskningsavdeling ble ikke opprettet før i 1950. I årene før 1950 ble det arbeidet iherdig for å etablere et nasjonalregnskap basert på produksjonsstatistikk. Det banebrytende arbeidet som ble utført i denne perioden skulle senere danne grunnlaget for makroøkonomiske modeller og andre planleggingsverktøy. Systemet for et nasjonalregnskap ble fullført tidlig på 1950-tallet, og var på den tiden ett av svært får nasjonalregnskap med integrerte årlige tilgangs-/anvendelsestabeller, eller kryssløpstabeller.
I løpet av 1950-årene ble forskningen utvidet med skatteanalyser, månedlige og årlige konjunkturanalyser, samt andre forskningsaktiviteter for å forbedre metodene for økonomisk planlegging. Da det nærmet seg slutten av tiåret ble SSBs første makroøkonomiske modell, MODIS I, lansert som en enkel tilgangs-/anvendelsesmodell. Den var svært omfattende, datidens databegrensninger tatt i betraktning.
På 1960- og 1970-tallet ble flere modeller i MODIS-familien utviklet og tatt i bruk av Finansdepartementet. I tillegg ble anvendte generelle likevektsmodeller (MSG) et viktig forskningsområde. 1960-årene markerer også begynnelsen for databaserte skattemodeller, hovedsakelig utviklet for Finansdepartementet og Stortinget. Rundt 1980 ble en ny type makroøkonomiske modeller utviklet (KVARTS / MODAG).
På 1970-tallet ble regnskap for naturressurser samt energiøkonomi nye forskningsområder, etterfulgt av petroleumsøkonomi på 1980-tallet. I 1980-årene så vel som i dag, legges det stor vekt på å utvikle mikrosimuleringsmodeller ved å kombinere fremskritt innen datateknologi, økonometriske metoder og datatilgjengelighet. Slike modeller er nyttige verktøy i analyser av samfunnsendringer grunnet demografiske endringer, økonomisk vekst og myndighetenes politikk.
Forskningsavdelingen viderefører en 100-årig forskningstradisjon i SSB.