Beskjedne nasjonale ringvirkninger av økt petroleumsaktivitet i noen nordområder

Det viser rapporten Ringvirkninger av petroleumsaktivitet i nordområder av Torbjørn Eika, Joakim Prestmo og Ådne Cappelen. De har gjennomført beregninger for å belyse hvordan norsk økonomi som helhet påvirkes av ulike scenarioer for petroleumsaktivitet i de tre nevnte geografiske områder i nord i perioden 2014-2045. Fokus er på ringvirkningene av selve aktiviteten. Studien tar ikke hensyn til virkninger fra bruk av det offentliges økte inntekter som følger av den økte utvinningen

Slik ble virkningene beregnet:

Virkningene som beregnes er effektene av at det blir aktivitet i et av de aktuelle nordområdene, i forhold til en situasjon hvor denne aktiviteten ikke settes i gang. Dette kan betraktes som en studie av hvordan norsk økonomi påvirkes av en beslutning om å sette i gang med leting som etterfølges av en utbygging av de økonomisk drivverdige funnene. Beregningene er gjennomført med hjelp av SSBs makroøkonometriske modell MODAG. Usikkerheten knyttet til ressursmengden behandles ved at det for hvert av områdene beregnes virkninger av et optimistisk og et pessimistisk scenario. Disse er bygget opp av Oljedirektoratet.

Hvorfor beskjedne nasjonale virkninger?

Forskerne studerer først og fremst den forventede direkte sysselsettingen i utvinningsnæringen, og ringvirkninger av etterspørselen i form av investeringsvarer og produkt¬innsats. De kommer frem til at petroleumsvirksomhet i disse nordområdene vil påvirke norsk økonomi i relativt beskjeden grad. Selv i de optimistiske scenarioene vil aktiviteten i de tre aktuelle områdene ikke bli veldig stor i forhold til det en venter av samlet aktivitet i petroleumsvirksomheten eller i økonomien som helhet. Petroleumsaktiviteten vil også bidra til at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes noe. Dermed vil en større del av vår etterspørsel bli dekket av importerte varer og tjenester og vår eksport blir noe lavere enn det den ellers hadde vært.

Størst virkning i utbyggingsfasen

Virkningen på økonomien er klart størst i utbyggingsfasen. Dette er fordi etter¬spørselen knyttet til både leting og drift er langt mer beskjeden. Virkningene i driftsfasen dempes klart av den stimulerende effekten aktiviteten har hatt i tidligere faser ved at den kostnadsmessige konkurranseevne er svekket. I scenarioer med beskjeden etterspørsel og utvinningsaktivitet kan sysselsettingen i perioder sågar bli lavere enn uten den aktuelle petroleumsaktiviteten.

Scenarioer for det nordøstlige Norskehavet

I de to scenarioene med lavt og høyt nivå på petroleumsaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet, øker den samlede årlige sysselsettingen i Norge på det meste med henholdsvis 3 000 og 10 000 personer i forhold til referansebanen. I gjennomsnitt for perioden 2014-2045 er økningen 800 personer med et lavt aktivitetsnivå og 2 300 personer med høyt aktivitetsnivå. BNP utenom utvinning vil i perioden 2014-2045 i gjennomsnitt øke med henholdsvis 1,5 og 4,3 milliarder 2009-kroner årlig i de to alternativene.

Scenarioer for Barentshavet

Scenarioene for petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst gir en økning i samlet sysselsetting med mellom 2 500 og 4 800 personer på det meste. Som gjennomsnitt i perioden 2017-2045 er økningen 500 personer med et lavt aktivitetsnivå og 1 200 personer med høyt aktivitetsnivå.

Scenarioer for Jan Mayen

I de to scenarioene med lavt og høyt nivå på petroleumsaktiviteten rundt Jan Mayen, øker den samlede årlige sysselsettingen i Norge på det meste med hen¬holdsvis 2 000 og 3 800 personer. I gjennomsnitt for perioden 2017-2041 med lavt aktivitetsnivå er økningen 500 personer. Med et høyt aktivitetsnivå er det lagt til grunn en litt lenger produksjonsperiode og den gjennomsnittlige økningen i perioden 2017-2045 er beregnet til 1 000 personer.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Olje- og energidepartementet.

Les hele rapporten Ringvirkninger av petroleumsaktivitet i nordområder - Norskehavet, Jan Mayen og Barentshavet